Viten

Forskning på barn som vokser opp uten far, forteller oss ikke sannheten om å vokse opp uten far | Simen Gaure

Forskningen om faderløse gutter er tvetydig.

Det ser ikke ut til å ha noen støtte i forskning hvorvidt staten bør eller ikke bør finansiere befruktning av enslige kvinner, skriver Simen Gaure. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

  • Simen Gaure
    Forsker, Frischsenteret
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Tidlig i april skulle Høyres landsmøte ta stilling til eggdonasjon og offentlig bekostet befruktning av enslige kvinner. I den forbindelse var det litt debatt om forskning på gutter som vokser opp uten far.

Noe forskning viser at det går hardt utover barna. De har blant annet lettere for å bli voldelige og kriminelle, mens annen forskning viser at det ikke gjør noe fra eller til. Forskning har en tendens til å vise både det ene og det andre, men hvorfor er det sånn?

Simen Gaure er forsker ved Frischsenteret og Uviten-spaltist i Aftenposten Foto: Morten Uglum

Uetiske eksperimenter

Det første man legger merke til, er at langt de fleste hverken blir kriminelle eller voldelige, far eller ei.

Så forskningsspørsmålet må altså være om fravær av far øker sannsynligheten for at det går galt med noen sønner, ikke om det helt sikkert gjør det.

Det er her problemene begynner. Dette kunne man kanskje funnet ut av ved å fjerne fedre tilfeldig fra noen før de ble født og sammenligne utfallet for sønnene med noen som ikke hadde fått fjernet faren.

Men slike eksperimenter er uetiske. Dessuten ville slumpmessig fjerning av far muligens påvirke mor, noe som igjen kunne påvirke oppvekstforholdene uten at det direkte ville ha med fravær av far å gjøre. Så hvordan finner man da ut av det?

Les også

Er forskjeller i IQ, kriminalitet og kreft mellom befolkningsgrupper forbudt kunnskap? | Atle Fretheim

Arv eller miljø

Samfunnsforskningen må her ta til takke med dem som har vokst opp uten far av andre grunner enn tilfeldige, og sammenligne med dem som har vokst opp med far.

Men da er det ikke bare nærvær av far som utgjør forskjellen. Det er en rekke mulige årsaker til at noen vokser opp uten far. Disse tingene kan også påvirke barnet direkte, uansett fraværende far.

For eksempel kan en eller begge foreldre ha problemer med stabile menneskelige relasjoner, og det er grunnen til fravær av far. Det overføres også på barna og gir økt forekomst av dubiøs adferd, enten det skyldes arv eller miljø. Eller man kan se på kvinner som har adoptert barn eller kjøpt sæd, egg, barn eller lignende i utlandet, og sammenligne med par med barn.

Slik handel er en omfattende prosess, så disse likekjønnede parene er antagelig langt mer ressurssterke enn gjennomsnittet, også på måter man ikke lett kan observere. Det vil også påvirke barna. Så igjen har man forhold som ikke direkte har med fravær av far å gjøre.

Les også

Debatt: Det går bra med surrogatibarna | Anne Inger Helmen Borge

Er far årsakseffekt?

Avhengig av utvalget av foresatte man får ved forskjellige forskningsdesign, vil man kunne finne ymse sammenhenger mellom oppvekst uten far og diverse livsutfall. Men man vet ikke om det skyldes det skjeve utvalget, eller om fraværende far er en årsakseffekt i seg selv. Og dette kan ikke avgjøres uten bedre metoder.

Sammenhengene man finner, trenger altså ikke å ha noe med far å gjøre, men likevel er det mulig å dikte fedre inn ved hjelp av ideologi. Med en lovendring kan man få et helt annet utvalg av mødre og fedre med faderløse sønner, og det er slett ingen grunn til å tro at forskningsresultatene vil være relevante for disse.

Sagt på en annen måte: Det ser ikke ut til å ha noen støtte i forskning hvorvidt staten bør eller ikke bør finansiere befruktning av enslige kvinner. Det er et fordelings- og verdispørsmål og bør behandles som det, ikke som et empirisk forskningsspørsmål.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Familiepolitikk
  2. Eggdonasjon
  3. Uviten
  4. Familie
  5. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    En gåtefull alkoholpreken: Bør vordende fedre egentlig unngå alkohol?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Ja, vi kan stole på forskningen. Amming gir viktige helsegevinster

  3. VITEN
    Publisert:

    VG-måling omtalt som «babbel». Da kan vi gjennomgå litt elementær statistikk.

  4. VITEN
    Publisert:

    Deler av psykologifaget har problemer med evolusjonsteorien

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Er det forskjell på grusom faenskap og det vi påfører hverandre fordi vi ikke vet bedre?

  6. VITEN
    Publisert:

    Norske kvinner blør mer under fødsel enn tidligere