Viten

Full jubel for sildepille mot psoriasis. Litt tidlig? | Atle Fretheim

Lovende resultater gir nytt håp til folk med psoriasis – og for næringslivet. Hvorfor ikke slippe jubelen helt løs?

I en ny studie skal det ha gått klart bedre med de 30 pasientene som fikk kapsler med silderognekstrakt enn med de 30 som fikk narrekapsler (placebo). Nå iverksettes en ny studie med nesten ti ganger så mange pasienter. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det er en vrien balansegang: Vi burde heie og klappe når norske firmaer og forskningsmiljøer gjennomfører studier av en ny behandling og får oppsiktsvekkende gode resultater. Innsatsen til forskerne og investorene kan gi syke mennesker et bedre liv og bidra til at norsk økonomi får flere bein å stå på.

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat

Samtidig er det god grunn til å møte banebrytende resultater med en viss porsjon skepsis. Særlig når det er snakk om én liten studie med få deltagere, som ofte er tilfelle. Gode resultater skal naturligvis feires, men med måte.

Heiarop i mediene

Ett eksempel er en ny studie av silderogn for behandling av psoriasis. Studien har fått mye oppmerksomhet med heiarop-preg i mediene. Og det er ikke så rart, for det skal ha gått klart bedre med de 30 pasientene som fikk kapsler med silderognekstrakt enn med de 30 som fikk narrekapsler (placebo).

Selskapet bak pillen har så stor tro på silderognkapslene at de planlegger å bygge en helt ny fabrikk. De begeistrede forskerne forteller at resultatene var som å feire 17. mai og alle andre høytidsdager på en gang! Det er lett å forstå.

Studien fører likevel ikke til at norske hudleger anbefaler silderogn mot psoriasis. Ei heller at det offentlige dekker utgiftene til slik behandling.

For å få godkjenning som legemiddel kreves nemlig mer dokumentasjon enn gode resultater i én liten studie, og uten slik godkjenning er det heller ikke tillatt å markedsføre kapslene som en behandling som hjelper mot psoriasis.

Kan skyldes ren slump

Det er flere grunner til å være kritisk til små studier. Én er at resultatet kan skyldes ren slump – det at flere ble friske i den ene gruppen, kan ha vært en tilfeldighet. En annen er at små studier med nedslående resultater lettere kan havne i skrivebordsskuffen og bli liggende der, mens små studier med positive resultater i større grad blir publisert.

I praksis viser det seg at oppløftende resultater fra små studier har en tendens til å bli avkreftet når det gjøres større studier.

Ett ferskt eksempel er legemiddelet rituximab for behandling av CSF/ME. Det var stor optimisme knyttet til denne behandlingen etter at en studie med 30 deltagere viste at det gikk klart bedre med pasientene som fikk legemiddelet. Dette inspirerte forskerne til å gå i gang med en større studie. Samtidig var de nøye med å understreke at det var for tidlig å tilby behandlingen for CFS/ME-pasienter. Dessverre viste resultatene fra den større studien at rituximab neppe er til hjelp for pasienter med CSF/ME likevel.

Ny, stor silderognstudie

Selskapet bak silderognkapselene tar nå neste skritt for å kunne oppfylle drømmen om en plass på det lukrative internasjonale legemiddelmarkedet: De iverksetter en ny studie med nesten ti ganger så mange pasienter.

For å få kapslene godkjent som legemiddel må de følge strenge retningslinjer for gjennomføring av slike studier, ikke minst for å sikre at resultatene ikke blir påvirket av deres egne økonomiske interesser.

Så blir det spennende å se om de lovende resultatene blir bekreftet. Og om selskapet i mellomtiden klarer å motstå fristelsen til å reklamere for silderogn mot psoriasis!

Atle Fretheim er leder av Senter for informerte helsebeslutninger, Folkehelseinstituttet.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Kanskje vil også disse sakene interessere deg?

  1. Les også

    A-magasinet: Hva skjer når kroppen angriper seg selv?

  2. Les også

    Si ;D: Kronisk syke må få plass på TV-skjermen, mener Aurora Kobernus

  3. Les også

    Atle Fretheim: Medisin mot depresjon: Studiene er for små, for få og for kortvarige

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskning og vitenskap
  3. Viten
  4. Sykdom

Relevante artikler

  1. VITEN

    Nye kreftmedisiner med uviss effekt

  2. VITEN

    C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi?

  3. VITEN

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  4. NORGE

    Miljødirektoratet hastebehandlet søknad. Nå åpnes det for at 20 kreftpasienter kan delta i studie likevel.

  5. NORGE

    Mindre effekt ventes i Norge etter lovende legemiddelfunn for korona i britisk studie

  6. VITEN

    Lesjonene mine er hypodense. Dør jeg nå?