Viten

Psykologiforskning gjelder bare for noen få mennesker | Nina Kristiansen

Sterk kritikk av allmenngyldigheten til forskning i psykologi.

Forskere har studert for få typer mennesker, lyder kritikken mot psykologifaget. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Psykologi er populært. Vi er fascinert av denne vitenskapen som gir innblikk i menneskesinnet. Hvorfor tenker og handler vi som vi gjør? Hva er gunstig adferd på jobb og i parforhold? Hvordan kan sykdom og skader på sinnet leges? Men nå får psykologiforskningen alvorlige skudd for baugen.

Nina Kristiansen er redaktør i Forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

100 studier på nytt

Det første store skuddet kom for tre år siden da noen psykologiforskere gjorde 100 studier på nytt for å sjekke om resultatene ble de samme. Det ble de ikke: Bare 39 studier fikk samme resultat andre gang. Dette utløste harde, faglige debatter. Ikke nøyaktig nok gjentagelse av studiene, mener noen. Mye av den psykologiske forskningen holder ikke mål, mener andre.

Nå kommer ny kritikk, også denne gangen fra sine egne.

Et spesialnummer av tidsskriftet PNAS er viet til en annen type svakhet i psykologiforskningen. Kritikken går ut på at forskere gjennom fagets historie har studert en viss type mennesker, som de så utgir for å representere alle. Det gjør at forskningen slett ikke kan si noe allmenngyldig om det menneskelige sinn og adferd, ifølge kritikerne.

Les også

Simen Gaure: Deler av psykologifaget har problemer med evolusjonsteorien

Europa og USA dominerer

Nitti prosent av deltagerne i psykologistudier kommer fra Europa og USA, men de utgjør bare 18 prosent av verdens befolkning, ifølge en av kritikerne, Michael D. Gurven, i et skriv fra University of California Santa Barbara. Han peker på at forskere i psykologi dessuten henter inn studenter som deltagere i studiene sine. Disse hvite, urbane ungdommene er ikke engang representative for befolkningen i sitt eget land, mener Gurven.

Tre opptellinger fra 2008, 2014 og 2017 viser samme tendens. Ikke bare er det en svært liten andel av verdens befolkning som utgjør det menneskelige materialet i psykologiforskningen, det er også en liten andel av den vestlige befolkningen.

Tre psykologiforskere skriver i sin artikkel i PNAS at problemet dessverre ikke stopper der. Da de gikk gjennom et utvalg psykologistudier i sin opptelling, fant de at mer enn 72 prosent manglet informasjon om utvalget av deltagere. Mer enn 80 prosent av studiene hadde ingen analyse av kjønns- eller kulturforskjeller og hva slike forskjeller kunne bety for resultatene og generaliseringen av dem.

Les også

Kjent eksperiment avslørt som skuespill. Nå må lærebøkene skrives om

Vestlige, rike demokratier

Kunnskapen om mennesket som kommer ut av psykologiforskning er dermed bare gyldig for noen av dem som bor i vestlige, rike demokratier. Men forskerne fremstiller for ofte resultatene sine som innsikt i alle menneskers tanker og adferd, hevder kritikerne i PNAS.

Flere av dem vil forkaste mye av den tidligere forskningen, fordi resultatene ikke er gyldige på tvers av land, befolkningsgrupper, samfunnslag og kulturer.

Psykologiprofessor Heidi Keller oppfordrer i sin artikkel: Forskere i psykologi må ta innover seg mangfoldet i menneskeheten. Først når de tar mangfoldet på alvor, blir forskningen bedre og kan brukes til å bedre folks liv.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Psykologi
  2. Uviten
  3. Debatt
  4. Forskning og vitenskap
  5. Viten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Mannlige søkere får tilleggspoeng ved psykologiutdanning

  2. VITEN

    Forskere har funnet to bakterier som forekommer hos deprimerte

  3. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt

  4. VITEN

    Hvilken risiko utgjør underliggende sykdommer blant voksne med covid-19?

  5. VITEN

    70 prosent er for lite fysisk aktive. Hvordan påvirker pandemien dette?

  6. VITEN

    NRK, er Tetris virkelig en kur mot posttraumatiske minner?