Viten

Frykten for at vanlig edelgran skal ødelegge norsk natur, er overdrevet

Vanlig edelgran er ansett som en trussel, men her svikter den norske svartelisten.

Eksperter mener vanlig edelgran truer stedegne planteslag ved å forandre naturlige livsmiljøer og øke skyggeforholdene. Foto: Ulrika Ridbäck

  • Ulrika Ridbäck
    Stipendiat, Fakultet for Landskap og Samfunn, NMBU
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vanlig edelgran (Abies alba) er et introdusert svartelistet treslag som eksperter mener kan forårsake omfattende skader på dyr og planter i norsk natur.

På norsk svarteliste finnes flere introduserte planteslag som eksperter mener utgjør høy eller svært høy trussel mot stedegne planter og dyr, det vil si arter som finnes naturlig i Norge.

Til tross for at vanlig edelgran er et svært populært treslag for kommersielt bruk, er den samtidig sett på som skadelig, da den i vill tilstand forventes å kunne forandre naturlige omgivelser til dyr og planter som hører hjemme i Norge.

Ulrika Ridbäck er stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forsker på introduserte plantearter. Foto: Gisle Bjørneby

Et treslag for eliten

Vanlig edelgran har sin opprinnelse i sentraleuropeiske fjellområder og ble introdusert til Norge som skogtre første halvdel av 1700-tallet.

Omtrent samtidig begynte en ny trend og hunger etter nye planteslag i private parker og hager, der import og bruk av planter var en viktig del.

Den norske eliten, som den gangen først og fremst besto av akademikere, rådmenn, handelsmenn og prester, spilte en viktig rolle for etterspørselen av introduserte planter.

Velstående norske handelsmenn skapte hager med inflytelse fra Europa, der nye planteslag fra utlandet kunne tilby mer variasjon og mangfold enn det som fantes i norsk natur.

Interessen for vanlig edelgran som prydtre økte i løpet av 1800-tallet. Selv om interessen har roet seg litt ned, så er vanlig edelgran fortsatt det mest populære treslaget som juletre i Norge.

Vanlig edelgran har sin opprinnelse i sentraleuropa, som her i Pyreneene i Frankrike. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Forsinket naturlig immigrant

Ifølge nåværende kriterier for hva som defineres som en fremmed art, så omfatter det planteslag som er blitt introdusert i år 1800 eller senere.

Selv om vanlig edelgran ble introdusert tidligere enn det, mener ekspertene at den ikke har klart å etablere seg naturlig uten hjelp fra mennesker før år 1800.

Les også

Aggressiv blindpassasjer truer norske blåbær

Men hvor riktig er det å la et årstall sette grensen for hva som ikke er en stedegen art? Dersom man ser langt tilbake i tiden, kunne vanlig edelgran potensielt ha etablert seg naturlig i Norge etter siste istid, hvis ikke veien fra Alpene til Nord-Europa hadde blitt blokkert av de første bøndene i Europa under den yngre steinalderen for 5 000 år siden.

Denne blokkeringen førte til en langsommere og begrenset naturlig spredning. I tillegg har vanlig edelgran relativt tunge frø. Hvis det er lite vind og frøene ikke blir spist eller havner i pelsen på dyr, så kommer de ikke langt unna modertreet.

Edelgranen har vært brukt som prydtre i lang tid og er fremdeles et populært valg som juletre i norske hjem. Nålene vil vanlig edelgran er mørkegrønne og har to hvite bånd på den ene siden. Foto: Ulrika Ridbäck

Et forvaltningsproblem

I gamle hage- og parkanlegg er det ofte noen få eksemplarer igjen av vanlig edelgran. Flere enn det var ikke ønsket, og dermed ble spredningen begrenset av gartneren.

Gjennom eksperimentell skogbruksplanting med mange trær, som var en vanlig måte å prøve ut hvilke treslag som egnet seg i norsk klima, har vanlig edelgran klart å etablere seg naturlig.

Norsk svarteliste fokuserer på trusselen av invaderende planter når de har blitt etablert i stort antall.

Edelgranen har lang levetid og kan bli inntil 40 meter høyt. Denne, fra Austråttlunden på Ørland, er sannsynligvis plantet før århundreskriftet 1900. Foto: Ulrika Ridbäck

Men studier viser at i vernet kultur- og naturlandskap med enkelte individer, er trusselen veldig liten på grunn av omfattende vedlikehold, noe som viser hvorfor forvaltning spiller en viktig rolle.

Slik det er nå vurderes fremmede treslag generelt for hele Norge og tar ikke hensyn til forvaltning, vedlikehold og kulturelt bruk av områder med introduserte treslag.

Les også

Trær ammer ungene og snakker sammen

På grunn av et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for mange planteslag, svikter svartelisten.

Vanlig edelgran er for tiden sett på som fremmed, men det finnes for lite kunnskap som støtter at den skal være så skadelig som forventet, og på hvilken måte den faktisk påvirker sine omgivelser.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Natur
  2. Viten
  3. Skogvern
  4. Landbruk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen betaler for planting av den samme typen trær som de bruker millioner på å fjerne

  2. NORGE

    Se opp for villvin, vrifuru og sølvtvetann

  3. BOLIG

    Har du forbudte planter eller risikoplanter i hagen? Som hageeier har du et visst ansvar.

  4. A-MAGASINET

    Det japanske kirsebærtreet du planter i hagen din, inneholder tusen insekter. De er en trussel mot norsk natur.

  5. VITEN

    Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser

  6. VITEN

    Villsvin i Norge – hva nå?