Viten

Gøyale gentester går på personvernet løs | Marit Simonsen

Et av de mest populære gentestselskapene har delt genbanken sin med amerikanske FBI. Det har konsekvenser også for oss som ikke deltar.

Stadig flere bruker kommersielle DNA-tester for å finne ut mer om sine egne gener og om familiens opphav. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Marit Simonsen
    Marit Simonsen
    Vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.


Et lite stryk i kinnet med en vattpinne, en konvolutt i posten, og et vell av kunnskap og informasjon om deg og ditt opphav er blitt til. Stadig flere bruker kommersielle DNA-tester for å finne ut mer om sine egne gener og om familiens opphav.

Trolig har flere tusen nordmenn sendt sitt genmateriale til internasjonale tilbydere av slike gentester. De fleste avdekker slektskap, men noen avleser gener knyttet til helse og sykdom.

Marit Simonsen er vitenskapsskribent, redaktør i Store norske leksikon og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Arnfinn Pettersen

Delte genetisk informasjon

I forrige uke ble det også kjent at en stor amerikansk base med mange europeiske brukere har delt genetisk informasjon med FBI. Det har store konsekvenser, også for dem som ikke selv har sendt inn sitt DNA.

Gentestene bruker utbredt og etablert teknologi. Hvert menneske (med unntak av eneggede tvillinger) har unikt DNA. Mange strekk på DNA-tråden er enkle å sammenligne for å kunne vurdere slektskap mellom mennesker. Hvis et barn har trekk A og B, mor kun har A, og far ikke har B, er det sannsynlig at trekket kommer fra en annen.

Det finnes mange historier om familier som er sårede, utvidet eller omkalfatret etter slike tester. Familiehemmelighetene går ikke like lett i graven nå som før.

Les også

Gentester kan skape stress og uro. Men de kan også avdekke sykdomsrisiko. Hva gjør vi med dem?

Kan gi oppvekkere

Litt bredere sett sammenligner man også hver innsenders DNA med varianter som det er kjent at er utbredt i noen populasjoner. Slik kan man for eksempel spore en slekts tusenårige vandringer gjennom Sentral-Asia, Europa, Sverige og til Finnskogen. Disse testene brukes ofte for å stille nysgjerrighetens kløe, men kan også gi oppvekkere om eget opphav.

Begge typer tester er avhengige av å ha noe å sammenligne ditt arvemateriale med. Jo flere som sender inn, jo mer presise blir svarene, jo flere slektninger finner du. Jo mer som vites om slekten din, jo mer vites om deg.

Les også

Ville du ha gentestet barnet ditt?

Seriemorder ble tatt

I forrige uke ble det kjent at FamilyTreeDNA, et av de mest brukte selskapene blant europeere, deler sine genbanker med amerikansk etterretning, FBI. Så lenge man ikke selv har sendt inn prøver, skulle man kanskje tro at privatlivets fred er bevart. Så enkelt er det dessverre ikke.

I fjor ble seriemorderen kalt «Golden State Killer» identifisert ved å laste opp DNA-spor fra ham til en åpen genbase. Han hadde fornuftig nok aldri lastet opp DNA selv, men nok slektninger fantes i basen til at han kunne sirkles inn fra offentlige slektsregistre.

Seriemorderen Joseph James DeAngelo (72) kalt «Golden State Killer» ble avslørt av DNA-spor fordi slektninger av ham fantes i offentlige slektsregistre. Foto: Jose Luis Villegas / TT NYHETSBYRÅN

Du etterlater deg DNA-spor nesten overalt hvor du ferdes, i form av hår, spytt og hudceller. Du har rett til å bestemme over egne personopplysninger, men i praksis ligger de altså og slenger rundt. Foreløpig holder slektsforskerne seg stort sett unna medisinsk genetikk.

Men jo mer utbredt testene blir, jo mer sannsynlig er det at det blir koblet.


Slektskap og helseopplysninger blir mulig å knytte til individet jo flere som laster opp sitt genmateriale. Vi deler alle egenskaper med slekten vår. Hvis slekten deler det videre, er det lite du selv kan gjøre med det.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Forskning og vitenskap
  3. Debatt
  4. DNA
  5. Genetikk
  6. Viten

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Nordmenn er blant verdens ivrigste brukere av genetiske selvtester. Men kan vi stole på svarene vi får?

  2. VITEN

    Foreldrene til Tut-ankh-Amon var søsken. DNA-prøver kan gi svar om nye mumiefunn

  3. SPREK

    Kari (39) ville få maks ut av treningen. En gentest ble løsningen.

  4. KRONIKK

    Gentest kan gi unødig angst, falsk trygghet og DNA på avveier

  5. VITEN

    Hvordan best teste for korona?

  6. MENINGER

    Kan vi utelukke at koronaviruset stammer fra laboratoriet? Nei, ikke ennå.