Viten

Når enighet blir feil | Simen Gaure

Det er ikke alltid enstemmighet og overveldende beviser er et gode. Gamle rettsregler analyseres med nye metoder.

Hvis alle peker ut den samme gjerningsmannen i en vitnekonfrontasjon og er sikre, er det en viss grunn til å være på vakt, mener forskere. Folk husker ikke alltid så veldig godt, så det kan hende det er noe annet som gjør at de peker ut den samme. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Simen Gaure
    forsker, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Det fortelles at i antikkens jødiske lover var det en regel i rettssaker om at hvis alle dommerne var enige i en dødsdom, så ble den tiltalte frifunnet. Ideen var at det nok måtte være noe feil et sted hvis alle var enige. Fortellingen har jeg funnet i en ganske ny artikkel som kommer i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society A, «Too good to be true: when overwhelming evidence fails to convince», av Lachlan J. Gunn med flere.

Vitnekonfrontasjon

Gunns idé er at alle systemer har feil som man ikke kjenner til. Som eksempel bruker de vitnekonfrontasjon utført av politiet, hvor altså vitner skal peke ut gjerningsmannen blant flere andre. Hvis alle peker ut den samme og er sikre, er det en viss grunn til å være på vakt.

Folk husker ikke alltid så veldig godt, så det kan hende det er noe annet som gjør at de peker ut den samme. Kanskje han ser ut som en slubbert? Politiet er rimeligvis klare over slike problemer, men likevel kan det være vanskelig å ignorere at alle peker ut den samme.

Simen Gaure er forsker ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Morten Uglum

Falsk sikkerhet

Problemet her er at man blir sikrere og sikrere jo flere vitner man spør, men det kan være en falsk sikkerhet som skyldes at det er et problem med oppsettet av undersøkelsen. Statistisk sett er ikke lenger observasjonene uavhengige av hverandre, de henger sammen via problemet i oppsettet. Så det hjelper ikke nødvendigvis med et stort antall gjentagelser.

Forfatterne har flere eksempler på slike problemer, blant annet innen kryptografi, altså måten datamaskiner skjuler kommunikasjon på med for eksempel nettbanken. Igjen er det slik at svært små feil i systemer kan balle på seg og gi svært skjeve resultater. De prøver også å modellere den gamle jødiske domstolen Sanhedrins overlegninger. De finner med rimelige antagelser at med de vanlige 23 dommerne, er sannsynligheten svært liten for at alle skulle være enige, selv om den tiltalte skulle være skyldig.

Sannsynligheten for justismord synker betraktelig hvis man frikjenner når alle er enige om skyld.


100 prosent oppslutning

Forfatterne har et bredere siktemål enn vitnekonfrontasjoner. For eksempel har vitenskapelige undersøkelser et bredt repertoar for å unngå en del kjente feil, men hva hvis feilene er tilfeldige og ikke tatt høyde for? Eller er innført med vilje og skjult?

En av forfatterne, fysikeren Derek Abbott, er intervjuet av nettstedet phys.org. Han mener at slike problemer oppstår langt oftere og i flere sammenhenger enn det er vanlig å tro. Han nevner noen eksempler. Da Volkswagen jukset med testing av utslipp fra biler, burde alarmen gått når alle bilene var like gode, uavhengig av alder.

Et annet eksempel er diktaturer som avholder valg og får nær 100 prosent oppslutning. Et tredje eksempel er «Heilbronnfantomet», hvor drapsetterforskere fant det samme DNA-et på 15 åsteder i flere land i Europa. Det viste seg å være DNA fra en som jobbet på fabrikken hvor DNA-testutstyret ble laget.


Bør være på vakt

Det foreslås ingen generell løsning på slike problemer, annet enn at man bør være på vakt når kompliserte spørsmål avgjøres uten noen tvil. Aller helst bør man i en del tilfeller ha en øvre grense for hvor entydige svarene kan tillates å være, nettopp som i de gamle rettssakene.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Uviten
  3. Viten
  4. Debatt

Uviten

  1. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  2. VITEN

    En benk i Botanisk hage minner oss om at realfag ikke handler om personer og politikk.

  3. VITEN

    Det er politikerne som har reddet oss i pandemien, ikke forskningen

  4. VITEN

    Medieomtalen av barns psykiske helse er ikke alltid like pålitelig

  5. VITEN

    Skulle skrive om kjemifaget og kritiserte mangfold. Da ble det rabalder.

  6. VITEN

    Nå må fedmeforskerne tenke nytt