Viten

Har fulgt over 400 unge: Positive minner kan beskytte mot depresjon

Evnen til å huske positive hendelser på en detaljert måte kan minske ungdommers risiko for depresjon, viser ny forskning.

Studie viser at de ungdommene som husket positive, men ikke negative, opplevelser på en detaljert måte, hadde færre negative tanker om seg selv over tid og lavere nivåer av stresshormoner. Foto: Illustrasjonsfoto: Stein Bjørge

  • Adrian Dahl Askelund
    Student, profesjonsstudiet i psykologi, Universitet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Depresjon er den største årsaken til tap av funksjon blant ungdommer på verdensbasis. Det kan blant annet føre til frafall i skolen og stor lidelse for den enkelte. Til tross for økt tilgang på behandling i mange land har ikke forekomsten av depresjon sunket.

Dette tyder på at vi må fokusere mer på forebygging. Vi vet at depresjon har en større sannsynlighet for å komme tilbake igjen dersom man først har hatt det en gang. Derfor er det svært viktig å forebygge tidlig.

Adrian Dahl Askelund er student ved profesonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo, og har arbeidet med en studie som omhandler depresjon blant unge ved University of Cambridge.

En risikoperiode i livet

Det er økende enighet om at ungdomstiden er en viktig periode for forebygging. Forskning viser at de som er i risiko for et mer alvorlig forløp, ofte begynner å utvikle tegn på depresjon i løpet av ungdomsårene.

Hvorfor akkurat da? Puberteten er en risikoperiode hvor det skjer store endringer i hjernen og nivåer av stresshormoner. I tillegg skjer det store endringer sosialt, hvor det blir enda viktigere å oppnå status og vennskap.

Noen er mer sårbare på grunn av stress tidlig i livet, slik som vanskelige forhold hjemme eller tap av en nær person. Disse kan falle utenfor sosialt eller oppleve andre belastninger og vil være i større risiko for å utvikle depresjon.

  • Les også: Fysisk aktivitet beskytter mot depresjon hos barn


Høyere press enn før?

Det har vært mye oppmerksomhet rundt at flere og flere unge synes å utvikle psykiske vansker. Denne trenden kan være vanskelig å skille fra en økt åpenhet rundt psykisk helse. Er det slik at vi er mer klar over og identifiserer flere som sliter, enn tidligere? Dette kan være en del av forklaringen. På den andre siden viser forskningen en spesielt stor økning av såkalte stressrelaterte lidelser hos unge, særlig depresjon og angst. Kan det være at dagens unge er under et høyere press enn tidligere?

Depresjon kan fortone seg svært forskjellig fra person til person. Tristhet eller tap av glede er ofte sentralt, men ellers er det stor variasjon i symptomene på depresjon (se faktaboks). Det trengs mer kunnskap om dette for at man skal kunne identifisere unge mennesker som er i risiko for depresjon.


Stress tidlig i livet

Hva kan gjøres for å forebygge depresjon blant unge? Forskning viser at det å bli utsatt for stor grad av stress tidlig i livet er en risikofaktor for depresjon. På den andre siden er det en del ungdommer som opplever mye stress, som likevel ikke utvikler depresjon. Forskning på hva som kjennetegner disse ungdommene, kan bidra til økt kunnskap om hvordan vi kan forebygge depresjon.

Spesielt kan forskning på hva som ligger bak motstandsdyktighet mot stress, være viktig i forebygging.

Jeg tok nylig en master i psykiatri ved Universitetet i Cambridge hvor jeg hadde som mål å bidra med mer kunnskap om dette. Fra før av er jeg student ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo. Jeg fikk støtte fra Aker Scholarship til å oppsøke et ledende forskningsmiljø i Cambridge som fokuserer på motstandsdyktighet mot stress hos ungdommer.

Data fra 427 unge

Vi brukte data fra 427 ungdommer i risiko for å utvikle depresjon. Dette fordi de hadde opplevd stress tidlig i livet. Ungdommene hadde blitt fulgt over ett år. Vi fant at de ungdommene som husket mer detaljerte positive minner, var mer motstandsdyktige mot stress over tid. Funnene vakte interesse internasjonalt og ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Human Behaviour.

Vi hadde mål på deltagernes nivå av stresshormoner om morgenen, antall stressende livshendelser, negative selvrelaterte tanker og depressive symptomer ved oppstart og ett år senere.

Ved oppstart målte vi også hvor detaljerte positive og negative minner deltagerne husket. De ble for eksempel bedt om: «Prøv å huske en spesifikk episode knyttet til ordet lykke.»

En spesifikk episode er et minne beskrevet med nok detaljer til at det kan festes til tid og sted. Et eksempel kunne være «da vennene mine arrangerte en overraskelsesfest på bursdagen min og lagde yndlingskaken min».

Vi vet fra tidligere forskning at deprimerte personer oftere husker mer generelle minner, som mangler detaljer og ikke beskriver en konkret episode. Et eksempel kunne være «jeg var aldri lykkelig på ungdomsskolen».

Færre negative tanker

Vi fant at de ungdommene som husket positive, men ikke negative, opplevelser på en detaljert måte, hadde mindre risiko for depresjon. Vi fant at de hadde færre negative tanker om seg selv over tid og lavere nivåer av stresshormoner. Annen forskning viser at mye negative tanker og høye nivåer av stresshormoner er viktige risikofaktorer for depresjon. Positive minner kan derfor virke beskyttende ved å dempe både psykologisk og biologisk sårbarhet for depresjon.

Kan disse effektene skyldes at ungdommer som husker mer detaljerte positive minner er mer motstandsdyktige mot stress? Vi dykket dypere i dataene og undersøkte om sammenhengen mellom detaljerte positive minner og færre negative tanker var sterkere dersom ungdommene hadde opplevd store negative livshendelser. Dette fant vi også støtte for.

De som hadde detaljert hukommelse for positive minner og opplevde minst én negativ livshendelse i løpet av studien, var mer beskyttet: De utviklet mindre negative tanker om seg selv og derav mindre depressive symptomer over tid.

Noen tilsvarende effekt fant vi ikke hos de ungdommene som ikke opplevde noen negative livshendelser i løpet av studien. Dette kan tyde på at trening i å huske mer detaljerte positive minner kan være et viktig tiltak for å bygge motstandsdyktighet mot stress.

Trene på positive minner

Hva er de neste stegene for denne forskningen? Vi er interesserte i å se om trening i å huske detaljerte positive minner kan bidra i forebygging og behandling av depresjon. En mulig vei videre vil være å undersøke om det å først trene på å huske detaljerte positive minner kan øke effekten av psykologisk behandling.

Vår studie tyder spesielt på at å huske detaljerte positive minner («da jeg hjalp den lille gutten som ble mobbet, og fikk ros av læreren») kan beskytte mot negative tanker om en selv («jeg er ubrukelig»). Slike minner kan derfor brukes til å utfordre negative tanker om en selv i terapi. Å utfordre negative tanker er for eksempel allerede en sentral del av kognitiv terapi for depresjon.

Deprimert hukommelse

Ofte kan hukommelsen fungere annerledes når man er deprimert enn ellers. Mange som er deprimerte, husker livet sitt som en lang rekke av tap og feilgrep. Dette kan bidra til en dårlig selvfølelse og håpløshet med tanke på fremtiden.

Dersom man husker mest av de vonde opplevelsene fra fortiden, blir det vanskeligere å se for seg at noe godt kan skje i fremtiden.

Vår forskning tyder på at å finne unntakene, de spesifikke, positive minnene, kan være viktig. Vi håper at dette vil bidra til utvikling av mer effektive metoder for å forebygge og behandle depresjon.

Les mer om

  1. Stress
  2. Forskning og vitenskap
  3. Psykologi
  4. Viten
  5. Psykisk helse
  6. Helse
  7. Depresjon

Relevante artikler

  1. VITEN

    17 sykehjem kartlagt: 1 av 3 med demens har angst

  2. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  3. KRONIKK

    Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster!

  4. DEBATT

    Få barna inn i idretten! Barn som deltar i idrett, mobbes mindre og har mindre depressive plager.

  5. SPREK

    Kontroversiell yogabok skapte stor oppmerksomhet. For Gunhild (43) ble yoga vendepunktet.

  6. DEBATT

    Mentale teknikker er nyttig mot ME