Behagelige sannheter om verden overser klima- og miljøproblemene | Ole Jacob Madsen
De fremskrittsvennlige verdensberetningene til Pinker og Rosling er fulle av fakta, men forteller ikke alltid hele historien om klima- og miljøendringene.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Nylig var psykolog Steven Pinker gjest hos Skavlan der han på spørsmålet «Blir verden bedre eller verre?» beroliget TV-seerne. Hvis man teller antall døde i krig, fattigdom, epidemier, drap og ulykker er ting blitt bedre, slo han fast.
Samtidig vedgår Pinker at det ikke trenger å fortsette. Her er klima og miljø en nærliggende bekymring. Forrige gjest var attpåtil Greta Thunberg.
Men konfrontasjonen uteblir. Fredrik Skavlan spør om «en del av problemet er at selv fakta kan diskuteres i dag?». Der forventer man kanskje et svar der Pinker drøfter klimabenektelse, at verdens ledere ikke gjør mer, og land som USA og Kina gjør langt fra nok. I stedet beklager han seg i stedet over at klimasaken er blitt ideologisk.
«For klimaet har trenden ikke vært god», sukker Pinker, med henvisning til meningsklimaet og ikke klima i seg selv.
«Klimapanikk»
Om man har lest den siste boken hans Opplysning nå, så er dette ingen stor overraskelse. Miljøet utgjør ett kapittel av i alt 23. Og store deler av kapitlet handler om miljøbevegelsens «klimapanikk» og religiøse hang.
Mens menneskehetens samlede avtrykk på jordens økosystemer ikke er større enn at de kan løses av fortsatt vekst og «modernitetens gode krefter» som velstand, regulerte markeder, internasjonal styring og vitenskap og teknologi.
Bokanmeldelse: Steven Pinker er en intellektuell julenisse
I intervjuet viser Pinker til en annen hyppig Skavlan-gjest. Den avdøde svenske epidemiologen Hans Rosling har i sin bok Factfulness også som formål å gi leseren et mer faktabasert verdensbilde, siden de fleste fortsatt tenker ut fra et 1960-talls verdenssyn med «i-land» og «u-land», og som ikke er oppdatert med siste tiårs formidable utvikling i inntekter, demokrati, utdanning, helsetjenester og elektrisitet.
Fattigdom halvert
I boken inviteres man til en kunnskapstest med 13 spørsmål, som Rosling pleide å la tilhørerne sine besvare, og som viser at vi systematisk nedvurderer fremskrittene i verden. Kun 7 prosent svarer korrekt: At verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom er nesten halvert de siste 20 årene.
To spørsmål angår miljø og klima. Det ene om gjennomsnittstemperaturen de neste 100 år vil stige, forbli uforandret eller synke. Her svarer de fleste rett (vil stige). Det andre spørsmålet viser til at i 1996 var både tiger, panda og svart neshorn truet med utryddelse. Hvor mange av disse er mer kritisk truet i dag? Det overraskende svaret er ingen, noe de fleste svarer feil på.
Steven Pinker: – Pessimister oppfattes som mer ansvarlige. Men de tar feil.
Panda vs. insekter
Men, tiger, panda og svart neshorn er sørgelig lite representative. Blant annet viser forskning at mennesket har lettere for å bry seg om søte og spektakulære dyr. Pandaen er dessuten selve symbolet til Verdens naturfond (WWF).
Bestanddelen av de ikke fullt så godslige, men like fullt livsviktige insektene faller med 2,5 prosent i året. Det er en utvikling som vil innebære fullstendig innsektdød innen et århundre, advarer den første systematiske gjennomgangen av 73 insektstudier fra rundt om i verden. Det vil i så fall ha katastrofale konsekvenser for alt liv på kloden, slås det fast.
Pinkers og Roslings optimistiske beretninger om verdens utvikling er nyttige, faktabaserte påminnelser om at de fleste ting ikke var bedre før. Spesielt beroligende er de likevel ikke, siden de ufrivillig demonstrerer et ytterlig sørgelig faktum: Klima- og miljøproblemene passer ikke inn i den store fortellingen om vår egen tid.
