Viten

Bør vi bekymre oss for mannens fruktbarhet?

Spermieproduksjonen blant vestlige menn har sunket dramatisk de siste tiårene, tyder en ny studie på. Men fortsatt er årsaken ukjent.

Det store spørsmålet er om mannens fruktbarhet er truet av at spermieproduksjonen har sunket. Men det er usikkert hva et tilstrekkelig antall er, og det er mange andre faktorer enn mengde som spiller en rolle, skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Trine B. Haugen, professor i biomedisin, Høgskolen i Oslo og Akershus

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Sædkvaliteten til vestlige menn stuper står det å lese på forskning.no i sommer. Det alarmerende budskapet følger av en nylig utkommet artikkel i Human Reproduction Update som har skapt stor internasjonal interesse.

Artikkelen oppsummerer studier publisert fra 1981 til 2013 og er et samarbeid mellom forskere fra flere land. Hovedfunnet er at totalantallet sædceller har sunket med 1,6 prosent årlig og totalt en nedgang på ca. 60 prosent.

Dette gjelder for den vestlige verden og ikke Afrika, Asia og Sør-Amerika, der det ikke ble påvist en nedgang, men studiegrunnlaget var mer mangelfullt.

Trine B. Haugen er professor i biomedisin, og leder av forskningsgruppen Mannlig reproduktiv helse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: EINAR NILSEN

Vanskeligere å rekruttere menn før?

Resultatet er bekymringsfullt, men ikke oppsiktsvekkende. I 1992 publiserte danske forskere en tilsvarende studie, som viste en nedgang i totalantallet spermier med ca. 40 prosent de siste 60 år.

Det har derfor vært knyttet spenning til hva en ny oppsummering vil avdekke. Resultatene er imidlertid ikke entydige og må tolkes med forsiktighet. Studier som har vært gjort opp gjennom årene og ved ulike laboratorier kan ikke uten videre sammenlignes. Dette diskuterer artikkelforfatterne, ikke minst når det gjelder mennene som deltok i studiene.

Det kan være ulike grunner til at menn deltar i studier; ønske om å bidra til forskningen, mulighet til å få informasjon om sædkvaliteten, som også kan skyldes bekymring om egen fruktbarhet. På grunn av fagfeltet kan det også tenkes at det var vanskeligere å rekruttere menn tidligere enn i dag, og at det er kulturelle forskjeller.

Kontroversielt

Nedgangen som ble dokumentert i 1992 startet en debatt som har pågått frem til i dag, og som nå vil få ny aktualitet. Det har siden 1992 vært publisert studier både som viser nedgang og ikke viser nedgang.

Det som gjør den nye studien spesiell interessant, er at den oppsummerer studier som i stor grad er sammenlignbare, ikke minst når det gjelder laboratoriemetodene, og omfatter 43 000 menn, som er et betydelig antall i denne sammenheng.

Les også

Forskning: Alkohol påvirker ikke menns sædkvalitet

Men fortsatt kan det være ulikheter i rekruttering og metoder som ikke lett kan identifiseres, og det er behov for mer forskning for å få bekreftet – eller avkreftet – tendensen.

Hva er sædkvalitet?

Det store spørsmålet er om mannens fruktbarhet er truet, og forskerne bak artikkelen hevder dette i intervjuer. Det er opplagt at antall sædceller i et ejakulat har betydning for å gjøre partner gravid, men det er mer usikkert hva et tilstrekkelig antall er, og det vil variere mellom parene.

I tillegg er det ikke kun antallet som kan ha betydning, men også hvordan spermiene beveger seg og hvordan cellenes utseende er. Slike karakteristika måles i en standard sædanalyse ved infertilitetsutredning.

Men det kan også være andre kjennetegn ved sædprøvene, som ikke måles, og som kan ha betydning for fruktbarheten. Dagens metoder er stort sett de samme som ble utført på 50-tallet og er anbefalt av Verdens helseorganisasjon.

I den omtalte studien er det det totale antallet sædceller i sædprøven som brukes som et mål på sædkvalitet. Rett og slett fordi det er mange studier som har data om dette, og det anses som enklere å bestemme og dermed er mer sammenlignbart mellom laboratoriene. Men også celler kan telles forskjellig av forskjellige personer, så det hefter også usikkerhet med dette tallet.

Hva påvirker sædkvaliteten?

Mange teorier har vært lansert opp gjennom årene om hva som påvirker sædkvaliteten. På 90-tallet var det mye oppmerksomhet rundt hormonforstyrrende stoffer i miljøet, og eksponering i fosterlivet ble sett på som særlig viktig.

Miljøets betydning har fortsatt aktualitet, men forskningen har foreløpig ikke pekt ut «syndebukkene» for en mulig nedgang over mange tiår. Genene spiller en rolle, det samme med livsstil, og samspillet mellom mange ulike faktorer gjør bildet komplisert.

Les også

Urovekkende dårlig sædkvalitet hos norske menn

Interessant og foruroligende er påviste geografiske forskjeller i sædkvalitet mellom genetisk like befolkningsgrupper i USA, men også i Norden. Tidligere studier av menn innkalt til sesjon i Forsvaret, kan tyde på at menn i for eksempel Norge og Danmark har dårligere sædkvalitet enn Sverige.

Hva med fruktbarheten?

I den vestlige verden fødes det for få barn til å erstatte arbeidskraften, men det er først og fremst familieplanleggingen – og muligheten til den – som er årsaken. Kvinner venter lenge med å få første barn og har dermed en kortere fertil periode. Samtidig er det de siste årene utviklet ny og bedre teknologi for assistert befruktning, også til par der mannen har få spermier.

Les også

Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009

I Danmark blir rundt 8 prosent av barna i dag født etter assistert befruktning. Hvilken betydning sædkvaliteten har for fruktbarheten er godt kamuflert i dette komplekse bildet, og det kan ikke konkluderes med at en mulig reduksjon i sædkvalitet har påvirket fruktbarheten.

Men svaret kan komme for sent, og det er behov for å ta et mulig kommende problem på alvor, ikke minst ved å kartlegge tidstrender. Nabolandene våre investerer mange forskningskroner til området mannlig reproduksjon, mens det i Norge er lavt prioritert.

Bør være gjenstand for nasjonal interesse

Mannlig reproduksjon i Norge er omfattet av internasjonal interesse, både ut fra sædkvalitet og forekomst av testikkelkreft på verdenstoppen. Den bør også være gjenstand for nasjonal interesse. For å styrke norsk forskning om mannlig reproduksjon er det nødvendig å delta i internasjonale nettverk.

Da er det nødvendig å følge internasjonal standard når det gjelder sædanalyser, som Verdens helseorganisasjon har gitt retningslinjer for. Det bør være et krav til norske laboratorier som utfører sædanalyser.

Det er dessuten behov for å utvikle nye analysemetoder som kan gi mer informasjon om hva som påvirker dannelsen av spermier og deres befruktningsdyktighet. Her mangler det fortsatt mye kunnskap.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Viten
  2. Familie

Relevante artikler

  1. SPREK

    Denne maten kan gi bedre sædkvalitet, ifølge eksperter. Ole Martin (28) og Thora (26) måtte ha hjelp for å få barn.

  2. VITEN

    Mannlig infertilitet har vært et bortgjemt kapittel

  3. VERDEN

    Sædkvaliteten faller dramatisk i Vesten, ifølge ny studie

  4. A-MAGASINET

    Barnløse menn: Derfor er ikke Bjørn, Thomas og Erik fedre

  5. NORGE

    Fødselstallene faller i hele landet. Det er en hodepine for sykehusene.

  6. FORELDRELIV

    Eksperten svarer: Hvor lenge kan man vente med å få barn før det blir for vanskelig?