Viten

Fysisk aktivitet beskytter mot depresjon hos barn

Er fysisk aktive barn mindre sårbare for å utvikle depresjon? Ja, viser ny studie av norske barn.

Fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av depresjon allerede i barneårene, viser NTNU-studien. Fotokostic / Shutterstock

  • Tonje Zahl, NTNU
  • Silje Steinsbekk, NTNU
  • Lars Wichstrøm, NTNU

Fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av depresjon allerede i barneårene, viser NTNU-studien. Ingar Storfjell

Tonje Zahl, PhD stipendiat

Silje Steinsbekk, førsteamanuensis

Lars Wichstrøm, professor

Institutt for psykologi, NTNU

Barn som hadde et moderat til høyt aktivitetsnivå viste færre symptomer på depresjon da de ble undersøkt to år senere, justert for hvor deprimerte de var i utgangspunktet.

Fysisk aktivitet har en rekke helsegevinster. Ofte rådes man til økt fysisk aktivitet med bakgrunn i fordelene det har for den fysiske helsen, men vår forskning fra NTNU viser at også den mentale helsen påvirkes i positiv retning, og at denne effekten vedvarer over tid.
Depresjon er blant de mest utbredte psykiske lidelsene i Norge, og noen får symptomer på depresjon allerede i barneårene.

Aktivitet kan hjelpe

Tidligere forskning har vist at fysisk aktivitet hos både barn, ungdom og voksne kan være en gunstig ingrediens i behandling av depresjon. Studier i ulike land har nemlig vist at økt fysisk aktivitet bidrar til en reduksjon av depresjonssymptomer hos deltagerne, uavhengig av alder.

Fysisk aktivitet har også vist seg å forebygge depressive symptomer hos ungdom og voksne. Tidligere undersøkelser har vist at de som er fysisk aktive har mindre risiko for å utvikle depresjon. I tillegg vet man at ungdom og voksne med depresjon er mer inaktive enn andre, men det har manglet kunnskap om hvorvidt disse sammenhengene også gjelder for barn, og hva som er høna og egget: fører depresjon til inaktivitet eller fører lite aktivitet til depresjon?

Vi stilte derfor følgende spørsmål: Er fysisk aktive barn mindre sårbare for å utvikle depresjon? Fører depresjon til at barn blir mindre fysisk aktive? Er stillesitting en risikofaktor for utvikling av depresjon eller fører depresjon til mer stillesitting?

  • Norsk studie om aktive barn får anerkjennelse i verdens største nyhetsmagasin

1000 barn undersøkt

Forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim startet i 2007 og er en undersøkelse av barns utvikling og psykiske helse som går over flere år. Forskningsgruppen har undersøkt rundt 1000 Trondheimsbarn annethvert år fra de var 4 år gamle. Barnas fysiske aktivitet ble målt ved hjelp av et akselerometer, en avansert skritteller plassert på hoften, som barna gikk med i 7 dager da de var 6, 8 og 10 år gamle. Mental helse er kartlagt gjennom dybdeintervjuer av foreldre og barn.
En av styrkene ved studien er bruken av objektivt målt fysisk aktivitet i stedet for spørreskjema. Ved å måle den faktiske aktiviteten unngår man et stort problem innenfor forskning på fysisk aktivitet; nemlig at de fleste av oss er ganske upresise når vi skal rapportere hvor fysisk aktive vi eller barna våre er.

Det er lett å huske det som stikker seg ut som «trening», men den daglige aktiviteten er adskillig mer enn de to fotballtreningene eller dansetimene barn deltar på i løpet av en uke. Barns aktivitetsnivå vil dessuten, i større grad enn voksne, være preget av spontane kortere, intense sekvenser, gjerne i sammenheng med lek.

I tillegg kan svarene våre kan farges av sinnsstemningen, f.eks. om vi er deprimerte, slik at vi lager en automatisk sammenheng mellom depresjon og lite fysisk aktivitet.

Barnas fysiske aktivitet ble målt ved hjelp av et akselerometer, en avansert skritteller plassert på hoften, som barna gikk med i 7 dager da de var 6, 8 og 10 år gamle. Sergey Novikov / Shutterstock

Moderat til høy aktivitet

Man har altså tidligere vist at fysisk aktivitet er gunstig for barn som har en depresjonsdiagnose, men NTNU-studien viser for første gang at fysisk aktivitet på et moderat til høyt nivå også bidrar til å beskytte mot utvikling av symptomer på depresjon. Jevnlig fysisk aktive 6-åringer og 8-åringer viste færre symptomer på depresjon da de ble undersøkt to år senere, justert for hvor deprimerte de var i utgangspunktet.

Et moderat til høyt fysisk aktivitetsnivå tilsvarer aktiviteter der barna blir andpustne og svette, slik som løping, sykling og herjing. Jevnlig aktivitet tilsvarer over en time om dagen for barn i denne alderen.
Dette er viktig kunnskap fordi det indikerer at fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av depresjon allerede i barneårene. En slik antagelse må selvsagt testes i egne eksperimentelle studier hvor man undersøker om tiltak for å fremme fysisk aktivitet fører til mindre depresjon. Det er rimelig å tenke seg at barn som er ekstra sårbare for å utvikle depresjon (som å ha genetisk sårbarhet for depresjon eller vært utsatt for traumer) i særlig grad vil kunne nyttiggjøre seg slike tiltak.

Ikke inaktive av depresjon

Selv om forekomsten av psykiske lidelser blant barn i Norge er lavere enn i mange andre land er forebygging av depresjon hos barn viktig for utviklingen av en god mental helse, særlig fordi tidlig depresjon kan øke sjansen for mer alvorlig depresjon senere i livet.

I motsetning til hva forskning på voksne viser, blir barn hverken inaktive fordi de er deprimerte eller deprimerte fordi de er inaktive. Det er ikke nok å ta fra barna Ipad’en eller mobilen – foreldre må legge til rette for å få barna ut i lek og fysisk aktivitet.

Hvorfor beskytter aktivitet?

NTNU-studien undersøker ikke hva som kan forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon, men vi vil trekke frem noen muligheter.

Utover de rent biologiske mekanismene relatert til blant annet produksjon av endorfiner (kroppens naturlige smertestillere – som gir velvære) og tilgjengelighet av ulike signalstoffer i hjernen, kan det tenkes at forhold relatert til selve aktiviteten har en beskyttende effekt.

Barn er sjelden fysisk aktive helt alene, og samvær med jevnaldrende kan beskytte mot depresjon. Det å være sammen med venner er også viktig for selvfølelsen og kan i tillegg gjøre at man får mindre tid til å gruble over ting som har skjedd eller ting man er redd for skal skje. Grubling bidrar til å opprettholde og forverre depresjon.

Følelse av fellesskap

I tillegg er fysisk aktivitet hvor man blir svett og andpusten ofte koblet til ulike sportsaktiviteter. Det å delta i sport kan føre til en følelse av fellesskap og samhold, og kan bidra til bedre selvfølelse og mestringsfølelse hos barn, som også beskytter mot depresjon.

Et viktig budskap til foreldre, skoler og myndigheter er derfor å legge til rette for økt fysisk aktivitet i barns dagligliv.

Studien «Physical Activity, Sedentary Behavior, and Symptoms of Major Depression in Middle Childhood» er først publisert i februarutgaven i tidsskriftet Pediatrics.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Helse
  2. Barn og unge
  3. NTNU
  4. Depresjon
  5. Ungdom
  6. Psykisk helse
  7. Sport

Relevante artikler

  1. SPREK

    Norsk studie om aktive barn får anerkjennelse i verdens største nyhetsmagasin

  2. VITEN

    70 prosent er for lite fysisk aktive. Hvordan påvirker pandemien dette?

  3. SPREK

    Mye stillesitting? Så fysisk aktiv må du være for å motvirke den negative effekten.

  4. VITEN

    Hjertelege: Helseeffekten av fysisk aktivitet er svakt dokumentert

  5. VITEN

    Går mor litt ned i vekt, følger tenåringene etter

  6. NORGE

    Ny forskning: Hverdagsmosjon gir overraskende store gevinster