Viten

Å stoppe hivepidemien er mulig

Men det krever en kraftig økning i innsatsen.

I dag lever over 35 millioner mennesker i verden med hiv, og et like stort antall mennesker har dødd siden globale epidemien startet på 80-tallet.
  • Åsmund H. Eikenes
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I år lanseres store, internasjonale handlingsplaner for å stoppe den globale hivepidemien. Strategiene er basert på nye forskningsgjennombrudd, og krever betydelig økonomisk og politisk vilje for å lykkes.

Til tross for innsats, medisiner og kampanjer forsetter de høye tallene på nye hivsmittede, både i Norge og internasjonalt.

Mens USA rapporterte nesten 50 000 nye tilfeller i 2013, ble det rapportert 249 nye tilfeller i Norge i 2014. Selv om tallene i Norge er små sammenlignet med resten av verden, er antallet nye tilfeller en moderat økning fra året før.

Statistikk er ikke bare tall, men enkeltmenneskers liv og helse.

Tidlig og tilgjengelig diagnose

Åsmund H. Eikenes

I dag lever over 35 millioner mennesker i verden med hiv, og et like stort antall mennesker har dødd som følge av viruset siden globale epidemien startet på 80-tallet.Mange av dem som rammes hardest er hivpositive som ikke kjenner sin egen hivstatus. Dette gjelder både i utviklingsland og blant risikogrupper i den vestlige verden. Menn som har sex med menn, sexarbeidere, kvinner, barn og transpersoner utpekes av FN som slike risikogrupper.

Noen velger å ikke teste seg grunnet sosiale stigma mot hivpositive, mens for andre er tilbudet om testing ikke tilgjengelig i deres del av verden. Her er det stor variasjon mellom ulike verdensdeler, med egne regionale utfordringer.

Godkjenning av enkle tester som kan benyttes av privatpersoner og finansiering av testutstyr for personer som bor i små landsbyer utenfor allfarvei er blant tiltakene som bidrar til at flere får svar på sin egen status.

Fordeler ved behandling

Kunnskap om hivstatus er ikke bare viktig for ens egen helse. Et viktig begrep innen dette fagfeltet er behandling som forebygging .

Medisinene som i dag brukes i behandlingen for hivpositive reduserer mengden virus i blodet, og reduserer dermed også faren for å smitte andre. Effektiv behandling reduserer smittefaren med opp til 96 prosent, bedrer livskvalitet for enkeltpersoner og hindrer at epidemien fortsetter.

Flere studier har vist at smittetallene reduseres ved å legge til rette for at en økt andel hivpositive får tilgang til medisiner. Dette gjelder både i parforhold der den ene er hivpositiv og den andre er hivnegativ, samt for større grupper innen et geografisk område.

Å bli frisk

Politikere, kampanjer og forskere har lenge ønsket å finne en helbredende og universell kur for hiv. Kunnskap og erfaring forteller at dette dessverre ikke er et realistisk mål for de neste fem årene.

Dette betyr ikke at hivpositive aldri kan bli friske, og det betyr heller ikke at forskerne har gitt opp håpet. Målet på suksess har endret seg i takt med kunnskap om hvordan hivviruset oppfører seg.

Nå er forskerne enige om at å være frisk er ikke det samme som å være fri for viruset. I 2014 skiftet begrepene om kur betydning til at kroppen selv håndterer og begrenser viruset i kroppen, slik at den hivpositive er frisk og ikke avhengig av medisiner.

Senest i sommer kunne franske forskere fortelle om en ung jente som ble smittet av sin mor rett etter fødselen, og bare gitt medisiner sine seks første leveår. Nå, etter hele tolv år uten medisiner, er tenåringen fortsatt frisk.

Nye ideer for behandling

Det er nettopp slike enkeltpasienter som er utgangspunktet for nye ideer og alternative strategier for behandling. Målet er å hjelpe kroppen til pasientene å holde viruset i sjakk.

Noen få enkeltpersoner har særegne genetiske variasjoner som gjør at de ikke blir like syke som andre. Hos noen klarer ikke viruset å angripe de riktige cellene, mens andre pasienter utvikler immunresponser som viruset ikke klarer å lure seg unna.

Ved å bruke informasjon om hvordan immunforsvaret fungerer i disse sjeldne, men svært viktige, pasientene, kan forskerne designe nye medikamenter, vaksiner og strategier for terapi som kan bidra til bedre helse for hivpositive.

Slike metoder for behandling er tidkrevende og kostbare, og har mange fallgruver. Selv om nyvinningene er inspirerende og vitenskapelig imponerende, kan en stor innsats gjøres ved mer utstrakt bruk av de tradisjonelle medisinene.

Old horse ­— new tricks

Midt på nittitallet ble en kombinasjon av to eller tre ulike medikamenter vist å blokkere hivviruset svært effektivt. Istedenfor å få en sørgelig og stigmatisert dødsdom, kunne hivpositive endelig se lysere på sin egen fremtid, dog med daglig inntak av en rekke piller.

Ulike pasienter trenger ulike kombinasjoner av to eller flere medisiner, og samlebetegnelsen på medikamenter som begrenser viruset er anti-retroviral terapi, forkortet ART.

For å unngå muligheten for at viruset muterte og ble motstandsdyktig mot medisinene, fikk pasientene beskjed om å vente til immunforsvaret deres var i ferd med å kollapse før de fikk tilbud om ART. Forskerne foreslo at det var lurest å utsette bruken av medisiner til det var strengt tatt nødvendig.

Nylig ble disse retningslinjene endret. Tidligere i år presenterte internasjonale forskerteam resultatene av to store studier som viste at det var stor gevinst for pasientene å starte med ART så tidlig som mulig. Med en gang hivviruset er påvist i en blodprøve, får pasienten tilbud om medisiner som holder viruset i sjakk.

PrEP – et nytt alternativ

Denne kunnskapen kan også overføres til forebygging. Dersom umiddelbar start med ART etter infeksjon gir god effekt og kontroll på viruset, kan ART også fungere som en slags vaksine før eksponering til viruset?

Svaret på dette spørsmålet er ja. I 2012 godkjente det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) medikamentet Truvada for å redusere risikoen for å bli smittet av hiv. På fagspråket blir dette kalt for PrEP (pre-exposure prophylaxis).

Truvada er et tilbud til hivnegative personer i risikogrupper. Som et supplement til bruk av kondom og rutinemessig helsesjekk har flere studier () demonstrert at å ta en liten blå pille hver dag kan redusere risikoen for å bli smittet med over 80 prosent.

Denne strategien for forebygging har det siste året blitt særlig utbredt i California, i hovedsak blant menn som har sex med menn. Selskapet som eier Truvada har ennå ikke søkt om godkjenning i Europa, så tilgang til denne typen prevensjon er kun mulig gjennom deltagelse i forskningsprosjekt.

I Norge er det ulike syn på om PrEP vil være et gjennomførbart, kostnadseffektivt og nyttig bidrag for å intensivere arbeidet for å redusere antallet nye smittetilfeller.

Ambisiøse internasjonale mål

FNs utvalg for koordinering, rapportering og utvikling av strategier for å bekjempe hivepidemien (UNAIDS) beskriver de neste fem årene som helt avgjørende. Om verdenssamfunnet ikke tar tak i den globale situasjonen nå, men fortsetter som før, vil epidemien fortsette å bre seg, og ennå flere vil bli smittet.

Det er behov for en stor intensivering av arbeidet, av UNAIDS kalt FastTrack.

FastTrack-programmets mål er tre tall: 90-90-90.

Målene er at 90 prosent av hivpositive skal vite om sin hivstatus, 90 prosent av dem som kjenner hivstatusen sin skal ha tilgang til og bruke effektive medisiner, og hos 90 prosent av dem som går på medisiner skal viruset være under kontroll.

Dersom disse tallene nås i løpet av de neste 5 årene, vil epidemien ikke bare bremses, men på sikt også stoppes. Dersom arbeidet fortsetter også frem til 2030, vil 28 millioner mennesker unngå å bli smittet, der 5,9 millioner av disse er barn over hele verden.

Toget går nå

UNAIDS er svært tydelige på at det å ikke gjøre noe nå vil være et stort feilgrep, og føre med seg millioner av nye tilfeller av smitte og dødsfall. Norge kan heller ikke hvile på statistikken, men må ta omfattende grep for å bidra internasjonalt til å nå målene om 90-90-90 innen 2020.

Helsedirektoratet jobber med å få på plass en samlet strategi for seksuell helse fra 2016. Den bør inneholde en betydelig oppgradering av nåværende innsats.

Å fortsette som før er ikke godt nok.

Les også

  1. Dette er verdens glemte kriser

  2. Hiv-positive nær smittefrie