Viten

CO2 - skurken som alle trenger

CO2 er skurken som fører til klimaendringer. Men CO2 er også livsviktig for alt levende liv. Hvordan henger dette sammen?

Foto: Terje Tønnessen

  • Per Byhring (multimedia)
    Nyhetsutvikler
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

Hva er CO2?

En naturlig gass. Plantene trenger CO2 for å vokse, mens vi mennesker og alle andre dyr puster ut CO2. Men CO2 er også den viktigste årsaken til at drivhuseffekten øker, at det blir varmere på Jorden og at klimaet forandres.

Foto: Terje Tønnessen

Hvordan kan samme gassen både være bra og farlig?

Akkurat som kroppen din trenger passe mengde næringsstoffer, trenger Jorden og naturen akkurat passe mengde CO2. Når plantene vokser binder de CO2. Når plantene dør, og etter hvert råtner frigjøres CO2, og nye planter kan bruke den på nytt. På den måten går CO2 i et naturlig kretsløp. Men når vi brenner kull, olje og gass slippes det ut CO2 som ikke er en del av kretsløpet. Da blir det mye mer CO2 enn det naturen trenger, og mengden CO2 i atmosfæren øker.

Foto: Terje Tønnessen

Hvorfor slippes det ut CO2 når vi brenner olje?

Olje, kull og naturgass er egentlige gamle planter som levde for mange millioner år siden. Når vi brenner dette å lage eneri – i kraftverk, båter, biler og fly, frigjøres den CO2en de forhistoriske plantene en gang brukte til å vokse.

Foto: Terje Tønnessen

Men denne CO2en var jo en del av kretsløpet da disse plantene levde?

Ja, men da var klimaet på Jorden helt, helt annerledes enn det er nå. Det var veldig mye varmere her. Nesten ingen av de plantene og dyrene som lever nå fantes den gangen. Heller ikke mennesker. Mange av vår tids planter og dyr ville ikke overlevd i et så varmt klima. Derfor er det irrelevant å sammenligne CO2-nivået nå med før-historisk tid for mange hundre tusen år siden.

Hvorfor kalles CO2 for klimagass?

I atmosfæren, som omgir og beskytter Jordkloden, finnes flere forskjellige gasser som passer på at klimaet på Jorden ikke blir for varmt. Og ikke for kaldt. Gassene kalles både for drivhusgasser og klimagasser. Det betyr det samme. Når det blir for mye av dem fører det til klimaendringer. Derfor kalles gassene også for klimagasser. CO2 er en av disse gassene.

Hvor kommer våre CO2-utslipp fra?

Våre CO2-utslipp kommer hovedsakelig fra to kilder: Brenning av kull, olje og gass og fra avskogning. Når vi brenner kull, olje og gass, brenner vi plante- og dyrerester som i millioner av år har ligget lagret langt under jordoverflaten. Når vi hugger ned og fjerner skog uten å plante ny, frigjøres CO2 som før var lagret i trærne. Omtrent en tredjesel av våre utslipp kommer fra avskoging og annen endret bruk av landområder.

Foto: Terje Tønnessen

Hvor blir det av det vi slipper ut?

Omtrent 45 prosent av den CO2-mengden vi har sluppet ut, har havnet i atmosfæren, ca 30 prosent er tatt opp og bundet i de store verdenshavene, mens resten, ca 25 prosent, er tatt opp i jord og planter på jordoverflaten. Dersom ikke så mye var blitt tatt opp i planter og hav, hadde den globale oppvarmingen vært betydelig større.

Foto: Terje Tønnessen

Hvor mye har CO2-nivået økt?

Forskerne mener at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i førindustriell tid, altså før 1750, var ca 280 ppm (parts per million, måleenhet for konsentrasjon av et stoff i milliondeler). I 2007 ble konsentrasjonen beregnet til 383 ppm – altså en økning på 100 ppm i løpet av 250 år. I 2013 ble det for første gang registrert over 400 ppm CO2 i atmosfæren. Til sammenlikning økte CO2-konsentrasjonen bare med 20 ppm i løpet av 8000 år forut for 1750.

Den første halvparten av økningen i nyere tid skjedde fra 1750 til ca 1970, som en følge av menneskenes utslipp i over 200 år. Den andre halvparten har funnet sted fra en gang i 1970-årene og frem til i dag, altså på bare drøyt 40 år.

Hvordan vet forskerne at økt CO2 i atmosfæren skyldes våre utslipp?

Dette er litt komplisert. Men:

  • Forholdet mellom tunge og lette karbonatomer i den CO2 som måles i atmosfæren, stemmer overens med den CO2 som frigjøres når kull, olje og gass brennes.
  • Forholdet mellom nitrogen og oksygen i atmosfæren er akkurat som forventet i forhold til hvor mye oksygen som bindes når CO2 frigjøres ved fossil forbrenning.
  • Det måles mer av det spesielle isotopet karbon-13 i atmosfæren. Det finnes mer av dette tunge karbonisotopet i planter og fossilt brensel enn i andre CO2-kilder. Når det måles mer av dette isotopet, tyder det på at kilden er planter på landjorden og ”gamle” planter i form av fossilt brensel.
  • Analyser av CO2-målinger i atmosfæren viser redusert innhold av det sjeldne radioaktive isotopet karbon-14. Dette isotopet finnes i det naturlige CO2-kretsløpet, men ikke i fossilt brensel. Når mengden av dette isotopet i atmosfæren reduseres, føres det som bevis for at den økte CO2-mengden kommer fra fossilt brensel.
  • CO2-innholdet øker raskere på den nordlige enn på den sørlige halvkule, noe som stemmer overens med at de største utslippene skjer nord for ekvator.

Hvor lenge blir CO2 værende i atmosfæren?

Det er ikke mulig å definere en fast levetid for CO2-molekylene i atmosfæren. Det beste vi kan si er at en typisk levetid er rundt 300 år. Men hele 25 prosent av CO2-molekylene blir i atmosfæren i mer enn tusen år. Derfor vil en menneskeskapt drivhuseffekt vare lenge etter at vi har redusert, og eventuelt stanset utslippene av CO2.

Les mer om

  1. Kloden vår - Klimaskolen
  2. Klima