Viten

Verden deles i to: De som hater kull, og de som elsker kull

BONN (Aftenposten): 27 land og delstater har slått seg sammen for å kjempe for rask utfasing av kull.

Under klimaforhandlingene har Angela Merkel, som taler varmt for å kutte klimagassutslipp fått mye kjeft av demonstranter for at hun tillater nye kullkraftverk hjemme. Foto: LEON KUEGELER

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Norge har ennå ikke hengt seg på. Klimaminister Vidar Helgesen skal ta det opp i Regjeringen.

Statsminister Theresa May fra Storbritannia og Canadas Justin Trudeau lovet i september at de innen 2025 vil stanse all bruk av kull til elproduksjon. Så sent som i 2012 fikk britene 40 prosent av sin elektrisitet fra kullkraftverk. I sommer var de nede i et par prosent.

Britene får til store CO₂-kutt

Det, i kombinasjon med massiv utbygging av vindkraft, er grunnen til at britene i år får til verdens største nasjonale CO₂-kutt.

De to statsministrene krever at alle OECD-land må fase ut all kullbruk innen 2030, og at resten av verden må stoppe innen 2040, for å klare togradersmålet.

  • Sjekk selve planen her

En rekke land, inkludert gamle kull-land som Frankrike og Danmark, og amerikanske stater som Washington og Oregon, har sluttet seg til. Finland er med, og Sverige sier de vil bli med. Men Norge vil ikke ...

Omtrent 40 prosent av all elproduksjon i verden kommer fra brenning av kull.

Britene skal helt slutte å lage strøm av kull. Her Draz-kraftverket i Selby. Om få år er det slutt for alle kraftverkene i landet. Foto: Pete Harrison, Reuters/NTB Scanpix

Norge skal vurdere deltagelse

Klima og miljøminister Vidar Helgesen var til stede på koalisjonens første møte i går:

– Dette initiativet kom på meget kort varsel. Jeg ga uttrykk for at dette er et godt initiativ fra land som har mye kull i sin energimiks. Å fase ut kull er en viktig prioritet hvis verden skal nå Paris-målene. Spørsmålet om formell norsk tilslutning til et slikt initiativ trenger imidlertid regjeringsbehandling, sier han.

Greenpeace har flere ganger demonstrert mot kullindustrien i Tyskland mens landet har vært vertskap for årets klimatoppmøte. Foto: LEON KUEGELER, Reuters/NTB Scanpix

USA svarte med å reklamere for kull

Amerikanerne og kineserne fnyser av hele greia. Tyskland vil ikke være med. Landet planlegger nytt kullkraftverk for å kompensere for nedlagt kjernekraft. Tyskland klarer ikke store CO₂-kutt i år heller.

Det hvite hus svarte med å arrangere et eget seminar for å fremme økt kullbruk under klimaforhandlingene i Bonn.

Men Donald Trump sliter med å oppfylle sitt valgløfte om en ny æra for kull. Rett nok øker den amerikanske kullutvinningen i år, men mest fordi asiatiske stålverk ikke har fått nok kull fra Australia i år. Dette anses som midlertidig, og det er ventet at kullutvinningen i USA vil synke igjen neste år. Selv om Trump opphevet Obamas klimakrav til kullkraftverkene (Clean Power Plan), legges det også i år ned kullkraftverk i USA.

Frankrikes statsminister Emmanuel Macron har rast mot Donald Trumps klimapolitikk, og har lovet å fylle kassen med pengene Trump trekker. Han har før invitert amerikanske klimaforskere til å bosette seg i Frankrike. Foto: WOLFGANG RATTAY / Reuters

Ingen viktige klimavedtak i Bonn

Ingen store avgjørelser ble fattet på årets klimatoppmøte i Bonn, som ble avsluttet fredag. Det var heller ikke planen. I år skulle verdens land forberede seg på neste års store slag: Da skal det vedtas et regelverk for hvordan Paris-avtalen skal følges opp i praksis. Det slaget står i polske Katowice i desember 2018.

Hele poenget er å gjøre Paris-avtalen operasjonell. Åpenhet om utslipp, måling og verifisering av utslippskutt er stikkord.

(PS: Samtlige land i verden er nå med i Paris-avtalen etter at Syria hengte seg på for en uke siden, og Donald Trump slipper ikke ut før i 2020).

Kina har ikke tatt ledelsen

Etter at Trump i juni varslet at USA ikke vil være med lenger, er det spekulert i om Kina vil utnytte tomrommet og innta en lederrolle i klimaforhandlingene – kanskje sammen med EU. Den rollen har man sett lite til i Bonn.

Store ord om klimakrisen i taler fra president Xi Jinping og massiv investering i fornybar energi har ikke smittet over på kinesiske forhandlere. De er omtrent like vriene som de alltid har vært. De kjemper sammen med andre store utslippsland som India og de arabiske landene for å gjeninnføre den todelte verden som Paris-avtalen langt på vei opphevet: at det skal være ulike krav til u-land og i-land.

Foto: Martin Meissner / TT / NTB scanpix

Fortsatt u-land ...

I klima-sammenheng vil Kina fortsatt behandles som et u-land. Kina er verdens nest største økonomi etter USA og står alene for mer enn en fjerdedel av de globale utslippene.

Kina og andre store utslippsland i den «fattige» delen av verden er redd for å miste selvråderett hvis reglene for å følge opp egne løfter blir for strenge.

Og nå skal det bli dialog ...

Paris-avtalen ble undertegnet i den franske hovedstaden i desember 2015. Avtalen slår fast at løftene om utslippskutt skal revideres etter fem år – nye løfter skal altså legges inn i 2020. De nye løftene skal gjelde fra 2025, akkurat som dagens løfter skal gjennomføres fra 2020.

Det nye og unike med Paris-avtalen er at landene selv bestemmer hva de skal love og forplikte seg til. Likevel er det uenighet om hvordan det skal skje. Det trengs årevis med debatt. Denne prosessen er nå døpt talanoa-dialogen – et Fiji-ord for fredelig samtale hvor man deler ideer for å finne et kompromiss.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel sa det slik:

– Vi vet at Paris-avtalen bare er en start. Vi vet at dagens forpliktelser ikke vil stanse oppvarmingen på to eller 1,5 grader.

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Parisavtalen
  3. Kullkraftverk
  4. FNs klimapanel
  5. Kull

Olesklode

  1. VERDEN

    Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren

  2. VERDEN

    Kutt holder ikke lenger. Vi må suge CO₂ ut av atmosfæren

  3. VITEN

    Vet du hvorfor øyenstikkeren sjelden går på kino?

  4. VITEN

    Svensk ulv tok livet av flest sauer i Norge i fjor

  5. VITEN

    Unike norske naturbilder til topps i fotokonkurranse