Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

De siste 15 årene er antallet aidsrelaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner. Men ennå kan vi ikke bli kvitt hivviruset. Selv om folk med hiv kan leve normale liv, må de ta antiretrovirale medisiner for resten av livet.

Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til hivinfeksjonen.

Hiv overføres fra infiserte celler til friske T-celler ved cellekontakt. På bildet: Hivinfiserte celler er grønne, friske celler er røde og cellekjerner er blå.
Marianne Sandvold Beckwith

Et virus som gjemmer seg

Grunnen til at hiv-viruset er så vanskelig å bli kvitt, er at det setter inn sitt arvestoff – sitt DNA – i arvestoffet til våre egne celler. Hiv bruker så kroppens eget maskineri for å lage kopier av sitt arvestoff, som igjen gir nye virus som kan infisere nye celler og spre seg i kroppen. Antiretrovirale medisiner stopper denne prosessen.

Men viruset kan gjemme seg i celler i årevis, så hvis pasienten slutter med medisinene, vil det igjen infisere pasienten. Om vi kan lure viruset ut av gjemmestedene, kan kanskje kroppens eget immunforsvar ta hånd om inntrengeren.

Vi har funnet en ny og tidligere ukjent måte som immunforsvaret vårt kan oppdage og svare på en hiv-infeksjon. Mye gjenstår, men kanskje kan dette sette oss på sporet av en kur.

Angriper kroppens forsvar

Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler.

Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. Derfor kalles da også sykdommen som folk får fra hivinfeksjoner «Acquired Immune Deficiency Syndrome», som betyr ervervet immunsvikt, eller aids. Folk med langt fremskreden aids har nesten ingen T-celler. De kan dø av en rekke ulike infeksjoner og sykdommer som normalt ikke spiller noen rolle for folk med et friskt immunforsvar. T-cellene kan komme tilbake om pasienten tar medisinene sine, men viruset gjemmer seg altså i andre celler.

Professor Trude Helen Flo, nestleder for CEMIR, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.
Hany Zakaria Meås, postdoktor ved CEMIR, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.
Jan Kristian Damås, professor ved CEMIR og legespesialist ved avdeling for infeksjonssykdommer, St. Olav’s hospital.
Markus Haug, forsker ved CEMIR, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Jakten på gjemmestedene

Mange har prøvd å finne metoder for å fjerne disse reservoarene, eller gjemmestedene, med virus. Om viruset kan fjernes fra cellene selv, kan det bli tatt hånd om av kroppens eget immunforsvar eller av medisiner. Da ville pasienten bli kvitt viruset.

Vi prøver å aktivere viruset sånn at det begynner å kopiere seg. Det gjør at immunforsvaret oppdager hvilke celler viruset gjemmer seg i, og dermed kan drepe dem. Samtidig må vi gi medisiner som beskytter cellene mot infeksjon, siden større mengder virus blir produsert. En studie i Storbritannia prøvde denne fremgangsmåten, men lyktes ikke. Likevel tror vi det kan fungere.

Ikke en blindvei likevel

Hiv kommer i flere varianter, og ikke alle varianter er like effektive i å infisere alle T-celler. For å infisere en celle må viruset ha et spesielt protein på overflaten som fungerer som en slags nøkkel. Denne må passe til målcellen som har den rette typen reseptor, eller nøkkelhull. Når en T-celle ikke har et nøkkelhull som matcher nøkkelen på hivviruset som forsøker å infisere den, betyr det at viruset ikke greier å infisere denne cellen. Istedenfor kan viruset bli fanget i en slags sekk i cellen, en avgrenset blære kalt et endosom.

Vi ser på hva som skjer med T-celler som ikke blir infisert, men som har hiv fanget i disse blærene. Tidligere har vi trodd at akkurat dette var en blindvei for hivinfeksjoner, siden T-cellen ikke var infisert, og viruset i endosomene ble ødelagt.

Men nå har vi funnet en tidligere ukjent immunrespons som settes i gang når hiv ødelegges i endosomet. Det gir håp.

Blir synlig og gir betennelse

Når hiv ødelegges i T-cellenes endosomer, vil noe av det genetiske materialet bli synlig og aktivere en type betennelsesreseptorer kalt TLR8. Det resulterer i at T-cellene produserer signalmolekyler kalt cytokiner. De sender signaler til naboceller og andre immunceller om hjelp.

Denne kjedereaksjonen gir en betennelse som hjelper til med å vekke T-celler som tidligere lå i dvale og som inneholder hivs genetiske materiale. Hiv som ligger i dvale i reservoarcellene vekkes, nye virus blir produsert og infeksjonen blir verre.

Men signalet fra TLR8, og betennelsen forårsaket av cytokinene, driver også hiv ut av T-cellene som lå i dvale, og dermed kan hiv bli ødelagt. Vi tror at det er mulig å finne en kur for hiv om vi greier å ødelegge disse reservoarene av hiv. Forhåpentlig er det også et steg på veien til å finne en vaksine.

Artikkelforfattere:

Trude Helen Flo, professor og nestleder for CEMIR, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Hany Zakaria Meås, postdoktor ved CEMIR, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Jan Kristian Damås, professor ved CEMIR og legespesialist ved avdeling for infeksjonssykdommer, St. Olav’s hospital.

Markus Haug, forsker ved CEMIR, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

Kilde: Nature Communications. Sensing of hiv-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency.

Les også: