Viten

Hvordan (over)leve i en visuell verden når synsfeltet blir borte

Synsproblemer etter hjerneslag er en følgeskade som ofte overses i den første fasen.

Bilkjøring etter hjerneslag må i større grad adresseres og vurderes rutinemessig av lege og tverrfaglig team før pasienten utskrives fra sykehus, skriver artikkelforfatterne. Foto: Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Ane Roushan Tharaldsen, overlege/forsker, øyeavdelingen, Stavanger universitetssjukehus, Kristin Modalsli Sand, lege/forsker, Flekkefjord sykehus og Jana Midelfart Hoff, overlege/professor, nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvert år får rundt 11.000 nordmenn hjerneslag. Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse og død i den vestlige verden. Økt bevissthet hos befolkningen på symptomer som kan skyldes hjerneslag, samt forbedret akuttbehandling ved hjerneslag har gitt lavere dødelighet og mindre skade på hjernen.

Likevel vil mange få funksjonstap de må leve videre med, deriblant redusert synsfunksjon. Synsproblemer etter hjerneslag dreier seg oftest om dobbeltsyn og tap av deler av synsfeltet (synsfeltutfall).

En stor studie fra England viste nylig at 30 prosent av pasienter med akutt hjerneslag fikk synsfeltutfall i etterkant, og hele 50 prosent opplevde endringer av synet. Til tross for den høye forekomsten er den reduserte synsfunksjonen etter hjerneslag ofte en følgeskade som ikke erkjennes av pasient, pårørende eller helsepersonell i den første fasen.

Ane Roushan Tharaldsen, overlege/forsker, Øyeavdelingen, SUS, Kristin Modalsli Sand, lege/forsker, Flekkefjord sykehus og Jana Midelfart Hoff, overlege/professor, Nevrologisk avdeling, HUS.


Må kartlegges tidlig

Vi lever i en visuell verden, og når synet svikter, påvirker det ikke bare lesing eller TV-titting, men også sosial omgang med andre og muligheten til å leve et uavhengig liv.

Fokus i rehabiliteringsprosessen etter hjerneslag har tradisjonelt vært på å gjenopprette språk og førlighet. Men ser du dårlig, vil du ikke kunne nyttiggjøre deg av den rehabiliteringen du tilbys. Derfor må synsfunksjonen kartlegges tidlig og rehabiliteringen tilrettelegges deretter.

I vårt norske prosjekt NOR-OCCIP ble 76 pasienter med hjerneinfarkt i bakre del av hjernen (oksipitallappen) inkludert i Bergen, Trondheim og Stavanger. Fire av fem fikk påvist synsfeltutfall ved undersøkelse innen to uker. Gjennomsnittsalderen blant pasientene var 70 år.


Seks måneder etter

I likhet med språkforstyrrelser og lammelser kan også synsforstyrrelser bli spontant bedre. Halvparten av våre pasienter ble bedre i løpet av det første halvåret. Noen av disse fikk en spontan bedring, mens deler av gruppen mottok trening hos synspedagog. Noen ble helt bra, mens andre gikk fra å ha et stort bortfall av synsfeltet til å ha mindre bortfall. Men etter seks måneder hadde fortsatt de fleste pasientene et vedvarende synsfeltutfall.


Redusert livskvalitet

Hva betydde det for pasientene i deres liv?

Vi intervjuet dem og fant at pasientene med synsfeltutfall hadde redusert livskvalitet på de fleste målte parametre både i akuttfase og ved kontroll etter seks måneder. Dette inkluderte mental helse, avhengighet av andre, samt nær- og avstandsaktiviteter. Ikke uventet var størrelsen på synsfeltutfallet direkte knyttet opp mot angitt livskvalitet, og bedring av synsfelt førte til opplevd bedre livskvalitet.

Å kunne kjøre bil er for mange viktig for personlig uavhengighet, og tap av kjøreevne er assosiert med depresjon. Førerkortforskriften i Norge krever at synsfeltet er intakt i de sentrale 20 grader av synsfeltet, og at synsfeltet er 120 grader i horisontalplanet.


Bilkjøring etter hjerneslag

Etter en måned kjørte 10 prosent av studiepasientene våre med synsfeltutfall, og ved seks måneder hadde dette tallet økt til nesten 40 prosent. Dessverre var det slik at størsteparten av disse pasientene faktisk ikke oppfylte kriteriene for kjøring av personbil. Det er uklart om de kjørte fordi de ikke hadde fått beskjed om annet, eller på tross av at de var ilagt kjøreforbud. Dette er imidlertid bekymringsfullt, da det innebærer et potensial for ulykker og farlige situasjoner i trafikken.

Bilkjøring etter hjerneslag må derfor i større grad adresseres og vurderes rutinemessig av lege og tverrfaglig team før pasienten utskrives fra sykehus.
Fordi bilkjøring i dag er en viktig faktor for uavhengighet og selvstendighet for mange, kan det nettopp være vanskelig å ta opp.


Alvorlig funksjonstap

Befolkningen i Norge må gjøres oppmerksom på at plutselig synstap er et mulig symptom på hjerneslag, slik at pasienter kommer raskt nok inn på sykehus. Rask behandling med blodproppløsende medisiner inn i årene (trombolyse) gir økt mulighet til å unngå hjerneskade og varig synsfeltutfall. Slik informasjon bør derfor inkluderes i nasjonale kampanjer for bevisstgjøring rundt symptomer på hjerneslag.

Etter akuttfasen må pasientene rutinemessig undersøkes for synsproblemer, slik at rehabiliteringen kan bli så vellykket som mulig. Det krever at vi i helsevesenet jobber sammen, på tvers av fag. Forskningsgruppen vår består både av nevrologer, øyeleger, synspedagoger og slagsykepleier med engasjement for problemstillingen.

Slagrelaterte synsproblemer er et stille, men alvorlig funksjonstap som lett kan overses. Økt bevissthet og tverrfaglig samarbeid trengs for å ivareta pasientens ressurser på best mulig måte.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
  1. Les også

    Hjernerystelser kan gi langvarige søvnproblemer

  2. Les også

    På tide med et løft for rehabilitering | Einar Magnus Strand og Frank Becker

  3. Les også

    Fra lenestolmetoden til trening som hjertemedisin

Les mer om

  1. Helse
  2. Viten
  3. Rehabilitering
  4. Forskning og vitenskap
  5. Sykehus

Relevante artikler

  1. NORGE

    Listhaug utfordrer Høie: Frykter dårlig langtidsoppfølging av koronasyke

  2. VITEN

    Vi tester om strøm til hjernen kan styrke hukommelsen ved Alzheimer

  3. VITEN

    Evolusjonens jovial side: Du er god nok som du er (så vidt)

  4. VITEN

    Overbeskyttende foreldre er populære syndebukker. Men er de så ille?

  5. VITEN

    Akupunktur hører ikke hjemme på fødestuen

  6. VITEN

    Over 700 norske barn fulgt over tid: «Likes» og kommentarer fører til dårligere selvbilde