Viten

Ryktene om udøde griser er betydelig overdrevet

Kunstig gjenopplivede grisehjerner visker ikke ut grensen mellom liv og død.

Forskere fant nylig litt aktivitet i hjerneceller hos døde griser. Det betyr ikke at døde kan gjenopplives, mener artikkelforfatter. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Marit Simonsen
    Marit Simonsen
    Vitenskapsskribent og redaktør i Store norske leksikon
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

For noen uker siden ble det publisert en studie i Nature om døde grisers hjerner. Forskere fikk avkappede grisehoder fra et slakteri. Etter noen timer fikk de koblet 32 grisehjerner til et pumpesystem for næring, før de undersøkte hvordan det sto til. De fant noe aktivitet i cellene.

Det er lett å bli revet med av de helt store spørsmålene, men som det har gjort mange ganger før, gikk det stokk over stein når dette skulle formidles.

Marit Simonsen er vitenskapsskribent, redaktør i Store norske leksikon og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Arnfinn Pettersen


I Frankensteins fotspor?

Ifølge medier er grenser mellom liv og død blitt visket ut. Danske Radio spurte om vi gikk i «Frankensteins fotspor», og Morgenbladet skrev at døde grisehjerner ble «levende» igjen, riktignok med anførselstegn. Verst var nok Illustrert Vitenskap, som omtaler forskningen i forbindelse med udøde vesener i Game of Thrones, og skriver at «Vitenskapen er nesten klar: Døde kan gjenopplives».

De fleste oppslagene har dramatiske titler og mer forskningsnær tekst. Men TV2s dekning er stort sett store ord, som «mildt sagt forbløffende», og «kan føre til at vi redefinerer hvordan vi tenker på døden». Problemet er bare at uttalelsene kommer fra en journalist de omtaler som vitenskapsekspert, heller enn noen med dypere innsikt.

Mer nøkterne forskere

For forskerne selv er langt mer nøkterne. Forskningslederen Nenad Sestan sa det slik: «Det er ikke en levende hjerne, men det er en cellulært aktiv hjerne». En bioetiker fra det amerikanske folkehelseinstituttet kalte det «en mulighet til å studere hele pattedyrhjerner utenfor kroppen etter døden», og hennes beskrivelse peker også til hva dette vil brukes til i kommende år.

Overraskelsen i funnene er at hjerneceller, som vi har pleid å tenke at raskt blir så skadet at all aktivitet opphører, også kan bruke noe tid på å tape all funksjon. Med litt hjelp klarte cellene å gjøre enkelte ting lenger enn vi trodde. For kroppen dør i mange ulike tempo, og prosessen begynner som oftest bare minutter etter at hjertet har slått sine siste slag.

Døden må ikke redefineres

Hjernen er ofte det første til å ødelegges uten tilgang på oksygen, mens enkelte celler i kroppen nok kan holde på med sitt i opp mot tre døgn før de merker at resten av laget har lagt opp. Så det er ikke helt overraskende at man kan stimulere til begrenset aktivitet noen timer etter sirkulasjonsstopp.

Foreløpig er det mer som hjertelungeredning, der man kan opprettholde en enkel sirkulasjon manuelt, enn en hjertestarter som setter kroppen i gang igjen. Vi er litt nærmere å kunne forske på et slags livredningssystem for cellene i døende hjerner, men vi er fremdeles langt unna å kunne gjenopplive et dødt sinn.

Funnene er altså langt mer beskjedne enn man skulle tro av slike overskrifter. Det er jo gøy å spekulere, men det kunne vi strengt tatt også gjort uten disse grisehjernene i nødhjelpsmaskiner. Døden må ikke redefineres helt ennå.

Les mer om

  1. Hjerneforskning
  2. Forskning og vitenskap
  3. Viten
  4. Gris
  5. Uviten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

  2. VITEN

    Forskere: Slik kan vi lure hivviruset til å avsløre seg selv

  3. VITEN

    Dette er en mini-lever på 0,1 mm. Nå tester forskerne medisiner på mini-organer utenfor kroppen.

  4. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse

  5. VITEN

    Slik kan immunforsvaret være både venn og fiende

  6. VITEN

    Såkalt søppel-DNA skapte en supermus på løpebanen. Hva skjer hvis vi prøver det samme på mennesker?