Viten

Leppefisk mot lakselus: Det store eksperimentet

Leppefisken skal redde oss fra lakselus. Men nå er den lille lusespiseren selv truet.

En grønngylt forsvarer redet sitt. Det er oppdrettsnæringen som selv har skapt luseproblemene, da er det er urimelig at leppefisken og kysten vår betaler prisen, skriver artikkelforfatteren. KIM HALVORSEN/TONJE SØRDALEN

  • Kim A. Tallaksen Halvorsen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Lakselus er oppdrettsnæringens største utfordring. Villfanget leppefisk som spiser lus, er blitt et kjærkomment alternativ til kjemikalier. Naturens egen rensestasjon er blitt industri.

Men leppefisken får et kort og stressende liv i fangenskap, derfor må oppdrettere fylle på med nye fisk hvert år. I naturen kan derimot noen av artene bli godt over 20 år gamle. Fiskeriet på leppefisk har økt dramatisk de siste årene uten at konsekvensene er undersøkt. I tillegg flyttes store mengder leppefisk fra Sør— til Midt- og Nord-Norge.

Vi står i fare for å skape større problemer enn det ene vi prøver å løse.

Viktige arter

Har du kikket over bryggekanten en varm sommerdag, har du garantert sett en leppefisk. Nysgjerrige småfisk som har ry på seg for å være fjæras dyktigste agntyv. Leppefiskene spiser krepsdyr, kråkeboller, muslinger og snegler, og de hjelper også andre arter med å fjerne parasitter. I tillegg er de viktige byttedyr for torskefisk.

Et overfiske av leppefisk kan påvirke økosystemet langs kysten vår. Den voldsomme økningen i fisket har ført til at fiskeridirektoratet har strammet inn reglene i år, minstemålet er økt og fredningstiden er forlenget. Det er bra, men det er fortsatt ingen begrensning på hvor mye som kan tas ut. De nye reglene vil kun beskytte de minste, men det er de store, eldre leppefiskene som bidrar mest i reproduksjonen. De samme store fiskene er det som gir fiskerne best pris.

Bruk og kast

Vi vet ikke hvor mye fiskeri bestandene tåler. Men det finnes tiltak som kan dempe presset. Det viktigste ligger hos oppdretterne der forbruket skjer. Den vanligste skjebnen for leppefisk er nemlig sykdom og død, beskrevet i en forskningsrapport i fjor. Av én million utsatte leppefisk og rognkjeks (en annen lusespiser) ble 33 prosent registrert døde i løpet av seks måneder. Resten kunne ikke gjøres rede for.

Selv om leppefisken ikke spises av mennesker, bør det være en selvfølge at vi stiller samme krav til velferd som i annen matproduksjon.

Leppefisk på rømmen

Ikke alle leppefiskene dør i oppdrettsanleggene. En ukjent andel rømmer gjennom rifter i noten eller under notskifte. Problemet er at mange rømlinger vil havne i et nytt miljø. Oppdrettere i Midt- og Nord-Norge importerer leppefisk fra Sørlandet. Om de gyter, kan rømt fisk vaske ut tilpasninger som er særegne for lokale bestander. Ingen vet hvor mye leppefisk som rømmer, men man har vært klar over risikoen lenge.

Allerede på 90-tallet fant man genetiske forskjeller mellom bestandene.

Gevinst i alle ender

Det er oppdrettsnæringen som selv har skapt luseproblemene. Da er det er urimelig at leppefisken og kysten vår betaler prisen. Den åpenbare løsningen er lukkede, lusefrie anlegg. Et rimeligere alternativ er oppdrett av leppefisk og rognkjeks. Det kan etter hvert gi de ville leppefiskene en avlastning. Men problemet med fiskevelferd forsvinner ikke selv om fisken er oppdrettet. Og brukes avl eller stamfisk fra en genetisk ulik bestand, er utfordringene med rømming de samme.

Våre politikere vil at norsk oppdrett både skal vokse og være bærekraftig. Men dagens bruk av leppefisk er ikke bærekraftig. Skal det fortsette, må det stilles strenge krav til velferd og rømming. Det vil gi gevinster i alle ender. En frisk leppefisk er en bedre lusespiser. I tillegg minskes forbruket av vill leppefisk slik at bærekraften i fiskeriet bedres. Regningen bør betales av en velfødd norsk oppdrettsnæring.

Denne teksten er skrevet som en del av emnet Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) på Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

  1. Les også

    Revolusjonen under vann

  2. Les også

    Påvirker menneskeskapt lyd havmiljøet?

  3. Les også

    Professoren brukte tre år på å ta dette bildet

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Det haster å rydde opp i lakseoppdretten

  2. VITEN

    Denne fisken er en superhelt

  3. VITEN

    Hvorfor er det så mye styr med laksen?

  4. ØKONOMI

    Omstridt fisk er blitt milliardindustri: – De dør av sykdommer eller blir spist opp

  5. ØKONOMI

    Dette er våpenet som skal ta knekken på lakselusa

  6. DEBATT

    Hva havet har lært oss | Sissel Rogne