Viten

Lyse utsikter for behandling mot demens

Sykdom som fører til demens må diagnostiseres og behandles før pasienten blir dement, ellers vil hjerneskaden ha kommet for langt.

Figur A viser et snitt av et MR-bilde av hjernen. De fargede områdene representerer segmenter av hippokampus, en struktur nødvendig for innlæring av nye minner. Områdene angripes tidlig i sykdomsforløpet ved både Alzheimers sykdom og flere andre demensgivende sykdommer. Figur B viser snitt av PET-bilder. Til venstre en pasient uten og til høyre en pasient med amyloidavleiring. Det man i bildet til høyre ser som grønt i hjernebarken viser plakkdannelse ved Alzheimers sykdom Foto: Nevroklinikken, Ahus

  • Tormod Fladby, Professor, UiO og Nevroklinikken, Ahus
  • Per Selnes, overlege, Nevroklinikken, Ahus
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Forsker og nevrologiprofessor Tormod Fladby mottok 7. februar Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningspris for å ha bidratt til banebrytende ny kunnskap om demenssykdommer.

Norske pasienter deltar i studie der de behandles med nye medikamenter mot demens. Utfordringen er å stille riktig diagnose tidlig nok.

Slik det er i dag, kan de etablerte medikamentene vi har mot Alzheimers sykdom kun lindre symptomene. Alzheimers sykdom skyldes en forstyrrelse i omsetningen av amyloid i hjernen. Siden slutten av nittitallet er det utviklet og testet flere typer behandling som direkte påvirker amyloid eller amyloide plakk – et stoff sammensatt av protein og kondroitinsulfat.

De ugunstige formene av amyloid er giftige for forbindelsene mellom hjernecellene, og har en tendens til å klumpe seg sammen og danne giftige, såkalte amyloide plakk.

Forsøk og utfordringer

Det har vært gjort internasjonale forsøk med vaksinering mot amyloide plakk ved Alzheimers sykdom. Ikke alle pasientene responderte på vaksinen, men hos noen forsvant plakkene, mens en andel fikk alvorlige bivirkninger grunnet betennelsessykdom i hjernen.

Det diskuteres fortsatt om de som responderte på vaksinen og ikke fikk bivirkninger, hadde nytte av behandlingen. Dersom vi ser bort fra bivirkningene, kan vi i dag se for oss tre hovedproblemer med denne tilnærmingen.

Pasientene som ble behandlet hadde allerede betydelig hjerneskade. Vaksinering mot høy forekomst av substanser i hjernen fører til en ugunstig kronisk betennelsestilstand, og amyloid er skadelig også før det avleires i plakk. Derfor må det settes inn behandling tidligere.

Denne innsikten har vært ledende for utvikling av diagnostikk og behandling mot demens de siste årene. Det er særlig for Alzheimers sykdom, den vanligste årsaken til demens, at man i dag har store forhåpninger til ny forskning på behandling, slik vi driver med.

  • Kun én av fem demente får diagnosen

Forsker og nevrologiprofessor Tormod Fladby forsker på biomarkører fra blod og spinalvæske i hjernen og hvordan disse kan påvise demenssykdom på et tidlig stadium. For arbeidet mottar han tirsdag en demensforskningspris. Foto: Anne Elisabeth Næss

Tiår før symptomer

Tradisjonelle diagnosekriterier for Alzheimers sykdom forutsetter at demenssykdommen allerede er etablert. Dette gjør at vi mister muligheten til å behandle tidlig i perioden der man er syk, men ennå ikke har betydelige symptomer.

Og denne tiden er lang. Allerede to tiår før kliniske symptomer, er det avdekket forandringer i hjernen.
Amyloide plakk i hjernen er en forutsetning for diagnosen Alzheimers sykdom. Slike plakk kan man påvise mange år før pasienten utvikler betydelige symptomer - enten ved å ta en prøve av spinalvæsken eller ved en såkalt PET-undersøkelse.

Det er klare ulemper med disse undersøkelsene, og vi håper nå å få etablert blodprøver som alternativ. Som den eneste avdelingen i landet driver også vi utprøvende behandling mot Alzheimers sykdom nå.

Etisk dilemma

Det er et etisk dilemma å stille en diagnose uten at det finnes behandling. Samtidig kan vi ikke utvikle effektiv behandling uten presis diagnose, og for mange som kjenner på sviktende hukommelse oppleves informasjon om årsak og prognose viktig.

Heldigvis stiller mange av pasientene våre, og andre frivillige, opp til undersøkelser som kan gi tidlig diagnose. Dette har gitt oss grunnlag for å drive utprøvende behandling av medikamenter – før demens. Hos pasienter som bare har milde eller begynnende symptomer, må vi bruke slike undersøkelser for å si noe om hvilke sykdomsprosesser som er i gang, og som kan føre til demens i fremtiden.

Det vi har sett, er forandringer i cellene i hjernestrukturer knyttet til hukommelse. Like tydelig ser vi at noen har typiske proteinavleringer i hjernebarken.

Per Selnes, Post-doktor stipendiat og overlege, Nevroklinikken, Ahus. Foto: Privat

Nærmer oss løsningen

Vi har fått større forståelsen for sykdommen og omsetningen av amyloid enn for bare få år siden. Og vi er ganske sikre på at medikamentene vi har under utprøving gir få bivirkninger og samtidig enten fjerner løselig amyloid fra hjernen, eller til og med hindrer skadelige varianter av amyloid i å dannes.

Det utføres nå verdensomspennende studier der pasienter med Alzheimers sykdom i tidlig fase behandles med disse medikamentene. Her i landet deltar pasienter ved Akershus Universitetssykehus. Selv om det er indikasjoner på at medikamentene hjelper ved tidlig oppstart, gjenstår det å vise en definitiv, langvarig effekt av behandlingen, og vi er fortsatt veldig spente på disse resultatene.

Riktig diagnose tidlig

Utfordringen er å stille riktig diagnose på et tidlig tidspunkt, slik at vi kan behandle de riktige pasientene tidlig nok.

Pasientene som behandles må ha den karakteristisk forstyrrede amyloidomsetningen, og de må ikke utsettes for behandling uten at vi er sikre på at de har en sykdomstilstand som fører til demens.

Nøyaktig og tidlig diagnose vil derfor være nødvendig i møtet med kanskje den største helseutfordringen i de kommende tiårene.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Demens
  2. Hukommelse
  3. Viten
  4. Helse
  5. Medisin

Relevante artikler

  1. VITEN

    Vi tester om strøm til hjernen kan styrke hukommelsen ved Alzheimer

  2. A-MAGASINET

    Dette apparatet blir kalt legenes nye stetoskop

  3. VITEN

    Åreforkalkning er drevet av betennelse

  4. VERDEN

    Danmarks kongehus: Prins Henrik lider av demens

  5. FORELDRELIV

    En tilfeldig helsekontroll avslørte at Inge Haugen var alvorlig syk

  6. NORGE

    Nytt forskningsprosjekt i Bergen: Kan betennelsesdempende medisin hjelpe psykosepasienter?