Viten

Rognkjeksen er en superhelt

Rognkjeksene kan ha mange ulike farger. Ved kjønnsmodning skifter de farge, og hannfiskene blir røde. Fargen på serumet er lik til fargen på fisken, og kan variere fra rødt, rosa til grønt og blått.

Rensefisken rognkjeks kan være redningen for lakseoppdretten. Da gjelder det å holde den frisk.

  • Gyri Teien Haugland, Forsker, Universitetet i Bergen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvem skulle tro at denne rare, runde fisken er en superhelt? Og at den digger lakselus? Rekorden så langt er over 300 lus i magen på én rognkjeks.

Historien om hvordan rognkjeks er blitt den tredje største oppdrettsfisken i Norge er på mange måter en solskinnshistorie og et synlig bevis på at satsing på forskning og utvikling kan ha stor samfunnsmessig gevinst – både lokalt, nasjonalt og globalt.

Havet, også omtalt som den blå åkeren, og havbruksnæringen, vil trolig spille en enda viktigere rolle i fremtiden for verdens befolkning ettersom store landbruksareal blir udyrkbare som følge av klimaendringer.

Denne lille rognkjeksen hadde god appetitt, og hadde spist så mye som 100 lus.

Finnes ingen vaksiner

Lakselus, en bitte liten tilsynelatende uskyldig skapning, byr på store utfordringer for lakseoppdrettere i Norge og andre land i verden. Dagens vaksiner for laks gir god beskyttelse mot bakteriesykdommer, men det finnes pr. i dag ingen effektive vaksiner mot lakselus.

I tillegg har lusen utviklet resistens mot flere av medikamentene som i dag benyttes til avlusning. Å overvinne lusen er helt avgjørende for en fremtidig vekst av lakseoppdrett. Og det er her rognkjeks kommer inn i bildet. Rognkjeksen er en såkalt rensefisk og har god appetitt for lakselus, men for å få spist opp alle lusene, trenger den hjelp fra sine gode venner leppefiskene.

  • I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen
Artikkelforfatter Gyri Teien Haugland, Universitetet i Bergen.

Fester seg fast med sugekopp

Rognkjeks er intet mindre enn en veldig fascinerende og spesiell fisk. Den har en sugekopp som den bruker til å feste seg til underlaget. I sjøen fester den seg naturlig til tare eller steiner, men den kan feste seg til hva som helst, som for eksempel veggene i fiskekar, skjul i merdene, arbeidsbenker inne på laboratorier eller til og med til hånden.

I tillegg til den karakteristiske sugekoppen, som faktisk er sammenvokste brystfinner, har rognkjeksen syv rader med knokler på siden som gir den et rustikt utseende. Andre artige ting med rognkjeks er den runde kroppen, at den ikke har svømmeblære og ikke minst det fargerike serumet. Fargen på serumet til andre fisker, som for eksempel laks, er lysegult.

Rognkjeksen elsker lakselus. Rekorden så langt er over 300 lus i magen på én rognkjeks.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Det har vært fisket etter rognkjeks i en årrekke fordi man bruker rognen til å lage kaviar. I Danmark, Tyskland og på Island spiser man rognkjeks, men ikke i Norge. Ikke enda i alle fall.

Ved en tilfeldighet ble det, i 2001, oppdaget at villfanget rognkjeks hadde lus i magen, og det ble undersøkt om den spiste lus i laksemerd. Det gjorde den! En av rognkjeksene hadde over 100 lus i magen, men det skulle gå 10 år før man begynte å produsere rognkjeks.

Fra 2012 har det imidlertid vært en formidabel økning i antall produserte rognkjeks i Norge, fra 0,4 millioner i 2012 til 11,8 millioner i 2015. Den er nå den tredje største oppdrettsfisken i Norge etter laks og ørret.

Enorm interesse

Stor forskningsaktivitet på rognkjeks har vært avgjørende for at man har lykkes både i produksjonsfasen og tilpasning i laksemerdene, men det har til nå det vært store utfordringer med bakterieinfeksjoner.

De siste årene har det vært fokus på utvikling av vaksiner som er skreddersydde for rognkjeks, og færre sykdomsutbrudd i år tyder på at man har lykkes bedre i å utvikle vaksiner som beskytter mot de sykdomsfremkallende bakteriene.

Fordelen med en oppdrettet fisk fremfor villfanget, er at man da har bedre kontroll på helsestatusen til fiskene. Når man i tillegg vaksinerer fisken, er det større muligheter for at den holder seg frisk og mer effektivt kan gjøre jobben sin – nemlig å spise lus.

Det legges godt til rette for rensefisk i laksemerdene, med kunstige skjul/oppholdssteder og eget fôr. Eget fôr er viktig, lusen spiser de som snacks.

En veldig spesiell fisk

Gjennom et forskningsprosjekt om rognkjeksen, i samarbeid med et vaksinefirma og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, studerer vi immunsystemet til rognkjeks, undersøker hva som skjer når den blir syk og vi forsker på bakteriene som forårsaker sykdom.

Dette danner grunnlaget for utvikling av vaksiner som gjør fiskene bedre rustet når den treffer på bakteriene. Videre har vi fokus på rognkjeksens velferd, og vi arbeider med å utarbeide gode prosedyrer for behandling med antibiotika og bedøvelse.

Det er viktig å lære rognkjeksen å kjenne, da det er en veldig spesiell fisk. Ved sykdom eller stress tror man at den suger seg fast til underlaget heller enn å flykte, og det kan være vanskelig å se om den er syk eller stresset.

Ingen supersvømmer

Rognkjeks er ingen superrask svømmer, og det er mulig den har større sjanse for å overleve i naturen ved å suge seg fast. Det samme gjelder når rognkjeksen blir bedøvet. Én studie vi gjorde her ved Universitetet i Bergen på bedøvelse av rognkjeks viste at rognkjeksen responderer annerledes på ekstern stimuli enn andre arter.

En vanlig metode for å sjekke om fisken er bedøvet er å klype den i halen. Vanligvis responderer fisk med en kraftig bevegelse med halen som er en unnvikelsesrespons, mens rognkjeks responderte lite og forskerne måtte finne andre metoder for å sjekke om fiskene var bedøvet. Løsningen var å klype den i underleppen med en pinsett.

Lykkes man i å produsere robuste rensefisker vil man spare miljøet for utslipp av kjemikalier som pr. i dag brukes til avlusning. Det vil også være gunstig for laksen, som slipper stress og skader ved lusebehandlinger.

Mål: robuste rensefisk

Dette er ikke slutten på historien om rognkjeks. Dette er bare begynnelsen. Det har vist seg at fra et samfunnsmessig perspektiv har ikke lakselusen bare hatt negative konsekvenser. Kampen mot lusen har ført til nye arbeidsplasser innen forskning, produkt – og teknologiutvikling.

I de senere årene har man prøvd ut ulike måter å bli kvitt lusen, inkludert bruk av rensefisk. Man har kommet langt, men mer forskning og utviklingsarbeid gjenstår før man er i mål.

Lykkes man i å produsere robuste rensefisker vil man spare miljøet for utslipp av kjemikalier som pr. i dag brukes til avlusning. Det vil også være gunstig for laksen, som slipper stress og skader ved lusebehandlinger.

Oppdretterne spares for milliardbeløp og man har overvunnet lusen som nå er det fremste hinderet for fremtidig økning av lakseoppdrett.
En lengre versjon av denne artikkelen ble premiert med Forskerforbundets Hjernekraftpris 2016, sammen med tre andre bidrag.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Laks
  2. Viten
  3. Oppdrettsnæring