Viten

Derfor strides muslimer og jøder om moskéen på tempelhøyden i Jerusalem

Det går ikke an å velge mellom den muslimske Al-Aqsa-moskeen og det jødiske bønnestedet på tempelhøyden.

Tusenvis av jøder ber ved Vestveggen, og så kalt klagemuren, i Jerusalem. I bakgrunnen Klippedomen. Konflikten om de hellige stedene i Jerusalem er skjerpet det siste året. Foto: Reuters/NTB Scanpix

  • Trond Bakkevig

Urolighetene på og omkring Al-Aqsa moskeen/Tempelhøyden i Jerusalem gjorde at den palestinske presidenten, Mahmood Abbas, i høst advarte mot at konflikten mellom Israel og Palestina kunne utvikle seg til en religionskrig.

Stedet har både på palestinsk og på israelsk side svært stor nasjonal og religiøs symbolkraft.

Jordansk beskytter

Trond Bakkevig Junge, Heiko

Spenningen gjorde at Jordans kong Abdullah innkalte statsminister Netanyahu til samtaler i Amman. Fredsavtalen mellom Jordan og Israel fra 1994 bekrefter at den jordanske kongen er moskéens beskytter. Han betaler vedlikehold og lønn for moskéens administrasjon. Når kong Abdullah krevde at statsministeren tok kontroll over jødiske ekstremisters virksomhet, visste statsminister Netanyahu at den israelsk-jordanske fredsavtalen kunne være i fare, og den muslimske verden kunne fort stå i brann.Han har bekreftet den jordanske kongens rolle, at stedet forblir muslimsk helligdom, og har bidratt til å dempe jødiske aktivister. Men – det gjenstår å se om dette blir varig.

Det første tempel

Før kong Salomo satte i gang byggingen av det første tempel, var det, slik Karen Armstrong viser, sannsynligvis en jebusittisk helligdom på stedet. Men, i jødisk teologi ble verden til ut fra dette sted. Her blåste Gud sin ånd inn i støvet og skapte det første menneske. Her skulle Abraham ofre sin sønn Isak. Salomos tempel ble bygget på dette sted, sannsynligvis rundt år tusen før Kristi fødsel. Det ble ødelagt da Kong Nebudkanesars styrker erobret Jerusalem i år 587 f.Kr og forviste storparten av byens innbyggere til Babylon. De fikk senere vende tilbake og gjenoppbygget Tempelet. Det sto ferdig omkring år 516.

Tempelet var delt i tre avdelinger. En for almuen, en for prestene, og en hvor arken med steintavlene med de ti bud sto. I dette siste rommet, det aller helligste, kunne bare øverstepresten tre inn – en gang i året, etter en omfattende renselsesprosess.

Romerne ødela Tempelet i år 70 og fordrev jødene fra Jerusalem i år 135. Etter den tid har jødiske ritualer uttrykt sorgen over ødeleggelsen av Tempelet, og daglige bønner lengselen etter Jerusalem.

Den første moskeen

Da klalifen Omar inntok Jerusalem i år 638, ba han om å bli vist det sted hvor Tempelet hadde stått. Muslimer tror at profeten Muhammed hadde ankommet dit med hesten Al-Buraq for å foreta sin himmelske reise for å samtale med Gud. Hesten ble tjoret ved den veggen som jødene i dag kaller Vestveggen, eller Klagemuren. Etter sin himmelreise hadde profeten en bønnesamling på stedet sammen med profeter Islam også regner som sine, Abraham, Moses, Elias og Jesus.

Kalif Omar satte i gang byggingen av Klippedomen. Den sto ferdig i år 691. Senere muslimske herskere bygget den sørlige moskéen som vender mot Mekka. Fra første stund ble hele området, innenfor og utenfor byggene, regnet som én moské.

Helt fra trehundretallet finnes det fortellinger om at jøder søkte til Vestveggen for å be. Der var de nærmest restene etter Tempelet. På slutten av femtenhundretallet bekreftet kalif Suleiman den store at jødene kunne be langs Vestveggen.

Mellom 1948 og 1967 fikk de ikke komme dit, det var da bosted for palestinske flyktninger. Men da Israel erobret Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967, ble palestinerne som bodde på plassen foran Klagemuren fordrevet. Israelske myndigheter bestemte tross dette at Al-Aqsa-moskéen (bygninger og uteområde) fortsatt skulle være et muslimsk hellig sted, under kontroll av muslimske myndigheter.

Fredsavtalen med Jordan bekrefter dette.

Økende spenning

Michael Dumper viser hvordan spenningen omkring dette hellige sted henger sammen med den situasjon som særlig Øst-Jerusalem er kommet i. Et viktig element i dette er at Israel har stengt eller øket kontrollen med palestinske institusjoner i Øst-Jerusalem. Al-Aqsa-moskeen forble det viktigste sted hvor palestinere kunne markere sin identitet og sitt nærvær i byen.

Les også

«For palestinerne i Øst-Jerusalem oppleves det som at deres liv og fremtid er mindre verdt»

Videre har grupperinger knyttet til det jødiske bosettermiljøet og deres sympatisører, fått økt betydning både i Israel og i byen. De har bidratt til å intensivere arkeologiske utgravninger rundt Al-Aqsa-moskéen. Det er i seg selv konfliktskapende. En kommende rapport fra International Crisis Group viser at det er store forskjeller på jødiske grupperingers holdninger området. Det handler både om politikk og teologi:

  • Ultra-ortodokse jøder tror det tredje tempel vil komme fra himmelen, ferdig bygget. Det skjer når Messias kommer, og når Gud vil. Mennesker kan ikke påskynde forløpet. Dette er det israelske sjefsrabbinatets offisielle teologi. De har satt opp et skilt ved inngangen til moskéen som sier det er forbudt for jøder å tre inn på området. De kan komme til å trå på stedet hvor det aller helligste var.
  • De nasjonal-religiøse forstår opprettelsen av staten Israel som et ledd i Guds frelsesplan, og vil at staten skal bekrefte sin suverenitet over Tempelhøyden. Noen av dem mener at Tempelet ikke kan bygges før Gud legger til rette for det, mens andre mener at det kan bygges når alle jøder i Israel lever gudfryktig. Sekulære, nasjonalistiske grupperinger knytter an til denne gruppen. De vil at Israel skal sikre suverenitet over stedet, og med henvisning til menneskerettighetene sier de at jøder skal kunne be her. Alle i denne gruppen mener imidlertid at Tempelet først skal bygges når alle folk, både jøder og andre, kan komme til dette sted som et fredens sted.
  • De som vil bygge Tempelet nå, er en liten, men menings— og handlingssterk gruppe. Tempelet skal hjelpe jøder til et gudfryktig liv og fremskynde Messias’ komme. De ønsker en jødisk stat med Tempelet som midtpunkt. Gruppen har fått en viss politisk innflytelse, blant annet ved støtte fra Knessets visepresident, Moshe Feiglin.

Palestinsk sinne

Fra palestinsk side har konflikten blitt skjerpet ved at både muslimske grupperinger blant palestinerne i Israel, Hamas og andre, agerer i det de kaller «forsvaret av Al-Aqsa». Når Israel med henvisning til sikkerhet og muligheten for uro, stenger adgangen til moskéen for palestinske menn mellom 15 og 55 år, får de påfyll i sin agitasjon. Eller, når kvinner møter vanskeligheter fordi kvinnegrupper er de mest høylytte når jødiske grupperinger slipper inn på området.

Under stor politibevoktning gikk Ariel Sharon på Al-Aqsa-moskéen i år 2000. Slik bidro han til å utløse den andre Intifada og skjerpe spenningen. På muslimsk side ble det oppfattet som et forsøk på å manifestere israelsk suverenitet. Jøder kan fortsatt gå inn på området, men israelsk politi skal forhindre at jøder ber eller utfører religiøse ritualer mens de går omkring. På jødisk side anses dette som uønsket innblanding.

Palestinerne mener at politiet beskytter jødiske ekstremister.

Den avdøde palestinske presidenten Yassir Arafat hevdet i sin tid det aldri har vært et tempel i Jerusalem. Slik ville han møte argumentet fra enkelte jødiske hold om at historisk og religiøs tilknytning gir rett til å endre stedets nåværende religiøse og juridiske status.

Ingen vet nøyaktig hvor templene sto, men at de sto i Jerusalem og på denne høyden kan det ikke være tvil om. I en offisiell guidebok fra 1924, utgitt av det Øverste Muslimske Råd i Jerusalem, sier at det er hevet over enhver diskusjon at stedet er identisk med «Salomos tempel». Arafat undergraver dermed sitt eget anliggende ved at han implisitt godtar at historisk og religiøs tilknytning gir rettigheter.

Men, hverken Gud, historisk eller religiøs tilknytning kan brukes i juridisk eller folkerettslig argumentasjon. Det finnes ingen annen løsning på denne konflikten enn den statsminister Netanyahu har akseptert. Vestveggen forblir jødisk bønnested. Al-Aqsa forblir muslimsk helligdom.

  1. Les også

    Nå kan både israelske og palestinske ledere bli anklaget for krigsforbrytelser

Relevante artikler

  1. VERDEN

    USAs ambassade sier ambassadør ble lurt til å ta imot provoserende Jerusalem-bilde

  2. VERDEN

    Hva er det med Jerusalem? Her forklarer vi konflikten på to minutter.

  3. VERDEN

    Israel må tåle full retrett fra Tempelhøyden – likevel må de forberede seg på mer bråk

  4. VERDEN

    Israel skal bygge jernbane under Jerusalems gamleby

  5. VERDEN

    Palestiner skutt og drept i under protester i Jerusalem

  6. VERDEN

    13 år gammel jente knivstukket til døde på Vestbredden - Israels statsminister varsler kollektiv straff