Viten

NRK blåser opp forskningsresultater | Nina Kristiansen

Nye medisiner skal kurere Alzheimer og antibiotikaresistens, melder NRK. Så enkelt er det dessverre ikke.

Granateple skal gjøre susen mot Alzheimer og rense hjerneceller, ifølge forsøk på rundorm. Men det er langt fra rundorm til menneske, skriver Nina Kristiansen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    Ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

«For første gang er det funnet en ny type antibiotika som kan hindre utviklingen av resistens», hører jeg NRK-journalisten si på morgennyhetene 19. februar. Det er jo en verdensnyhet, en sensasjon!

For allerede dør 33.000 mennesker i Europa hvert år av infeksjoner fordi antibiotikumet ikke virker, ifølge Folkehelseinstituttet. Vokser problemet, kan vi brått dø som fluer av infeksjoner som i dag er ufarlige.


NRK-stemmen understreker alvoret: «Dette blir regnet som en av vår tids største katastrofer». Så kommer gladnyheten: forskere på NTNU har funnet en «helt ny type medisin».

Nina Kristiansen er redaktør i Forskning.no og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Forskning.no

Funnene som fikser problemer

Her følger NRK en kjent oppskrift i dekningen av forskning: Først et kjempestort problem, gjerne en trussel mot menneskeheten eller en uløst gåte. Deretter løsningen: Norske forskere har svaret, de har akkurat gjort et nytt funn som fikser problemet.

I virkelighetens forskningsverden er det sjelden slik, dessverre. Ei heller denne gangen.

Forskerne på NTNU har interessante forskningsresultater. De har akkurat fått 80 millioner for å utvikle dem videre. En ny antibiotika kan muligens, kanskje om mange år komme på markedet. Det vil si om de lykkes – la oss håpe det.

Les også

Medisin mot depresjon: Studiene er for små, for få og for kortvarige

Granateple mot Alzheimer

NRK har flere løsninger. I Dagsrevyen 11. februar får vi høre at «forskere nå mener de vet hvordan utviklingen av Alzheimer kan bremses». Det er bare én tablett og et tilpasset kosthold som skal til. Journalisten sier: «Dette kan være et gjennombrudd».

I reportasjen får vi høre om forskning på rundormer på Ahus. Ifølge NRK er det i ormens nerveceller alzheimergåten kan ligge gjemt. En medisin er på vei. Granateple skal gjøre susen og rense hjerneceller. Nå skal dette prøves ut på mennesker.

Men det er langt fra rundorm til menneske. Granateple kan også virke forskjellig på ormer, mus, menneskeceller og hele mennesker.

Er det gjennombrudd?

Forskeren blir spurt om dette er et gjennombrudd. Hun svarer at de har «sett en prosess i celler som kan være tidlig årsak til Alzheimer». Det høres mer ut som en mulig tidlig årsak, ikke en medisin.

Jeg tviler ikke på at forskerne på NTNU og Ahus har gjort interessante og spennende funn. Men har de løst gåter? Er det gjennombrudd? Er medisiner rett om hjørnet? Vet vi om granateple virker?

Et lovende funn er akkurat det. En enkeltstudie løser ikke gåter og verdensomspennende helseproblemer. Det er den samlede kunnskapen på et forskningsfelt som gjelder.

Det vet forskere. De vet at deres interessante funn kan svinne ut i ingenting. De vet at det er prøving og feiling som gjelder. De vet at de må støtte seg på annen forskning.

Les også

Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for | Nina Kristiansen

Blåser opp resultatene

Men så møter de, etter min mening, naive journalister som blåser opp resultatene slik at det holder til et innslag på Dagsrevyen og Nyhetsmorgen. Og forskerne vil så gjerne fortelle om funnet sitt og den store bevilgningen. Jeg tror det er lett å la seg presse til å bli gåteløser og nøkkelpersoner på forskningsfeltet. Når den langsomme forskningen møter kjapp og overfladisk journalistikk kan mange ting gå galt.

I forskning.no har vi lagt gåter og mirakelforskning bak oss. Det har de fleste forskningsjournalister – også i NRK. Det er en god idé om de gode vitenskapsredaksjonene i NRK fikk større innflytelse på nyhetsdekningen. Det vil øke troverdigheten i journalistikken og tilliten til forskningen.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Medisin
  2. Uviten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Debatt
  5. Antibiotikaresistens

Relevante artikler

  1. VITEN

    Verdens farligste rovdyr kan redde oss fra antibiotikakatastrofe

  2. VITEN

    Forskere: Slik kan vi lure hivviruset til å avsløre seg selv

  3. VITEN

    Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt

  4. KRONIKK

    Utvikling av ny antibiotika må lønne seg

  5. VERDEN

    I elvene renner store mengder antibiotika. Det kan gi flere resistente bakterier.

  6. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens