Viten

Når gammel møter ung

Er det gammel eller ung skog som er mest «klimasmart»?

Over bakken finner vi fruktlegemer til mykorrhizasoppene, i dette tilfelle rød fluesopp (Amanita muscaria). Foto: Isabella Børja

  • Lise Dalsgaard
  • O. Janne Kjønaas
  • Isabella Børja
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Følg skogdebatten:

Les også

  1. - Klimanytten av skogbruk er langt større enn fra skogvern

  2. - Miljøbevegelsen lurer folk og politikere

  3. Skogens usynlige karbonpoliti

Isabella Børja Foto: Frank Newell Kidder

O. Janne Kjønaas Foto: Privat

Lise Dalsgaard Foto: Lars Sandved Dalen/Skog og landskap bildearkiv

Mye av karbonet i skogsjord stammer fra samspillet mellom sopp og trærnes røtter, det som kalles mykorrhiza. Det er mest mykorrhiza i ung skog, men karbonlageret er størst i gammel skog. Betyr dette at gammel skog er «klimasmart» skog?Under bakken foregår et samspill, en slags handelsavtale, mellom trærnes finrøtter og soppens langstrakte hyfer. Dette samspillet, mellom rot og sopp, kalles mykorrhiza. Handelsavtalen gir soppene tilgang til karbohydrater fra trærne, mens trærne får vann og næringsstoffer, slik som nitrogen og fosfor, fra soppen.

Soppene som danner mykorrhiza kalles mykorrhizasopper og innhyller trærnes røtter i sine hyfer. Selv om trærnes røtter er fast forankret i bakken, gir mykorrhizasoppenes raske vekst og enorme nettverk trærne «bevegelighet» og bedre tilgang til vann og næringsstoffer. Mykorrhizasoppen, på sin side, har, gjennom sitt samliv med plantene, i stor grad mistet evnen til selv å bryte ned ved og planterester, og er derfor avhengig av næringen den får fra trærne. Det er på denne måten at trærne, og de grønne bladenes fotosyntese, fanger CO2 fra atmosfæren og frakter det, i form av karbon, ned i bakken til de mykorrhizerte finrøttene.

Drivkraft bak karbonlagring

Mykorrhizasoppens hyfer er som et rørsystem som effektivt suger karbon fra trærne og bruker det til videre vekst av de store, underjordiske mykorrhizanettverkene.

Dette er mykorrhizerte røtter innhyllet i hvite mykorrhizahyfer. Foto: Isabella Børja

Gjengs oppfatning når det gjaldt karbonbinding i jord var at karbonet kom fra overjordiske planterester. Nye undersøkelser, blant annet av skog på øyer utenfor kysten av Nord Sverige, har imidlertid vist at så mye som 50 til 70 prosent av karbonet i jorden kommer fra røtter og mykorrhizanettverk.I tillegg ser det ut til at skoger med mykorrhizatyper som danner store sopphyfenettverk, slik som i våre nordlige skoger, lagrer 70 prosent mer karbon i jord enn for eksempel tropiske skog, som ikke har slike mykorrhizanettverk. Selv om mykorrhiza er viktigere for karbonlagringen i skog enn vi tidligere var klar over, vet vi fremdeles lite om hvordan karbonet kan lagres stabilt i jorden over lengre tid.

Vanskelig å sammenligne Sverige og Norge

Kan vi overføre kunnskapen fra øyer i Nord Sverige til norske skoger? De svenske øyene var fattige på næringsstoffer. Lite næring, og ikke minst, balansen mellom de ulike typene næringsstoffer, er faktorer som bestemmer plantenes vekst og utvikling, og som igjen påvirker balansen i jorden mellom ulike typer sopp og andre nedbryterorganismer. Selv om undersøkelsene fra skogen på de svenske øyene viste en betydelig oppbygging av karbon i jord i de aller eldste skogene, så var hastigheten på karbonbindingen i både jord og vegetasjon veldig lav, 4,5 gram karbon pr. kvadratmeter og år.

I våre skoger finner vi hyppig det karakteristiske knallgule nettverket til mykorrhizasoppen Piloderma. Foto: Isabella Børja

Til sammenligning er den gjennomsnittlige oppbyggingsrate av karbon i all norsk skog, produktiv og uproduktiv og med fradrag for hugst, beregnet fra landsskogstakseringens registreringer, til omtrent 80 gram karbon pr. kvadratmeter og år hvorav 60 gram bygges opp som tilveksten i de levende trær. Studier som den utført på de svenske øyene dokumenterer hvor viktig mykorrhiza kan være for karbonbinding i skogsjord, men resultatene forklarer ikke nødvendigvis hvordan skog vil utvikle seg andre steder, slik som i Sør-Norge.

Mest sopp når trærne trenger det

Et viktig spørsmål i debatten om karbonbinding i skogsjord er om eldre skog binder mer karbon enn yngre skog. Siden mykorrhiza styrer mye av karbonbindingen blir det viktig å vite hvor mye mykorrhiza som finnes i de ulike fasene av skogens liv.

Når skogen hugges, eller trærne dør av andre årsaker, stopper tilførselen av karbon fra trærne til mykorrhizasoppene i jorden, og det er lite mykorrhiza å finne i bakken. Selv om mykorrhizasoppene kan overleve i jorden i flere år etter hugst, så bidrar ikke lenger soppen til den aktive karbonlagringen før nye trær vokser til og igjen tilfører karbon til mykorrhizasoppene.

Ung skog, med trær som er omtrent 20–30 år gamle, vokser raskt og trenger mye næring. Denne næringen kommer fra de store mykorrhizanettverkene, som forsyner de unge trærne med næringen de trenger. På dette tidspunktet i trærnes liv dannes det flest finrøtter og de er knyttet til de største mengdene med mykorrhiza.

Mens mykorrhizamengde er størst i ung skog, finner vi de høyeste verdiene av jordkarbon i eldre skog.

Senere, når skogen blir gammel og trærne kanskje har en alder på 140–200 år, vokser den ikke lenger like raskt, og behovet for nitrogen og vann er ikke lenger så høyt. Trærnes energibehov er lavere, og enkelte studier viser at 90–130 år gammel granskog har omtrent like lite mykorrhiza-biomasse som en hugstflate med ett år gamle granplanter.Siden det er mest mykorrhiza i ung skog, skulle man tro at også karbonlageret ville være størst her. Men slik er det ikke.

Studier har vist at det finnes mer jordkarbon i gammel skog enn i yngre skog. Undersøkelser av nær 1000 skogfelt i Norge viser at karbonlageret i det øverste jordsjiktet økte med alderen på trærne. Særlig var økningen i karbonlageret stor fra skog som var i aktiv vekst til hugstmoden skog. I disse feltene ble imidlertid ikke mykorrhiza undersøkt, og det er uklart hvor mye mykorrhizasoppen bidro til karbonlagringen.

Når det gjelder lagring av karbon i skogsjord er det tilsynelatende et paradoks at vi finner mest mykorrhiza i ung skog, mens karbonlageret er størst i eldre skog, hvor jo mykorrhizamengden er lavere. Dette kan tyde på at også andre mekanismer i tillegg til mykorrhiza, slik som opphopning og nedbrytning av organisk materiale, spiller inn når det gjelder lagring av karbon i jord. Fordi det er mye vanskeligere å gjøre målinger i jorden enn over bakken, mangler vi fremdeles mange brikker i karbonregnskapet.

Gammel mot ung

Hvis et kriterium for «klimasmart» skog er mengde karbon i jord, da kan det virke som om at gammel skog er mer «klimasmart» enn ung skog. Men for å avgjøre hva som er et klimasmart skogbruk er det viktig å ta hensyn både til karbonlagret i hele skogen og klimanytten av trebaserte produkter.

I tillegg vil fornybarsamfunnet i fremtiden kreve mer biomasse fra skogen, både til energi, bygningsmaterialer og, ikke minst, til å erstatte mange av dagens oljebaserte produkter. Å møte alle disse behovene vil kreve en balansert forvaltning av skogressursene.