Viten

Kan økolandsbyer ha like positiv effekt på den mentale helsen som søsken?

Folkehelseinstituttet har nylig publisert en studie som antydet at jo flere søsken man har, og jo nærmere de er i alder, jo mer har det å si - positivt - for den psykiske helsen.

Mange søsken kan bedre den mentale helsen, men er lite bærekraftig. Kan økolandsbyer gjøre samme nytten?

  • Bjørn Grinde, biolog, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Ved Folkehelseinstituttet har vi nylig publisert forskning som antyder at det å ha mange søsken minsker risikoen for psykiske problemer. Men blir det for mange barn, går det utover jordens bæreevne. Forskning vi har gjort på økolandsbyer, peker mot en mulig løsning.

Vi er kåret til verdens lykkeligste land, men rundt halvparten av befolkningen har i løpet av livet en diagnostiserbar psykisk lidelse. Noe skurrer i det moderne industrisamfunn. Hvis vi finner ut hva problemet bunner i, klarer vi kanskje å styre utviklingen i en positiv retning.

Les også adferdsforskning om hvordan et «hmm» eller et «aha» kan endre en samtale:

Les også

Hvorfor sier vi det vi sier?

De viktige barneårene

Barndommen er viktigst. Hvis oppvekstkårene er uheldige, er det ikke så rart om mange utvikler psykiske lidelser. Folkehelseinstituttet står bak et stort forskningsprosjekt (MoBa) som gjør det mulig å se på en rekke forhold vedrørende barndommen. Over 100 000 barn født i perioden 1999–2008 ble rekruttert, via sine mødre, for å være med i en langvarig oppfølgingsstudie der det samles inn både biologisk materiale og informasjon via spørreskjemaer. Dette gir et utgangspunkt for å se på mulige misforhold i barndommen.

Jeg har en evolusjonsbiologisk vinkling på menneskets psyke. Det innebærer at jeg ser på sivilisasjonens sykdommer, inkludert mentale plager, som en konsekvens av at vi ikke lenger lever slik vi er genetisk tilpasset å leve.

Én påfallende forskjell mellom steinalderen og vår tid gjelder sosiale relasjoner. Den gangen levde folk i stammer med kanskje 20–50 individer som sto hverandre nær. I dag er barna heldige om de har to foreldre som bor sammen med dem, kanskje støttet opp av et marsvin eller en katt. Sammen med psykolog Kristian Tambs studerte jeg denne faktoren.

Bjørn Grinde, biolog og seniorforsker ved Område for psykisk og fysisk helse, Folkehelseinstituttet.
Les også

Enebarn eller søskenflokk - hva er best?

Søsken avgjorde

I psykologien bruker vi begreper som internaliserende og utagerende for å antyde ugunstig adferd hos barn. Vi vet at disse begrepene korrelerer med psykiske problemer senere i livet. Vi ønsket å se om slik adferd korrelerer med antall medlemmer av husholdningen.

Det gjorde det, men kanskje ikke helt slik man innen tradisjonell psykologi ville forventet. Det spilte liten rolle hvorvidt barn levde med en enslig mor eller to foreldre. Heller ikke gjorde det noen forskjell om det var flere voksne til stede, eller om de hadde husdyr. Det som betydde noe var søsken!

Uansett hvordan vi målte tendenser til psykiske problemer, så var det en betydelig, og høyst signifikant, fordel å ha større søsken. Jo flere, jo bedre; og jo nærmere i alder, jo bedre. Trolig innebærer det å ha søsken å ha noen som står deg nær, og som er til stede for deg mesteparten av dagen. Andre voksne sklir ikke helt inn i denne rollen.

  • Les også: Birgitta (67) bor i økolandsby: - Jeg vil ikke inn i «hamsterhjulet».

En farlig konklusjon

Den nærliggende konklusjonen er at det er tryggest for barnas mentale helse om familien har en skokk unger. For meg vekker denne konklusjonen bekymring. Jorden er overbefolket, det bedrer ikke situasjonen å oppfordre til store barnekull. Men hvis små kull innebærer at stadig flere utvikler psykiske problemer – så har vi et problem.

Løsningen på dilemmaet ligger kanskje i et annet forskningsprosjekt. Noen mennesker har valgt en alternativ måte å leve på – de danner økolandsbyer og andre såkalte intentional communities. Sammen med psykolog Ragnhild Bang Nes og forskere i USA har jeg studert dette fenomenet.

Steinalderens stammesamfunn

Slike småsamfunn gjenskaper noen av sidene ved steinalderens stammesamfunn ved at de lager en mer sammensveiset gruppe enn hva man finner i en gjennomsnittlig OBOS-blokk. I disse småsamfunnene har dermed også barna flere nære, og varige, lekekamerater.

Man kan ikke lett eksperimentere med mennesker, men disse samfunnene utgjør et forsøk som folk velger å gjøre med sitt eget liv. Det gir en interessant kilde til innsikt.

Vår spørreundersøkelse ble besvart av rundt tusen voksne individer fra 174 slike samfunn i USA og Canada. Svarene ble sammenlignet med svar på tilsvarende spørsmål fra andre grupper i Nord-Amerika, samtidig som vi prøvde å korrigere for andre faktorer. Vi fant at de som bor i småsamfunn, skåret svært høyt på livslykke og andre mål knyttet til mental helse. Det som betydde noe, altså det som korrelerte med positive forhold, var først og fremst sosiale relasjoner og å ha funnet en mening med livet.

Nærsynthet

Mange samfunnsvitere mener fortsatt at evolusjonsperspektivet har liten verdi når det kommer til mennesker. Jeg tror vi har stor nytte av å forstå de føringer som ligger i genene våre. Nærsynthet er et illustrerende eksempel. Fenomenet er nesten ukjent hos urfolk, mens i mange byer bruker over halvparten av ungdommen briller.

Nyere forskning har vist at øynene trenger kraftigere stråler enn hva de får fra innendørs belysning for å utvikle seg riktig. Barna bør med andre ord tilbringe tid utendørs – noe de gjorde i steinalderen. Hva slags liv folk levde den gangen, gir tips om hvor skoen kanskje trykker i dag.

Det er mulig å gjøre noe med forekomsten av nærsynthet, spørsmålet er om ikke evolusjonsperspektivet også peker mot forebyggende tiltak hva gjelder mental helse. Hvis vi for eksempel klarer å organisere samfunnet i mindre enheter, får både barn og voksne en sterkere sosial tilhørighet. Oppgaven er vanskelig, men langt fra umulig. Mange av de småsamfunnene som inngikk i studiet, holder til i byer. Vi forsker videre for å finne ut mer om hva som skal til for å få slike grupper til å fungere.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Søsken
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Psykologi
  4. Viten