Viten

Sykdommene som stjeler flest friske leveår

Ikke-dødelige sykdommer gir flere tapte friske leveår i Norge enn sykdommene vi dør av.

Den store betydningen av ikke-dødelige sykdommer på folkehelsen er kanskje overraskende for mange, skriver Folkehelseinstituttet. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

  • Ann Kristin Knudsen
  • Mette Tollånes
  • Jonas Minet Kinge
  • Vegard Skirbekk
  • Stein Emil Vollset, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Et langt liv med god helse er høyt verdsatt. I Norge lever vi stadig lenger, men de fleste vil også oppleve perioder med sykdom. Når man gjør opp status over folkehelsen er det derfor ikke nok å fokusere på dødelighet. Vi må også vite hva som fører til sykelighet, også kalt ikke-dødelig helsetap.

Beregning av sykdomsbyrde gir en helhetlig oversikt over den norske folkehelsen ved å tallfeste både dødelig og ikke-dødelig helsetap forbundet med ulike sykdommer og skader.

Vanskelig å sammenligne

En grunn til at vi har manglet en helhetlig oversikt, er at dødelighet og sykelighet er vanskelige å sammenligne. Det er forholdsvis enkelt å få oversikt over dødelighet, man teller hvor mange som dør av ulike sykdommer. Det er mer utfordrende å få oversikt over hvordan ikke-dødelige sykdommer påvirker folkehelsen.

For det første vet man mindre om hvor utbredt slike sykdommer er. For det andre må man tallfeste alvorligheten av sykdommene før man kan sammenligne dem med hverandre og med dødelighet.

Hva gir for eksempel størst folkehelsetap; at 2 400 personer dør av kols med en gjennomsnittsalder på 80 år, eller at 230 000 av oss opplever gjentatte episoder gjennom livet med alvorlig depresjon?

Les også

Åpne Nordens grenser for forskning og behandling

Sykdomsbyrde viser helheten

Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet The Global Burden of Disease Study (GBD) har utviklet et system for å beregne sykdomsbyrde som møter disse utfordringene. GBD har de siste 20 årene laget oversikter over globale regioners, og fra 2013 enkeltlands, sykdomsbyrde. I land hvor data på forekomst av sykdom er mangelfulle, lånes data fra lignende land for å beregne sykdomsbyrden.

Resultatene følges med stor interesse over hele verden. I Norge samarbeider det nystartede Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet nært med GBD. I en ny rapport «Sykdomsbyrde i Norge 2015» beskrives de norske resultatene fra GBD 2015. Resultatene viser store forskjeller i hva vi dør av og hva som gir sykelighet.

Hyppigste dødsårsak

Gjennom statistikken fra Dødsårsaksregisteret har vi i lang tid fulgt utviklingen av dødelighet.

Hjertesykdom fortsatt er den hyppigste dødsårsaken, men statistikken viser at dødeligheten av hjerte- og karsykdom har gått kraftig ned siden 1990 tallet.

Når man tar hensyn til befolkningsøkning og aldring de siste ti årene, ser vi også at kreftdød har gått ned, og at demens er stabilt.

Les også

Vil genredigere bort kreft, blindhet, hiv og arvelige sykdommer

Betydning av alder

De sykdommene som gir flest dødsfall i Norge rammer eldre. Tre av fire dødsfall skjer etter fylte 70 år, og seks av ti fra 80 år og oppover.

Men hva med den fjerdedelen som dør før de blir 70? Død i yngre alder vil oftest regnes som verre enn å dø når man er blitt gammel. Alder ved død kan tas hensyn til ved å beregne tapte leveår. Disse angir hvor mange forventede gjenstående leveår som mistes når man dør. Referansen er basert på de laveste dødelighetsratene som er observert globalt.

Les også

Baner vei for nye typer antibiotika som skal ta knekken på resistente bakterier

Antall tapte friske leveår (DALY) er hovedmålet på sykdomsbyrde og består av summen av tapte leveår og ikke-dødelig helsetap. Kalles også helsetapsjusterte leveår (på engelsk: disability-adjusted life-years). Figuren viser de sykdomsgrupper som dominerer sykdomsbyrden i Norge. Kategorien «andre sykdommer» består av resterende 13 sykdomsgrupper. Kilde: Folkehelseinstituttet Foto: Grafikk: Svein Eide

Det gir en annen oversikt over befolkningens dødelighet enn telling av antall dødsfall. For eksempel er kreft en større årsak til tapte leveår enn hjerte- og karsykdommer, fordi kreft oftere rammer i yngre alder. Ved å bruke tapte leveår får man også frem betydningen av sykdommer og skader som skjer tidlig i livet, slik som selvmord, overdoser og trafikkulykker.

Dødsfall i første leveår vil også veie tungt. Disse dødsfallene teller mindre i den tradisjonelle dødsårsaksstatistikken, men løftes frem som viktige årsaker til tapte leveår i Norge av det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet.


Rygg, nakke og depresjon

Sykeligheten i Norge er preget av muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser (avhengighet av alkohol og illegale rusmidler), altså til dels helt andre sykdommer enn de vi dør av. Korsrygg- og nakkesmerter, angst og depresjon er de viktigste. Disse lidelsene er langvarige, og de rammer mange, særlig blant unge og i perioder av livet hvor man ofte skal fylle roller som omsorgspersoner og arbeidstagere.

Vi finner igjen betydningen av disse i sykefraværsstatistikken – det meste av norsk arbeidsuførhet tilskrives muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser.

Les også

Cellefunn i tarmen gir vaksinehåp


Flest tapte friske leveår

Den helhetlige oversikten fra sykdomsbyrdeprosjektet viser at ikke-dødelige sykdommer gir flere (53 prosent) tapte friske leveår i Norge enn sykdommene vi dør av (47 prosent).

Størst sykdomsbyrde tilskrives kreft, men muskel- og skjelettsykdommer gir tilsvarende sykdomsbyrde som hjerte- og karsykdommer. Psykiske lidelser og ruslidelser følger tett bak.

Den store betydningen av ikke-dødelige sykdommer på folkehelsen er kanskje overraskende for mange.

Les også

Kan krefttrollet temmes? Svaret er et klart ja

Foto: Kilde: Folkehelseinstituttet

Risikofaktorene

Forebygging krever kunnskap om hvilke faktorer som gir tap av helse. GBD peker på røyking, usunt kosthold og høyt blodtrykk som de viktigste risikofaktorene for tidlig død i Norge. Men de risikofaktorene som forklarer dødelighet forklarer lite av byrden fra ikke-dødelige sykdommer. Det trengs derfor mer kunnskap om risikofaktorer for sykelighet, slik at effektive tiltak kan bli satt inn også her.

En høyt prioritert oppgave i samfunnet vårt er å tilrettelegge for og ivareta en god folkehelse. Godt folkehelsearbeid starter med god kunnskap. Med resultatene fra GBD vet vi mer om fordelingen av sykdomsbyrde i befolkningen. Et viktig neste steg er å få kunnskap om hvordan vi kan lette byrden fra ikke-dødelige sykdommer.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Kreft
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Depresjon
  4. Helse
  5. Folkesykdommer
  6. Viten

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest

  2. NORGE

    Islandske kvinner på topp i nordisk studie

  3. KRONIKK

    «Meslinger! Alarm!» Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen?

  4. VITEN

    «Det siste vi trenger nå er feilaktige gjengivelser av seriøs forskning»

  5. VITEN

    «Det kan se ut som foreldre i dag leker doktor med egne barn»

  6. VITEN

    Hva gjorde Kristian Birkeland som var så genialt at han kom på samme liste som Newton og Einstein?