Syntetiske tekstiler er en vesentlig bidragsyter til spredning av mikroplast.
Den kunnskapen vi har i dag tilsier at så mye som 20 – 35 prosent av de primære kildene til mikroplast i havet er mikrofiber fra syntetiske klær og tekstiler.
Til sammenligning, andelen av mikroplast fra kosmetikk er anslått å være 2 – 3,7 prosent. Plast og syntetiske tekstiler som blir liggende i sjøen, på fyllinger og andre steder i naturen, brytes ned og spres. Syntetiske fibre utgjør nå mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen, og vokser raskt både fordi tekstilforbruket vokser, og fordi andelen syntetiske materialer vokser. Tekstilene bidrar også til spredning av mikroplast i vår daglige bruk av dem. Mest løsner i klesvasken, men også i bruk drysser klærne ørsmå fibre. Det blir til støv og hybelkaniner. Vi puster, drikker og spiser plast – også fra våre egne klær.
Negativ påvirkning
I en ny rapport oppsummerer vi dagens kunnskap om mikrofiber og forurensing fra klær. Mikroplast påvirker økosystemer både fysisk, kjemisk og biologisk. Når organismer forveksler mikroplast med mat, tar plasten opp den plassen som mat skulle ha i fordøyelsen og kan også blokkere for den naturlige transporten gjennom fordøyelsesorganene.
Dette er en fysisk påvirkning. Kjemisk påvirkning skyldes derimot at farlige stoffer lekker ut av plasten og tas opp i levende organismer. Kjemisk påvirkning kan også skyldes at farlige stoffer har festet seg til overflaten på plastpartiklene. På samme måte kan bakterier og andre organismer festes til plasten og spres med den. Dette er da en biologisk forurensning.
Mikrofiber synes å ha større negativ påvirkning på miljøet enn annen mikroplast. Dette skyldes at fibrene lettere setter seg fast inne i fordøyelsesorganene. Også kjemisk er mikrofiber mer problematisk enn annen mikroplast. Den store overflaten på fibrene gir mer plass for å absorbere skadelige stoffer. Det er også en sammenheng mellom disse to problemstillingene. Jo lenger mikroplasten forblir inne i en levende organisme, jo større er også sjansen for at stoffene lekker ut av plasten og inn i organismen.
Hvilke klær bidrar mest?
Det er mye usikkerhet omkring mengder og spredning, ikke minst fordi måleenheter og standardiserte metoder mangler. Fra ulike eksperimenter vet vi likevel en del om spredning av mikrofiber.
Alle plagg mister fiber i bruk og vask. Hvor mye påvirkes av mange ting, blant annet type fiber og den kvalitet plagget har. Syntetiske plagg av høyere teknisk kvalitet mister mindre fiber i vask enn plagg i lavere kvalitet. Det er plagg laget for lang levetid som mister minst fiber. Samtidig mister eldre plagg mer enn nye.
Det skjer altså en nedbrytning av plaggene over tid som bidrar til at mer fiber løsner. Vaskemaskinene og vaskevanene påvirker spredningen. Bruk av frontmatet vaskemaskin, slik det er vanlig å bruke i Norge, og bruk av programmer med mindre mekanisk bearbeiding, bidrar til å redusere spredningen. Spredningen blir også mindre om klærne vaskes sjeldnere og med milde vaskemidler.
Rens og vask
Renseanleggene filtrerer allerede i dag ut mikrofiber, men effektiviteten varierer fra 65 – 92 prosent. Rensingen bidrar likevel ikke til å hindre spredning, fordi slammet (med mikroplasten) brukes som gjødsel og jordforbedring. Mikrofiber vil dermed ikke tas ut, men tvert imot spres videre.
Det er mulig at vi i fremtiden vil kunne filtrere ut mikrofiber fra vaskemaskinene gjennom mekaniske filtre eller lignende.
Hvor effektivt dette eventuelt vil bli, og i hvilken grad det samtidig også påvirker vaskeresultat og driftssikkerhet av maskinene, vet vi foreløpig ikke. Effekten av slike filtre vil også avhenge av at de tømmes og kastes på en slik måte at plasten destrueres. Filtre i vaskemaskin vil ikke forhindre spredning via luft og husstøv.
Dette kan redusere spredningen av mikroplast:
SIFO-rapporten diskuterer mulige måter å redusere spredningen av mikroplast fra klær. Forbruk slik vi definerer det, består av anskaffelse, bruk og avhending, og i alle tre faser er det mulig å redusere spredning.
Anskaffelse: Ved å kjøpe klær og tekstiler bidrar vi til produksjon og salg. I alle ledd av produksjonen genereres avfall. Ved å kjøpe mindre og enda bedre tekstiler, og ved å unngå å kjøpe syntetiske tekstiler, bidrar vi til å redusere spredning av mikrofibre. Alle klær vi kjøper, spesielt de syntetiske, bør ha høy teknisk kvalitet og være laget for lang og tro tjeneste.
Bruk: Gjennom å bruke de syntetiske klærne vi allerede har mindre, og spesielt vaske dem sjeldnere, vil vi ytterligere bidra til å redusere spredningen. Vi kan i tillegg vaske med lav mekanisk bearbeiding (snille programmer) og ikke overdosere vaskemidler.
Avhending: Pass godt på å ikke «miste» plast og syntetiske tekstiler i natur eller sjø. I Norge energigjenvinnes (brennes) det meste av avfallet, og dermed destrueres plast. De klær vi eksporterer som bruktklær går til land med dårligere avfallsbehandling. Bare ca. 10 – 20 prosent av det som leveres til gjenbruk, gjenbrukes i Norden. Å «bruke opp» klærne selv, fremfor å eksportere til gjenbruk, vil dermed forhindre spredning.
Opp til deg og meg
Rapporten viser at det er mye vi ikke vet om mikroplast fra klær, men vi vet mer enn nok til å gjøre noe med problemet. Siden plasten ble tatt i bruk på 1960-tallet, har den blitt en selvsagt del av dagligliv og påkledning. Vi har hele tiden visst at den brytes ned svært langsomt, men ikke til hva og ikke hvor all plasten til slutt skal ta veien.
Nå vet vi mer. Det haster å komme i gang. Noe må politikere ta ansvar for. Men det kommer til å ta lang tid å finne politiske eller tekniske løsninger for klær. Skal denne delen av mikrofiberforurensingen komme under kontroll, er det opp til deg og meg.
Vi foreslår at vi starter litt forsiktig med å halvere utslippene våre i år. Det er et skritt på veien, og vil i det minste kunne bidra til en bevisstgjøring. Hvilke klær av syntetiske fiber er jeg mest glad i? Hva er den beste tekstilfiberen for ulike formål? Hva gjør meg varm og vakker, trygg, tørr og glad? Hvordan kan jeg halvere utslippene uten at det går ut over alt det klærne skal gjøre for meg?
Dette kan vi tenke på mens vi tar en tur på stranden for å samle plast.