Viten

Derfor skal vi dyrke grønnsaker i verdensrommet

Hvis astronauter kan dyrke mat underveis, vil de kunne klare lengre romferder. Planen er å sende minidrivhus ut i rommet.

Salatplanter i klimaregulerte vekstkammer i Nederland. Forsøkene viste at plantene kan regulere vannopptaket etter hvor mye næring som er tilgjengelig. Foto: Silje A. Wolff

  • Silje A. Wolff
    Forsker og plantefysiolog, CIRiS, NTNU Samfunnsforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Som vi vet fra livet her på jorden, kan planter vokse på de utroligste plasser. Siden de ikke kan flytte seg når det ytre miljøet endres, som ved omslag i vær og vind, må de tilpasse seg store miljøforandringer.

Hva med planter på den internasjonale romstasjonen ISS, kretsende rundt oss 35 mil fra jorden? Kan vi dyrke mat i verdensrommet? Og hva skal i så fall det være godt for?

Silje A. Wolff er forsker og plantefysiolog, CIRiS, NTNU Samfunnsforskning.

Planter som livsstøtte

CIRiS, Senter for tverrfaglig forskning i rommet, jobber med forskning i forbindelse med bemannet romfart og dyrking av planter i lukkede systemer. Det vil si at vi har kontroll over klimaet og et lukket kretsløp med resirkulering av vann og næring.

For at astronauter skal klare å gjennomføre lengre romferder i fremtiden, for eksempel til Mars, må de være i stand til å dyrke ny mat underveis. Planter representerer en fornybar kilde til næring, samtidig som de renser luft og vann og produserer oksygen som vi trenger for å overleve. Og alt dette gjør de ved hjelp av avfall fra mennesker og dyr.

Derfor er det, slik vi ser det, helt nødvendig å ha med seg planter som en del av et livsstøttesystem for lengre romferder.
Nå bygger CIRiS et nytt minidrivhus for matplanter på romstasjonen. Det skal brukes til å forske på hvordan plantene tar opp vann og næring i vektløshet.

Les også

Kan verdens tøffeste bakterie overleve på Mars?

Forberedelser her på bakken

For å skille mellom hva som skyldes et liv i vektløshet, og hva som skyldes at plantene dyrkes i lukkede beholdere med begrenset plass, og der vann og luft oppfører seg annerledes enn på jorden, må vi gjøre masse forsøk og forberedelser her på bakken. Tanken er å kartlegge alt vi kan på forhånd, slik at plantene får et best mulig utgangspunkt for å vokse som normalt.

Drivhuset skal bygges for å takle de utfordringene vi kjenner til på romstasjonen, slik at forholdene blir så like som mulig et drivhus på jorden, bortsett fra forskjellen i tyngdekraft, som vi ønsker å forske på.

CIRiS jobber sammen med blant andre NTNU med å utvikle nye minidrivhus for å dyrke matplanter på romstasjonen. Her er tidlige prototyper på hvordan de blir seende ut. Foto: Liz Coelho, NTNU Samfunnsforskning

Vanning i vektløshet

For det er liten tvil om at noen forhold gjør det litt annerledes å være romgartner. For eksempel har vanning vist seg å være spesielt utfordrende, for vannet har en lei tendens til å havne alle andre steder enn planlagt. Det klistrer seg som en film rundt røttene, vandrer ut av potten eller danner bobler med lommer av luft så det blir utilgjengelig for plantene.

Her gjelder det å være kreativ og benytte seg av de fysiske lovene vi vet gjelder i vektløshet, for eksempel kapillarkreftene som er årsaken til at et papirhåndkle trekker til seg vann.

Les også

Forskere lager supertomater med genteknologi

Plantene kan lukte

Som en forberedelse til forsøk på romstasjonen, jobber jeg med å finne ut hvordan plantene reagerer på ulike mengder vann med næring. Gjennom forsøk ved universitetet i Wageningen i Nederland har jeg funnet en sammenheng mellom hvor mye næring som finnes i vannet og hvor mye vann plantene tar opp.

Vi visste fra før at opptaket av næring henger sammen med mengden vann, men ikke at tilgangen på næring påvirker vannopptaket. Det blir som å snu på flisa.

Vi vet ikke helt hvordan, men det er nesten som om plantene kan lukte hvor mye næring som er tilgjengelig og regulere vannopptaket etter det. Økt kunnskap om slike sammenhenger gjør at vi kan optimalisere gjødsling og vanning, og bruke mindre ressurser.

Fersk mat i rommet

Når nytt utstyr skal tas i bruk på romstasjonen, foregår det omtrent på denne måten: Utstyret bygges og testes her på jorden. Først uten planter, så med planter i lukkede kammer. Utstyret sendes så via NASAs Space Center i Florida og opp til den internasjonale romstasjonen (ISS). Vel fremme monteres utstyret av spesialtrente astronauter.

Les også

Hvordan ser norskekysten ut hvis havet stiger?

Der oppe fortsetter forsøkene, hvor målet er å forstå hvordan vektløshet påvirker både planter og teknologi. Og astronautene har gitt uttrykk for at de setter pris på akkurat disse oppgavene: Å vanne planter og få dem til å spire minner dem om livet på jorden. Samtidig er ferske matplanter et kjærkomment innslag i et kosthold som består mest av frysetørkede matpakker.

Må dyrke mat på nye måter

Å utvide reisene i rommet er én gevinst av denne forskningen. Samtidig er jeg minst like opptatt av den andre åpenbare gevinsten av forskningen. Vi blir stadig flere mennesker på jorden. For å overleve, trenger vi å dyrke mat på nye måter.

Vi må gjenvinne ressursene og vi må minske utslippene. Resirkulering og presisjonsgjødsling er en av nøklene for å få til en mer effektiv og bærekraftig matproduksjon, uavhengig av om vi dyrker den på romstasjonen eller her på jorden.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Viten
  3. Natur
  4. Romfart
  5. Grønnsak
  6. Mat og drikke

Relevante artikler

  1. BOLIG

    For deg som ikke har hage eller balkong: Slik lager du kjøkkenhage i eget hjem

  2. VITEN

    Denne bakterien kan spise drivhusgassen metan

  3. VITEN

    – Skal ikke «århundrets gjennombrudd» bli tillatt i Norge?

  4. VITEN

    Kom livet til Jorda med ein fotball?

  5. VITEN

    Kan verdens tøffeste bakterie overleve på Mars?

  6. BOLIG

    Flyttet fra Oslo, bygget sin egen botaniske hage: – Helt perfekt tidlig på våren og sent på høsten.