Viten

Nina Kristiansen: Forskerne har for stor makt når forskning formidles

Folk flest har ikke høy prioritet i akademia.

Journalistikk om forskning er ofte skjemmet av faguttrykk og kompliserte vendinger. Journalister skriver ned forskerordene og spør ikke nok, skriver Nina Kristiansen. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix

  • Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no
    Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før.

Forskere sitter dypt inne i smale nisjer

En årsak er nok at forskningen nå er blitt mye mer spesialisert. Mens forskere før i tiden hadde generell og bred fagkunnskap, sitter de nå dypt inne i smale nisjer.

  • Simen Gaure: Hvorfor tror ikke alle på forskning?

Jeg vet ikke hvor realistisk det er at alle studier skal være lesbare utenfor fagmiljøet. Men det er få forskere som anstrenger seg for å få det til. De får ikke noe uttelling for det, har ikke tid, er redde for ikke å fremstå faglige nok om de bruker enkelt språk, eller de synes ikke det er viktig nok.

Bestemor og folk flest har ikke høy prioritet i akademia.

Nina Kristiansen er redaktør i Forskning.no og fast spaltist i Uviten i Aftenposten. Foto: Forskning.no

Bedre grep om folk flest

Men om forskerne ikke kan, vil eller orker, så finnes det heldigvis to andre yrkesgrupper som har bedre grep om folk flest. Kommunikasjonsmedarbeidere og journalister har på hver sin måte et faglig grunnlag for å få det til. Og de kan snakke og skrive på et normalt språk.

Les også

Når mediene vinkler hardt på pessimisme, kan fakta komme i andre rekke | Nina Kristiansen

Det er lovfestet at universiteter og høgskoler skal formidle forskningen sin. Kommunikasjonsfolk er ansatt for å gjøre nettopp det. Og det kommer mye solid, grundig og lettfordøyelig forskningsformidling ut av institusjonene i form av artikler, magasiner, film, blogger og podcaster.

For liten respekt for kommunikasjonsfaget

Men kommunikasjonsfolkene får ofte problemer i møtet med forskerne. For forskere som har så stor respekt for hverandres fag, har for lite respekt for kommunikasjonsfaget. Dermed taper kommunikasjonsmedarbeideren kampen om ordene, og folk flest taper kunnskapen som formidles.

I de siste ti årene er også merkevarebygging av institusjonen blitt en stadig større oppgave. Dyktige forskningskommunikatører skriver ikke lenger om forskningsresultater, men på formuleringer i rektors neste tale eller kronikk. Når ressursene brukes på profilering, blir det mindre formidling. Det er synd.

Les også

Nobelprisvinner May-Britt Moser: - Jeg vil ikke ende opp i showbransjen. Men vi forskere kan ikke bli så kjedelige at folk faller av lasset. (For abonnenter)


Skjemmet av faguttrykk

Journalister står fritt i møtet med forskerne og må ikke forholde seg til deres ønsker og prioriteringer. Allikevel er journalistikk om forskning ofte skjemmet av faguttrykk og kompliserte vendinger. Journalister skriver ned forskerordene og spør ikke nok. Tid er nok hovedproblemet, men også en for ydmyk holdning til ekspertene og for liten tro på egen fortellerkraft.

Bestemor må nok vente lenge på forståelige vitenskapelige artikler fra alle typer fag. Før det må det en revolusjon til i holdningene og budsjettene i akademia. Men det bør være et minstekrav at hun forstår all formidling og journalistikk om forskning. Skriv så bestemoren din kan forstå det, er en god parole for både kommunikasjonsfolk og journalister.


Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les flere Uviten-artikler:

Kristian Gundersen: Er fysikerne intellektuelle bedragere?

Simen Gaure: Yr.no feilinformerer om klimaforskning

Øyvind Østerud: Vi og De andre - skillet som ikke lar seg utrydde

Nina Kristiansen: Foreldre holder barna på unødvendige dietter

Kristian Gundersen: Er forskningspolitikken forskningsbasert?

Simen Gaure: Hvorfor tror ikke alle på forskning?

Øyvind Østerud: Det miljøindustrielle kompleks

Les mer om

  1. Forskerforum
  2. Journalistikk
  3. Språk
  4. Viten
  5. Uviten