Viten

Klimaforandring utfordrer norsk brødkornproduksjon

Varmere sensomre med mye nedbør gir mel og brød med dårlig kvalitet.

I to av de siste fem årene har brødhvete hatt for dårlig bakekvalitet, og Norge har igjen måttet importere fra utlandet. Norskprodusert hvete er degradert til dyrefôr, skriver artikkelforfatterne.
  • Odd-Arne Olsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU
  • Muath Alsheikh, FoU-leder, Graminor AS
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Behovet for import av brødkorn til Norge varierer sterk fra år til år. Norge har i de siste 20 årene vært nær selvforsynt med norskdyrket hvete til brødbaking. Tidligere ble mye brødkorn importert fra USA og Canada etter at det hadde blitt dyrket der.

Selvforsyningen skyldes at norske planteforskere og planteforedlere har tilpasset norske hvetesorter til vårt spesielle klima.

For dårlig kvalitet

I to av de siste fem årene har imidlertid kornet hatt for dårlig bakekvalitet, og Norge har igjen måttet kjøpe brødhvete fra utlandet. Norskprodusert hvete er degradert til dyrefôr.

For sesongene 2015–2016 vil heldigvis kvaliteten på det norske kornet gi laveste behov for import av matkorn på ti år. Det er imidlertid bekymringsfullt at bakekvaliteten varier så sterkt fra år til år.

Se faktaboks under for beskrivelse av hvordan spiringen avgjør mel- og bakekvaliteten.

Skyldes endret klima

Hvetekornet består av kimen, som gir den nye planten når frøet spirer, og endospermen som lagrer stivelsen og glutenproteinet som gir oss bakemel (se faktaboks). For å få mel med god bakekvalitet, må kimen være i hvilestadiet, slik at både stivelsen og glutenproteinet er intakt. Norske hvetesorter er tilpasset et kjølig klima på sensommeren og høsten, og selv med regnfulle høster gir norske sorter mel med god kvalitet.

Les også

Les også: Frø fra seks arter skal reparere norsk natur

Problemet som har oppstått med dårlig bakekvalitet skyldes at kimen i frøene på akset spirer før innhøsting. Når det skjer, brytes stivelsen og glutenproteinet ned, og melet blir ubrukelig til baking.

Vår observasjon er at spiringen i akset skjer når temperaturen på sensommeren er varmere enn tidligere og det regner før innhøsting. Mel fra spirte frø gir brød med dårlig kvalitet.

Tilpassing av nye sorter

Brødhvetesorter fra andre deler av verden kan ikke dyrkes under våre klimaforhold. For å oppnå det politiske målet om ikke bare å dyrke vårt eget matkorn, men også å øke produksjonen, må nye sorter tilpasses et klima i endring. I forskningsprosjektet EXPAND deltar alle ledd i verdikjeden for å lage slike sorter.

Les også

Les også: 28 av 38 norske husdyrraser er truet

Odd-Arne Olsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.
Muath Alsheikh, FoU leder, Graminor AS.

Her deltar Graminor AS, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk matforskningsinstitutt, Norgesmøllene AS, Strand Unikorn og Baker- og Konditorbransjens landsforening. Arbeidet støttes av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri via Norges forskningsråd (NFR).


Skal takle regnet

Utfordringen for norsk hveteforedling er å fremstille sorter som unngår spiring i akset når de utsettes for regnfullt høstvær, både når været under modningen er kjølig og når det er varmt. I planteforedling kombinerer vi gener med positiv innvirkning på kvaliteten til plantesortene.

Les også

Les også: Mye skal klaffe for at du får norske epler

Vi kjenner ikke alle genene som styrer spiring i akset hos brødhvete, men vet at det dreier seg om et forholdsvis stort antall. I tillegg er redusert spiring i akset en tidkrevende egenskap å foredle for, fordi de kritiske værforholdene ikke opptrer hvert år.

Legg så til at kommersielle hvetesorter også skal være motstandsdyktige mot plantesykdommer, ha stor avling, tåle tørke og ha god bakekvalitet. EXPAND-prosjektet utnytter den nylig publiserte genomsekvensen til brødhvete for raskere å forbedre norske brødhvetesorter.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Mat og drikke
  2. Klima
  3. Hvete
  4. Brød
  5. Viten