Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Snylteveps, marihøner, nebbteger og gulløyer. Dette er viktige allierte for alle som er glade i god mat og godt drikke.

Disse nyttige insektene tar seg nemlig av de skadelige insektene, som ellers ville spist og ødelagt enda mer av avlingene med frukt, bær, grønnsaker, korn og oljevekster. Slike nyttedyr utgjør en viktig del av det som kalles integrert plantevern, der målet er å produsere mest mulig mat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler.

Forskningssjef Ingeborg Klingen, NIBIO.
Erling Fløistad
Bjørn Arild Hatteland, forsker, NIBIO.
Erling Fløistad
Nina Trandem, forsker NIBIO.
Erling Floistad

God plantehelse er utrolig viktig for at vi skal få nok mat. Uten plantevern ville syv av ti planter blitt spist av skadedyr, ødelagt av sykdommer eller utkonkurrert av ugress. Takket være dagens planteverntiltak er dette redusert til under to av ti planter (15-20 prosent).

Nok mat til alle

I utgangspunktet er det krevende nok for en bonde å beskytte plantene sine mot skadelige insekter, sopp og ugress. I tillegg kommer så klimaendringer med varmere vær.

FNs klimapanel (IPCC) lanserte nylig en egen rapport om nettopp klimaendringer og landarealene våre – slik som åker, eng og skog. IPCC-rapporten påpeker hvor viktig det er å bruke matjord og skog slik at vi reduserer global oppvarming, samtidig som vi produserer nok mat til alle. For hva skjer egentlig når klimaet endres og været blir varmere? Vil de skadeinsektene vi allerede har bli flere? Vil nye finne seg til rette, og er det i så fall noe vi kan gjøre for å bøte på dette?

Svaret på disse spørsmålene krever kunnskap om hvordan insektene lever sine liv. Hvilke skadeinsekter kan vi regne med å få mest trøbbel med, og hvilke nytteinsekter vi kan få hjelp av?

Sydlige insektarter har ikke trivdes i Norge

For det første: Insekter er vekselvarme. Det vil si at de er avhengige av å bli oppvarmet til en viss temperatur for i det hele tatt å kunne bevege seg, fly eller forplante seg. Norske insekter har som regel lavere temperaturkrav enn insekter lenger sør i Europa.

Lavere temperatur vinter og vår er den viktigste årsaken til at mange sydlige insektarter – både nyttige og skadelige – ikke har trives så godt i Norge. Dette har til nå gitt oss forholdsvis få skadedyr, og mindre insektskade på avlingene.

For det andre: Insektenes biologi, hvordan de vokser og utvikler seg, har også mye å si for hvordan de påvirkes av klimaendringer og hvilke skader de påfører avlingene våre.

Kan gjøre stor skade

Skrekkscenarioet ved økte sommertemperaturer er om skadelige insektarter, slik som for eksempel eplevikler og rapsglansbille, ikke bare får én generasjon (bestående av egg, larve, puppe, voksen) men både to og kanskje til og med tre generasjoner i løpet av en sommer.

Da kan de gjøre stor skade på matplantene våre, enten det nå er epler eller raps.

Antall generasjoner og når det skadelige stadiet dukker opp i løpet av plantens utvikling blir viktig for hvilken skade insektet gjør. Et annet sommerlig skrekkscenario er når skadedyr som angriper planten i flere av sine livsstadier (nymfe og voksen) får det varmere. De kan dermed veldig raskt gi mer skade så snart formeringen øker. Dette er tilfelle for eksempel for bladlus.

Voksen gulløye som spiser pollen. Bruk av blomsterstriper i landbrukslandskapet gjør at nyttedyrene blir flere og kan gjøre en enda bedre jobb.
Erling Fløistad, NIBIO

Insekter som overvintrer

Mildere og mer nedbørsrike vintre – med vannmettet jord og mer tining og frysing – vil påvirke insektenes overvintring og overlevelse. Avhengig av art, kan insekter overvintre som egg, voksen, larve eller puppe.

Overvintringsstedet kan være i jord, under bark, i sprekker på trær eller i bygninger. Insektene går inn i en dvaletilstand der de tåler svært lave temperaturer, men denne vinteroverlevelsen kan svekkes om de utsettes for plutselig tining og deretter frysing igjen.

Kornbladlus er et alvorlig skadedyr i korn i hele Europa, men ikke i Norge, blant annet på grunn av lave vintertemperaturer. Ved høyere vintertemperaturer vil kornbladlus kunne overvintre som voksne hunner og ikke bare som kuldetolerante egg som nå.

Om kornbladlusa overvintrer som voksen hunn, vil hun kunne føde nye bladlusbarn så snart temperaturen stiger litt om våren. Dette vil gi oss betydelig flere kornbladlus enn tidligere.

Et annet eksempel er liten jordbærbladlus. Til nå har vi unngått virussykdommer i norsk jordbær. Årsaken er i stor grad at liten jordbærbladlus (som kan spre flere plantevirus) hittil ikke har klart den norske vinteren. Økt import av jordbærplanter – med liten jordbærbladlus og virus som blindpassasjerer – vil kunne endre dette.

Spesialistene kan dø ut

Også nytteinsekter som dreper skadedyr vil kunne bli påvirket av et endret klima. De kan få det bedre, med mer å spise. Men noen av dem, slik som snylteveps, er veldig spesialiserte, og avhengig av noen få skadedyrarter. Blir det for mange endringer, kan spesialistene dø ut.

Andre nyttedyr, slik som marihøner og gulløyer, er generalister og kan drepe mange ulike skadedyrarter. Disse er mer robuste for endringer.

Alle disse nytteinsektene er dessuten helt avhengige av pollen og nektar fra blomstrende vegetasjon for å kunne overleve og formere seg. Det er derfor viktig at bonden sørger for blomstrende vegetasjon i nærheten av matplantene.

Droner og sensorteknologi

For å møte utfordringene med matmangel, klimaendringer, økt internasjonal handel med planter og nye planteskadegjørere, samtidig som vi reduserer bruken av kjemiske plantevernmidler, er vi avhengige av kontinuerlig å utvikle nye plantevernmetoder som kan erstatte de kjemiske midlene.

Mange spennende nye metoder er under utvikling, og både nytteinsekter, nyttesopp, luktstoffer, droner og sensorteknologi er allierte i den nye, integrerte plantevernkampen.

Nyttesopp er naturlig forekommende og kan drepe skadedyrene våre. Disse kan vi hjelpe til å gjøre en enda bedre jobb ved å lage et miljø de trives i eller ved å påføre de på ulikt vis.

Luktstoffer kan være plantelukt eller feromoner (insektenes sexlukt), som enten tiltrekker eller frastøter skade- og nyttedyr. Blant annet jobber vi nå med et planteluktstoff som trekker til seg gulløye til korn hvor den dermed spiser mer bladlus.

Sensorteknologi kan hjelpe oss til å gjenkjenne skadedyr og for eksempel dirigere droner til å tilføre nyttedyr bare akkurat der de trengs.

Det er en verden av muligheter, og kombinasjonen av ny biologisk kunnskap og ny teknologi gjør oss i stand til å utvikle nye innovative strategier. Det er her fremtidens bærekraftige plantevern ligger.