Viten

Italia: Fortsatt ligger byen under asken | Cato Guhnfeldt

Nå rystes Italia igjen. Landets historie er preget av jordskjelv og vulkanutbrudd – og fortsatt ligger mye begravet.

Fonteneveggen i Villa San Marco anno 2016. Selv nesten 2000 år senere ser man hvor flott anlegget i sin tid må ha vært. Bak veggen var en passasje/gang som fortsatt er delvis gjenfylt av den vulkanske asken fra Vesuvs utbrudd.
  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I år 79 etter Kristus utslettet vulkanen Vesuvs utbrudd ikke bare Pompeii og Herkulanum, men også byen Stabia. Et sted vi knapt har hørt om. Fordi den aldri ble utgravd – med noen få unntak!

Vesuvs voldsomme utbrudd

Da askeskyen fra Vesuvs voldsomme utbrudd drev mot sørøst, rammet den først Pompeii. Samtidig begravde leire-, lava- og jordmasser kystbyen Herkulanum mot vest. Så sto kystbyen Stabia (Stabiae) for tur, sistnevnte beliggende 16 kilometer sørøst for vulkanen. Også her la askeskyen et dødelig rundt to meter tykt lag over bygninger, mennesker, dyr og jorder.

Cato Guhnfeldt

Anno 2016 befinner det som en gang var Stabias levende bysamfunn seg fortsatt under bakken, nå rundt tre-fire meter ned i dypet. Det er «et sovende Pompeii» nr. 2 – som kanskje aldri vil bli utgravd. For i dag står boliger og leilighetskomplekser der arkeologene burde arbeide seg ned i dypet.

Feriested for overklassen

Ifølge den romerske historikeren og forfatteren Plinius den eldre ble Stabia et populært feriested for velstående romere i særlig det siste århundre før Kristus. Flere familier anla sine villaer på rekke og rad ved siden av hverandre på et platå 50 meter over sjøen med utsikt til Napolibukten. Rett på nedsiden lå havnen og havet.

Slik skaffet overklassen seg den beste utsikten. Bak rikmannsvillaene lå resten av byen. Denne var også kjent for sitt klare kildevann som det ble hevdet hadde helbredende egenskaper.

De velstående familiene kom til Stabia i sommerhalvåret mens vinteren ble tilbrakt andre steder. Idyllen varte helt frem til år 63 da byen ble rammet av jordskjelv.

Gjenoppbyggingen var ennå ikke helt sluttført da vulkanutbruddet kom i år 79.
Offisielt er Vesuvs utbrudd datert til 24. august. Men det er indikasjoner på at i det minste måneden kan være feil, og at utbruddet faktisk skjedde senere på høsten, muligens i oktober-november.

Tomme rikmannsvillaer

Da katastrofen rammet hadde nemlig overklassen forlengst forlatt Stabia for sommeren. Rikmannsvillaene med den flotte utsikten sto stort sett tomme. Bare noen få håndverkere skal ha vært tilbake. Vinhøsten skal også ha vært langt fremskredet.

Plinius den eldre døde selv i Stabia dagen etter vulkanutbruddet startet, etter å ha krysset Napoli-bukten med et galleiskip fra Misenum vest for Napoli. Ifølge det hans nevø senere skrev, ønsket Plinius delvis å observere begivenhetene på kloss hold, delvis å evakuere mennesker. Han og hans mannskap ble trolig fanget og drept av den sjette og største av askeskyene Vesuv spydde ut den dagen.

De første utgravninger

Til tross for at antikkens Stabia, i dag beliggende i utkanten av den moderne kystbyen Castellammare de Stabia, er begravd under bakken, har vil faktisk fått et glimt av den.

I 1749 ble en av rikmannsvillaene på platåkanten, kalt Villa San Marco etter et nærliggende kapell, oppdaget av en ingeniør i arbeid for kong Karl VII av Napoli. Den ble utgravd mellom 1749 og 1754. Senere ble nok en villa, Villa Arianna, utgravd.

Skisse av hvordan Villa San Marco kan ha sett ut, basert på utgravningene. Man ser fonteneveggen som stikker ut til høyre. Til venstre for bygningen lå skråningen ned mot havet.

Etter å ha fjernet kostbarheter, statuer, ornamentering og de beste freskene, ble imidlertid hele området tildekket igjen for så å bli glemt. Det skulle gå 168 år før en rektor ved en skole oppdaget ruiner i bakken. Utgravninger startet allerede samme år. Syv år senere var området gitt arkeologisk status og beskyttelse.

I 1962 var ruinene av både Villa San Marco og Villa Arianna, ferdig utgravd. I 1967 begynte arkeologer så å avdekke en tredje villa beliggende mellom de to første, Villa del Pastore, oppkalt etter liten statue av en gjeter funnet på stedet.

I bakkant av de utgravde villaene fortsetter imidlertid den historiske bebyggelsen, bl.a. i form av søyler og vegger, som forsvinner inn i skråningen bak. Der villaenes områder slutter, fortsetter den romerske bybebyggelsen av Stabia.

Overdådig luksus

Særlig Villa San Marco og Villa Arianna har gitt vår tid et godt bilde av den luksus Stabias overklasse nøt før og etter Kristi fødsel. Villa San Marco fremstår i dag som den mest luksuriøse. Med sine 6000 kvadratmeter bygningsmasse på et område som dekker 11.000 kvadratmeter er villaen også en av de største oppdaget i denne del av Italia, i regionen Campania. Villaen har både et atrium, en have med en overdådig fontenevegg og basseng – og en gårdsplass flankert av søylerekker. Her er et kjøkken, mange mindre rom og to innelukkede hager.

Moderne illustrasjon av hvordan fonteneveggen vendt ut mot et basseng og en hage i Villa San Marco kan ha sett ut før/like etter år null.

– Villaen stammer fra det siste århundret før Kristus, men vi kjenner ikke navnet på familien som bodde her, forteller oppsynsansvarlig Roberta Cascone. – Trolig huset villakomplekset rundt hundre mennesker, skjønt kjernefamilien talte kanskje ikke flere enn 20–25 personer. Dette var deres sommervilla hvor de tilbrakte sin ferie ved kysten. Da askeskyen fra Vesuv rammet, kollapset takene av vekten. Flere av disse er rekonstruert i nyere tid. Siste tak kom på plass i 2011. De opprinnelige ruinene er tre-fire meter høye.

Fant ingen døde

Det ble ikke funnet omkomne mennesker i villaene, slik man gjorde i Pompeii.

– Derimot ble det funnet rester av vinproduksjon. Villa San Marco hadde også sin private badeseksjon med varmt og kaldt bad og dampbad. På flere av veggene har vi funnet datidens graffiti – av gladiatorer, en gladiatorhjelm, fugler og personer, opplyser Roberta Cascone.
De tre villaene representerer et betydelig funn, også fordi flere av kunstverkene herfra, i dag bevart i Napolis arkeologiske museum, kan sammenlignes med kunstverkene funnet både i Pompeii og Herkulanum.

Den andre store villaen, Villa Arianna, mangler fonteneanlegget med basseng som Villa San Marco har, men er særlig kjent for funnet av mange freskoer, hvorav en viser guden Dionysos som redder Arianna (derav navnet på villaen) fra en øde øy. Eiendommen har en av de største gårdsplasser man har funnet i en romersk villa. Dessuten en «privat» tunnel ned til stranden under.

Dengang lå byen ved sjøkanten

Villa Del Pastore, beliggende i et område på hele 19.000 kvadratmeter, ble først gjenoppdaget i 1967. Også denne har mange rom, bad og en luksuriøs hage.

En hypotese er at villaen, som ikke er fullt utgravd, ikke var en residens men et kurkompleks som dro nytte av Stabias helsebringende vannkilder.

Kanskje lå så mange som 150 store luksusvillaer for den romerske overklassen på Napoli-buktens kystlinje.

Da villaene i Stabia var bebodd for 2000 år siden, lå sjøkanten bare 150–200 meter unna skråningen opp til toppen av platået. I dag er sjøen hele tre kilometer unna på grunn av land- og masseheving. Tar man lokaltoget fra Castellammare de Stabia drøye fire kilometer nordover til Pompeii, går skinnegangen omtrent der kystlinjen gikk under romertiden. Mye forandres på 2000 år.

Historieinteressert? Her er flere av Cato Guhnfeldts artikler:

Les mer om

  1. Historie
  2. Jordskjelv
  3. Italia