Viten

En stille virusepidemi som har krevd millioner av liv

Nobelprisvinnernes arbeid har lagt grunnlaget for at vi i dag kan ha ambisjoner om å utrydde hepatitt C.

Hepatitt C er lenge en symptomfri tilstand. Men etter 20–40 år kan infeksjonen føre til skrumplever, leverkreft og leversvikt. Nå kan det behandles med en enkel pillekur på 8–12 uker. Foto: Shutterstock, NTB

  • Olav Dalgard, Håvard Midgard og Christine Monceyron Jonassen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I år går Nobelprisen i medisin og fysiologi til Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice for deres arbeid med å identifisere hepatitt C-viruset.

Nobelprisvinnernes arbeid har lagt grunnlaget for at vi i dag kan ha ambisjoner om å utrydde denne alvorlige virusinfeksjonen som har kostet mange millioner menneskeliv.


Hvordan klarte disse tre forskerne å identifisere hepatitt C-viruset? På 70-tallet observerte leger at leverbetennelse, eller hepatitt, ofte oppsto etter blodoverføring, og at denne hverken skyldtes hepatitt A- eller hepatitt B-viruset. Sykdommen ble derfor kalt non-A non-B hepatitt. Harvey Alter ved National Institute of Health i USA bestemte seg for å komme til bunns i mysteriet. Han startet sine eksperimenter på sjimpanser og viste at blod fra pasienter med non-A non-B hepatitt inneholdt et virus som ga hepatitt hos sjimpansene.

Blodprøver fra sjimpanser

Å karakterisere dette viruset nærmere ble imidlertid ingen enkel oppgave. Michael Houghton ved det private laboratoriet Chiron laget et «sekvensbibliotek» av alle arvestoffmolekyler i blodprøver fra smittede sjimpanser, klonet dem i et vektorsystem, og overførte dem til bakterier. Sagt på en annen måte: Arvestoffet ble delt opp i små biter som ble bygd inn i bakterier, som så kunne produsere genprodukt fra sjimpansens blod. Én million bakteriekolonier fra dette forsøket ble nitid studert.

Olav Dalgard, Professor og spesialist i infeksjonssykdommer, Akershus Universitetssykehus. Senter for eliminasjon av hepatitt C (SELIHEP), Lovisenberg Diakonale Sykehus. Håvard Midgard, PhD og spesialist i fordøyelsessykdommer, Oslo Universitetssykehus. Senter for eliminasjon av hepatitt C (SELIHEP), Lovisenberg Diakonale Sykehus. Christine Monceyron Jonassen, Professor og virolog, Sykehuset Østfold og Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet.

Houghton antok at blod fra en person med akutt non-A non-B hepatitt inneholdt antistoffer mot viruset, og overførte disse til hver enkelt bakteriekoloni. Etter mange år med forsøk kunne hans forskningsgruppe vise at pasientens antistoffer reagerte mot genproduktet fra én bakteriekoloni, og ble dermed i stand til å karakterisere en del av det ukjente virusets genkode.

Fra disse forsøkene var veien kort til etablering av diagnostiske tester for sykdommen som heretter fikk navnet hepatitt C. Mye var nå på plass, men det var den tredje nobelprisvinneren, Charles M. Rice ved Rockefeller Universitet i USA, som bidro med det avgjørende forsøket. Ved å injisere virusets arvestoff i leveren hos sjimpanser, viste nemlig Rice at sjimpansene utviklet hepatitt.

20.000 smittet i Norge

Mange infeksjonssykdommer rammer mennesker i fattige land hardest, men hepatitt C-viruset rammer både fattige og rike land. Pakistan, Egypt, USA og Russland er eksempler på land med høy forekomst av hepatitt C. I Norge har mer enn 20.000 personer vært smittet. De fleste som smittes, utvikler en kronisk hepatitt. Tilstanden er lenge uten symptomer, og hepatitt C er derfor ofte kalt «den stille epidemien». Men etter 20–40 år kan infeksjonen føre til skrumplever, leverkreft og leversvikt.

Dødsfall på grunn av hepatitt C inntrer ofte i tidlig 60-års alder. I Norge dør 50–100 mennesker hvert år av komplikasjoner til hepatitt C. Globalt er det anslått at 400.000 mennesker dør av sykdommen årlig.

I mange lavinntektsland har spredning av hepatitt C skjedd ved gjenbruk av urene sprøyter i helsevesenet. I vestlige land derimot har den viktigste smittemåten vært rusmiddelbruk med deling av injeksjonsutstyr. Globalt regner vi med at 70 millioner mennesker har kronisk hepatitt C, hvorav 10 millioner er smittet gjennom rusmiddelbruk.

I vestlige land har den viktigste smittemåten vært rusmiddelbruk med deling av injeksjonsutstyr. Foto: David Ryder / Reuters/ NTB


Det store gjennombruddet

Inntil 2014 var hepatitt C vanskelig å kurere. Hepatitt C-dødstallene var derfor stadig økende. Denne utviklingen har nå snudd takket være et av de største gjennombruddene i moderne medisin, nemlig utviklingen av direktevirkende antivirale legemidler mot hepatitt C. Disse hemmer viruset uten å skade kroppens egne celler. I dag består hepatitt C-behandlingen av en enkel pillekur på 8–12 uker som kurerer mer enn 95 prosent av pasientene uten bivirkninger. Vi kan trygt si at grunnlaget for dette gjennombruddet ble lagt av prisvinnerne Alter, Houghton og Rice.

Borte innen 2030?

Med gode diagnostiske tester og effektiv behandling kan hepatitt C nå utryddes som globalt folkehelseproblem. Verdens helseorganisasjon lanserte i 2016 en målsetning om eliminasjon av hepatitt C innen 2030. Egypt er allerede på god vei til å nå målet gjennom en effektiv kampanje for testing og behandling av millioner av smittede. Andre fattige land, som Pakistan og India, har fortsatt en veldig lang vei å gå.

Helseminister Bent Høie lanserte i 2018 et mål om at hepatitt C skal elimineres som helseproblem i Norge allerede innen 2023. Da nye legemidler ble tilgjengelig i 2014, levde det antagelig 15.000 mennesker med ubehandlet hepatitt C i Norge. Etter flere år med intensivert testing og behandling har antallet i dag falt til rundt 5000. Så langt er det imidlertid personer som er ute av sin rusavhengighet som i hovedsak er blitt behandlet. Helsevesenet har i mindre grad lykkes i å nå personer som fortsatt tar stoff med sprøyte.

Nobelprisvinnerne: Harvey J. Alter, Charles M. Rice og Michael Houghton Foto: Rhoda Baer Richard Siemens John Minchillo / National Institutes of Health, University of Alberta, AP

Lavterskel helsetilbud

Rusavhengige kan ha vansker med å bruke det ordinære helsevesenet. En henvisning til spesialist ved sykehuset ender ofte med manglende oppmøte og ingen behandling. Nøkkelen til å fjerne hepatitt C ligger derfor i å tilby testing og behandling gjennom lavterskel helsetilbud.

To eksempler på dette i Norge er hepatittklinikken ved Prindsen i Oslo og Hepatittbussen. Prindsen er et feltpleietilbud for rusavhengige, hvor personalet kjenner byens sprøytebrukere og nettverket av helsetilbud og botilbud som omgir disse. Ved Prindsen utfører sykepleierne testing, utredning og behandling av hepatitt C. Legens rolle er faglig støtte og ansvar for oppfølging av pasienter som har utviklet alvorlig sykdom. Så langt er mer enn 300 pasienter blitt vellykket behandlet gjennom dette tilbudet. Reinfeksjon etter behandling forekommer, men er sjeldent.

Målrettet bekjempelse

Hepatittbussen er et initiativ fra brukerorganisasjonen proLAR med finansiering fra Helsedirektoratet. Bussen er utstyrt med en maskin som påviser hepatitt C-viruset i en bloddråpe fra fingeren i løpet av en time og et ultralydbasert apparat som kartlegger leverens helsetilstand. De som trenger det, får behandling på stedet. Bussen er bemannet med en sjåfør med brukererfaring og et helsepersonell. Bussen kjører fra by til by i Norge og er et viktig bidrag til eliminasjonsarbeidet.

Fra Harvey Alters første forsøk med sjimpanser på 70-tallet til Hepatittbussen går det en vakker linje av målrettet bekjempelse av en global virusepidemi som har tatt millioner av menneskeliv de siste tiårene.

Referanser:

Alter HJ, Holland PV, Purcell RH, Lander JJ, Feinstone SM, Morrow AG, Schmidt PJ. Posttransfusion hepatitis after exclusion of commercial and hepatitis-B antigen-positive donors. Ann Intern Med. 1972; 77:691-699.

Alter HJ, Purcell RH, Holland PV, Popper H. Transmissible agent in non-A, non-B hepatitis. Lancet. 1978; 1:459-463.

Choo QL, Kuo G, Weiner AJ, Overby LR, Bradley DW, Houghton M. Isolation of a cDNA clone derived from a blood-borne non-A, non-B viral hepatitis genome. Science. 1989; 244:359-362.

Kuo G., Choo QL, Alter HJ, Gitnick GL, Redeker AG, Purcell RH, Miyamura T, Dienstag JL, Alter CE, Stevens CE, Tegtmeier GE, Bonino F, Colombo M, Lee WS, Kuo C., Berger K, Shuster JR, Overby LR, Bradley DW, Houghton M. An assay for circulating antibodies to a major etiologic virus of human non-A, non-B hepatitis. Science. 1989; 244:362-364.

Kolykhalov AA, Agapov EV, Blight KJ, Mihalik K, Feinstone SM, Rice CM. Transmission of hepatitis C by intrahepatic inoculation with transcribed RNA. Science. 1997; 277:570-574.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

  1. Les også

    Stigmatisering er et virus som kryper inn i kroppen, smitter oss med fordommer og gjør samfunnet sykere | Ingeborg Senneset

  2. Les også

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

  3. Les også

    Nobelpris i fysikk for forskning på svarte hull

Les mer om

  1. Virus
  2. Medisin
  3. Viten

Relevante artikler

  1. VITEN

    Ingen økning i unges psykiske helseplager. Ingen nyhet?

  2. VITEN

    Bidronningens hemmelige triks for å holde seg ung

  3. VITEN

    Jord hindrer spredning av giftig krom fra betong

  4. VITEN

    Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få.

  5. VITEN

    Slik har insektene og blomstene skapt helt unike avhengighetsforhold

  6. VITEN

    Det går overraskende bra med dem som ikke fullfører videregående