Viten

Derfor blir ikke planter solbrente

Årsaken har mange positive ringvirkninger, også for oss mennesker. Blant annet for vinen og salaten din.

UV-strålingen, lyset med det dårlige ryktet, er livsviktig for plantene. Shutterstock/NTB scanpix

  • Line Nybakken, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Shutterstock/NTB scanpix

Har du noen gang tenkt over hvorfor planter ikke blir solbrente? Ikke det? Se det for deg: planter står stille, i all slags vær, uten muligheter til å løpe i ly hverken for snøstorm eller brennende solstråler. Den lille bjørken står med sine tynne, lysegrønne blader midt i solsteken på en hugstflate.

På fjelltoppene vokser små og delikate museører uten skyggemuligheter. Når sendte du sist ungene ut i fjellheimen uten solkrem? Vi vet jo alle at solen er farligere på fjellet.

Svaret finner vi inne i planten. Årsaken har mange positive ringvirkninger, også for oss mennesker. Blant annet for vinen og salaten din.

Les også

Trær og planter snakker med hverandre gjennom et stort nettverk av kanaler

UV-stråling ødelegger cellenes DNA

Hvorfor kan solen være skadelig? Lyset kommer i ulike bølgelengder, og for å gjøre det enkelt kan vi dele det inn i tre kategorier: synlig lys, infrarødt lys og ultrafiolett (UV) lys. Det er sistnevnte, altså UV, vi skal konsentrere oss om her. Dette er lyset som gjør oss solbrente og som kan forårsake hudkreft.

UV skader cellene våre ved å ødelegge DNA-et inni dem. Kroppen prøver da å fikse skaden som er gjort. Vanligvis er denne prosessen ganske effektiv, men noen ganger kan feil oppstå slik at cellene ikke fungerer som de skal. Da kan enten kreftceller oppstå, eller hvis skaden er tilstrekkelig stor, så dør hele cellen.

Line Nybakken er professor i skogbiologi ved NMBU. Håkon Sparre

Planter blir også «brune»

Vi mennesker smører oss med solkrem for å unngå UV-skader. Etter hvert som vi blir brune i løpet av sommeren tåler vi mer, for da har vi utviklet pigmenter, brunfarge, som stopper noe av UV-strålingen før den går så dypt at den kan gjøre skade.

Planter bruker selvsagt ikke solkrem, og blir de brune tyder det helst på at de har visnet og er døde.

Men vent nå litt. Har du lagt merke til at blader på mange planter kan bli rødlige i en periode på våren? Fargen forsvinner gjerne etter hvert, men dette er pigmentering som har samme funksjon som den vi ser i menneskehud.

Les også

Frø fra seks arter skal reparere norsk natur

Den røde fargen er antocyaniner, kjemiske stoffer som utvikles i plantenes «hud», det ytterste cellelaget. Antocyaninene tilhører den kjemiske gruppen flavonoider, og absorberer UV-lys. Når planten har antocyaniner i hudcellene sine stopper det meste av det skadelige UV-lyset der, og beskytter cellene under slik at ikke fotosyntesen blir skadelidende.

De synlige antocyaninene er imidlertid ikke den mest optimale solkremen. Det at vi kan se dem betyr at de også stopper noe av det synlige lyset, og dermed noe av det som kunne vært brukt til fotosyntese. Planten blir dermed mindre produktiv enn det den kunne vært.

Salaten til høyre kan se solbrent ut, men har tvert imot utviklet beskyttelse i form av antocyaniner. Dinalva Almeira De Oliveira

Sammenhengen mellom UV, vin og salat

Den mest effektive solskjermingen står de fargeløse flavonoidene for. Du har antagelig hørt om dem før, men da under ett annet navn, nemlig antioksidanter.

De er berømte for å bidra til at frukt og grønnsaker er sunne, og ikke minst har vi trykket deres tilstedeværelse i rødvin og sjokolade til vårt bryst.

I tillegg til å være plantenes egenproduserte solkrem ved å absorbere UV-lyset, fungerer de også som en slags vaktmestere i plantecellene. Når plantene blir stresset av for eksempel for sterkt eller for mye lys, hjelper antioksidantene til med å nøytralisere de farlige stoffene som dannes, de såkalte frie radikalene.

Les også

Mye skal klaffe for at du får norske epler

Noen flavonoider har UV-beskyttelse som sin hovedoppgave. I eksperimenter finner vi ofte at disse øker når vi gir høyere UV-stråling og reduseres om vi skjermer plantene for UV-delen av sollyset. Dette er bevis på at UV-skjerming er disse stoffenes spesifikke oppgave i plantene. Disse er også gode antioksidanter.

UV kan være positivt

Da svekkelsene i ozonlaget ble kjent på 80-tallet, ble verdens planteforskere bekymret for om en ville få økte problemer med skader på den grønne delen av verden på grunn av økt UV-stråling. Først og fremst var en redd for at matplantene ville bli påvirket, siden de jo i stor grad dyrkes der det er mest sol.

Etter tre tiår med forskning er konklusjonen grovt sett at plantene klarer seg veldig bra. Forsvarsapparatet jeg beskrev over har vist seg å være effektivt, og i dag forskes det i stedet på om behandling med UV-lys kan gi sunnere og mer holdbare grønnsaker (grønnsaker med mer antioksidanter).

Ospeplanter i «solarium» for å studere betydningen av UV-stråling. Christian B. Strømme

Grønnsaker og bær dyrket i drivhus eller plasttunneler kan inneholde mindre av de sunne flavonoidene fordi glasset eller plasten filtrerer ut UV lyset. Faktisk kan planter som har vokst opp med passelige doser av UV også bli bedre beskyttet mot sykdom, siden flavonoidene for eksempel også beskytter mot sopp- og insektangrep, og fordi noen sopp kan drepes av UV-lys mens samme mengde UV-lys gir positiv virkning på plantene.

Dobbel nytte, altså. Og ikke nok med det. På NMBU har vi studert osp, og funnet at UV-lyset er med på å regulere når trærne går inn i sin vinterhvile og når de bryter ut av den og setter i gang knoppsprett om våren. Vinterhvilen er en slags dvaletilstand der trærne ikke vokser, og kan tåle ekstremt lave temperaturer uten å ta skade av det.

Livsviktig for plantene

UV-strålingen, lyset med det dårlige ryktet, er med andre ord livsviktig for plantene. Det regulerer forsvarsnivåer, signaliserer om årstidenes gang, og jammen bidrar det til at rødvinen og brokkoli blir sunnere også!

(Men ikke glem solkremen nå da!)

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Her er flere spennende saker fra Viten:

Les mer om

  1. Stråling
  2. Solkrem
  3. Grønnsak
  4. Vær
  5. Viten

Relevante artikler

  1. SPREK

    Slik beholder du brunfargen lengst mulig uten å bli brent

  2. NORGE

    Påsken starter med et sjeldent ozonhull

  3. SPREK

    Fargerike måltider reduserer risikoen for livsfarlige sykdommer

  4. VITEN

    Trær og planter snakker med hverandre gjennom et stort nettverk av kanaler

  5. A-MAGASINET

    – Solvanene har endret seg enormt

  6. VITEN

    Kan verdens tøffeste bakterie overleve på Mars?