Den herlige drivhuseffekten

Uten drivhuseffekten ville Jorden vært en død og kald planet med minus 18 i snitt – som på månen.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

Hvorfor er det levelig på Jorden?

På grunn av energi fra solen og atmosfærens drivhuseffekt som regulerer varmen.

Hva er drivhuseffekten?

La oss starte på solen, den 4,6 milliarder år gamle kilden til alt liv. Denne enorme, glødende massen med hydrogen og heliumgass − med et volum som tilsvarer 1,3 millioner jordkloder − sender kontinuerlig ut voldsomme energimengder i alle retninger.

Men energi fra solen er ikke nok til å gjøre det levelig her. Like viktig er vanndamp, gasser, skyer og partikler i atmosfæren. Det regulerer hvor mye av varmen kloden beholder, hvor mye som sendes bort med en gang, og hvor mye som slipper ut etterhvert.

Hva ville skjedd om intet slapp ut?

Da ville vi blitt stekt.

Hva skjer helt konkret?

På dagtid mottar hver kvadratmeter av jordens atmosfære i gjennomsnitt 1370 joule energi per sekund. (En joule per sekund tilsvarer 1 watt.) Det er mer enn vi trenger, derfor blir heldigvis en drøy tredjedel av solstrålene som treffer de ytterste lagene av atmosfæren, nærmest umiddelbart reflektert tilbake til verdensrommet.

En del av energien som treffer jordoverflaten blir absorbert, altså tatt opp, av fjell, jord, vann og trær, mens mye av det som treffer klodens lyse områder − de som er dekket av is, snø og ørkensand − reflekteres opp igjen med en gang.

For at det ikke skal bli for varmt på kloden, avgir også jordoverflaten energi den tidligere har absorbert. Skal det opprettholdes en balanse, må omtrent den samme energimengden som jorden mottar fra solen, reflekteres frajordoverflaten.

Men hvorfor brukes ordet drivhus?

Noe av denne returenergien forsvinner ut i verdensrommet, men mye absorberes i atmosfæren og sendes atter en gang tilbake til jordoverflaten etter å ha truffet skyene og drivhusgassene i atmosfæren. Drivhusgassene slipper altså igjennom mesteparten av energien som kommer fra solen, men bremser tilbakestrålingen fra jorden. Dette er drivhuseffekten – planetens evne til å holde på varmen den mottar. Solstråler slipper inn, luft og jord og vann varmes opp, og atmosfæren, eller ”glasstaket i drivhuset” (klimagassene), hindrer at all varmen forsvinner.

Og hva ville skjedd uten denne naturlige drivhuseffekten?

Da ville jordkloden hverken ha vært grønn eller blå, den ville ha vært en gold og død planet. I dag er gjennomsnittstemperaturen på kloden ca 14 varmegrader − uten den naturlige drivhuseffekten ville den ha vært omtrent 18 minusgrader, som på månen. Altså mer enn 30 grader kaldere.