Nå må fedmeforskerne tenke nytt
Samme type studier kommer frem til samme dårlige resultat. Likevel fortsetter fedmeforskerne i samme gamle spor.
I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Et treårig program for barn med fedme på Innlandet ga ingen resultater. Forskerne skulle finne effekten av tidlig behandling. 31 barn med fedme og familiene deres fikk et omfattende opplegg. De ble veid og veiledet av sykepleiere, barneleger, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og psykologer. Familiene fikk råd om kosthold, aktiviteter og adferdsendring. Etter tre år oppsummerte forskerne at programmet hadde ingen effekt.
Livsstilsendring med liten effekt
Forskere i Bergen ville finne ut om livsstilsbehandling, den anbefalte metoden i Norge, har langtidseffekt for voksne med fedme. De fant frem til de beste studiene. Nei, livsstilsendring virker ikke på lang sikt. Mange går ned, men de aller fleste legger på seg igjen.
Dette er bare to av mange studier som viser det samme: At behandling med endret kosthold og aktivitetsnivå ikke virker, selv om deltagerne får tett oppfølging av forskere og fagfolk.
Forklaringene mangler
Hvorfor er det slik? En vanlig forklaring har vært at deltagerne ikke følger opplegget, selv om de sier til forskerne at de gjør det. Altså er det de overvektiges egen feil, de sluntrer unna. Men i studiene står det lite om unnasluntring. Ofte blir også de dårlige resultatene tonet ned. Isteden drar fedmeforskerne frem andre resultater, som ikke-dokumentert fremtidig helsegevinst eller små endringer i BMI-en til enkelte deltagere. Det er også sjelden vi ser kritikk av selve behandlingen i studiene. Feilen kan jo ligge hos behandlerne eller i opplegget? Er ikke det interessant for forskere?
Forklaringene mangler. Behandlingen og studiene fortsetter i samme spor. Hvor mange ganger må forskerne få det samme, nedslående resultatet før de innser at behandlingen ikke virker?
Fastgrodd i gamle vaner?
Det finnes mange fordommer mot folk med fedme, ifølge en lang rekke studier. De går ut på at de ikke orker å bevege seg eller følge dietter, men har grodd fast i gamle vaner og spiser usunn mat fordi de ikke vet bedre. De mangler tiltak til å gjøre noe med sin egen situasjon. Kanskje det samme gjelder fedmeforskerne? Kanskje de også er fastgrodd i gamle vaner og tanker? Kanskje de ikke skjønner konsekvensene av egne valg og resultater? Kanskje de vet at de bør gjøre noe annet, men vet ikke hva og mangler tiltak?
Det er fortsatt mye forskere ikke forstår om hvorfor noen går opp i vekt og ikke går ned igjen, skriver professor Thorkild I.A. Sørensen på Videnskab.dk. «Men det som er klart er at overvekt skyldes et samspill mellom genetikk, komplekse biologiske og nevrologiske prosesser, oppvekstvilkår og alt mulig annet som man selv ikke er herre over», skriver han videre.
Fedme er komplisert
Dystre tall kom nettopp fra USA. Forskere analyserte vekten til 24.205 voksne amerikanere gjennom 10 år. Over halvparten holdt vekten, mens 45 prosent gikk opp i vekt. Bare 2,6 prosent veide mindre etter ti år. Bare 0,2 prosent - 59 personer - gikk fra fedme til normalvekt. Andre studier viser at nesten halvparten av befolkningen prøver å gå ned i vekt.
Kanskje fedme rett og slett er så komplisert at de enkle, gamle metodene om å ta seg sammen, gå mer og spise mindre, ikke virker. Det haster, for selv om fedmeepidemien er kommet i bakgrunnen av en heftigere pandemi, så kan fedme føre til lavere livskvalitet og alvorlig sykdom. Fedmeforskerne må tenke nytt nå!
