Viten

Barn feilberegner fart i trafikken

Med en elektrodehette bestående av 256 sensorer målte vi hvordan hjernen oppfatter fart. Funnene overrasket oss.

Det som overrasket forskerne mest, var at selv om 12-åringer ikke har problemer med lav sykkelfart, prosesserer de likevel fartsinformasjon i hjernen betydelig saktere enn studenter.
  • Audrey van der Meer
    hjerneforsker og professor i nevropsykologi, NTNU
  • Stefania Rasulo
    vitenskapelig assistent, NTNU og Nord universitet
  • Gunhild B. Sætren
    førsteamanuensis, Nord universitet
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Blant drepte og skadede skolebarn i Norge på vei til og fra skolen, er det en overvekt av syklister. I perioden 2007 til 2016 var det 2080 barn (1.-10. klasse) som var involvert i personskadeulykker på skoleveien, 16 av disse var dødsulykker. På verdensbasis er faktisk nesten halvparten av dem som dør i trafikken årlig fotgjengere og syklister, og svært mange av disse er barn under 15 år.

I og med at fart er en viktig faktor i slike ulykker, er fartsforståelse derfor helt avgjørende for å vurdere potensielle farer og for å ferdes trygt i trafikken. Men hvordan utvikles forståelse for fart i hjernen vår, og hvordan kan vi bruke denne kunnskapen i trafikksikkerhetsarbeid for barn?

Måler hjerneaktivitet

I studien vår, som heter «Barns utvikling av fartspersepsjon og effekten av dette på trafikksikkerhet», bruker vi EEG-målinger. Gjennom slike målinger med en elektrodehette bestående av 256 sensorer, målte vi elektrisk aktivitet i den delen av hjernen som er ansvarlig for å tolke retning, fart, timing og planlegging av hensiktsmessige bevegelser.

Funnene overrasket oss. I denne studien ble seksåringer, 12-åringer og studenter med, og vi målte hvordan de forsto ganske lave hastigheter som tilsvarte 5 km/t, 10 km/t og 20 km/t. Dette er vanlig for når vi går, jogger og sykler ganske rolig.

Det vi fant var at seksåringene har god forståelse for hastigheten for gange, men at de forstår mindre av hastigheter som er høyere enn dette. Årsaken til at dette er viktig å vite, er at førsteklassinger rett og slett ikke klarer å beregne godt nok når de selv er på samme sted som noe som beveger seg med ulik fart. Men det som overrasket mest var kanskje at selv om 12-åringer ikke har problemer med lav sykkelfart, prosesserer de likevel fartsinformasjon i hjernen betydelig saktere enn studentene.

Audrey van der Meer, hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU (Nevrovitenskapelig utviklingslab), Stefania Rasulo, vitenskapelig assistent, bachelor i utviklingspsykologi, master i nevrovitenskap, NTNU (Nevrovitenskapelig utviklingslab) og Nord universitet (Faggruppe Trafikk) og og Gunhild B. Sætren , førsteamanuensis, doktorgrad i psykologi ved Nord universitet (Faggruppe Trafikk).

Bruker lengre tid på å reagere

Det er sannsynligvis derfor barn bruker lengre tid på å reagere på farer i trafikken forbundet med fart enn voksne. Det ser nesten ut som om de trenger mer tid på å oppfatte det som skjer rundt seg, og det øker risikoen for å bli påkjørt betraktelig.

Et eksempel er om du skal gå over et fotgjengerfelt. Da ser du deg for, og om det kommer en bil i 30 km/t, klarer du som voksen sannsynligvis ganske greit å bedømme når den passerer. Det samme gjelder om noen kommer syklende på veien i rundt 20 km/t når du skal krysse den. For barn, derimot, er det veldig vanskelig å beregne når bilen eller syklisten kommer til å være i gangfeltet.

Les også

Trygg Trafikk vil avvikle skolepatruljen: Barn bør ikke ha ansvar for sikkerheten til andre barn

De feilberegner med andre ord. Og feilberegning er farlig i trafikken. Derfor er det viktig at trafikksystemet bygges best mulig for barn der barn ferdes. Samtidig er det viktig å ta med i betraktningen hvordan barn ferdes. For om man i tillegg er på sykkel eller sparkesykkel selv, øker hastigheten, og dermed kompleksiteten. Man må både beherske sykkelen svært godt med balanse og bremsing, samtidig som man skal forstå bevegelsene rundt seg og forutse hva som beveger seg hvor og i hvilken fart. Det vil si at det å gå på skolevei for småskolebarn, er kanskje det beste alternativet, fremfor å sykle alene.

Seksåringen Brage er med i forsøket om fartsforståelse. Han har på seg en sensorhette med 256 elektroder som måler hvordan hjernen hans tolker ulike hastigheter.

Viktig med hjelp fra voksne

Vi er selvsagt for en aktiv hverdag, men anbefaler at innlæring av gode sykkelferdigheter og trafikkforståelse gjøres andre steder enn på en skolevei uten en voksen til å følge med for de yngste skolebarna. På dette feltet er det viktig at de får hjelp av voksne til å lære seg å bruke blikket godt, se etter farer, og lære seg å forstå hvordan de best kan oppføre seg i trafikken for å være trygge.

Voksne må derfor gjerne sykle med barna til og fra skolen for å lære dem hvordan de trygt kan ferdes på skoleveien frem til de er store nok til å klare det selv. Gjerne frem til 4. eller 5. trinn, som var vanlig før 2016 da skolene satte aldersgrense for når de tillot sykling til skolen. Skolene hadde dette som regel i kombinasjon med en sykkelopplæring og en sykkelprøve i 4. klasse.

Fordel med sykkelstier

For en tryggest mulig vei til skolen for barna vil det være gunstig med et trafikksystem med minst mulig kompleksitet og fart. Bilfrie skoleveier er ønskelig i størst mulig grad, og i alle fall en lavest mulig fartsgrense for biltrafikk der barn ferdes mye til daglig. Videre gir lysregulerte overganger barna mulighet til å slippe å vurdere fart, men heller ha et lys å lære å forholde seg til. Og til slutt, for å fremme en oversiktlig og mer forutsigbar skolevei vil det være gunstig med dedikerte sykkelstier. Da slipper de yngste å ha syklister på fortauene der de går til skolen.

Så når vi nå vet mer om hvordan hjernen til barn utvikler fartsforståelse og hvorfor barn har vanskelig for å tolke egen og andres fart, er det viktig at vi voksne tar hensyn til de minste i trafikken og senker farten slik at barna våre får bedre tid til å tolke trafikkbildet riktig.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
Les også

90 tiltak skal sikre skoleveiene i Oslo. Sjekk ditt nabolag her.

Les mer om

  1. Trafikk
  2. Barn
  3. Skolevei
  4. Sykkel
  5. Forskning og vitenskap
  6. Viten