Viten

Bakterier gir kunnskap om depresjon

Forskere har oppdaget to bakterier som kan bidra til å forklare hvorfor noen mennesker rammes av depresjon og andre ikke.

Shutterstock/NTB scanpix

  • Jessica Lönn-Stensrud
    PhD og forsker i mikrobiologi, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.


Det siste tiåret har det kommet en rekke ideer og forskningsresultater om hva bakteriene rundt oss betyr for vårt liv og vår helse. Noen forskere argumenterer for at vi bør spise probiotika, levende bakterier, som skal holde oss friske. Andre mener mangelen på noen typer bakterier kan gi oss ulike plager og sykdommer.

Foreløpig har det vært lite vitenskapelig hold i påstandene. Enten har studiene basert seg på dyreforsøk, og resultatene har ikke kunnet gjentas hos mennesker, eller så har antallet mennesker i studiene vært så få at resultatene har vært usikre.

Nå mener forskere fra Belgia at de har funnet en sammenheng mellom depresjon hos mennesker og en lavere forekomst av to bestemte bakteriearter i normalfloraen.

Jessica Lönn-Stensrud, PhD og forsker i mikrobiologi, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo.


Større kunnskap om bakterienes rolle

Bakteriene var de første levende organismene her på Jorden. De har bidratt til å forme livet på Jorden slik som det ser ut i dag, og bakteriene har fulgt oss mennesker gjennom hele vår utvikling på godt og vondt.

Bakterieinfeksjoner preget vårt sykdomsbilde frem til begynnelsen av 1900-tallet, og forskere har brukt mye tid på å finne ut hvordan vi kan beskytte oss mot bakteriene og drepe dem når de gjør oss syke.

Først de siste tiårene har bakteriene har fått mer positiv oppmerksomhet, og vi har fått større kunnskap om hvilken rolle bakteriene spiller i våre liv.

Særlig har normalfloraen, det vil si de bakteriene som befinner seg både i og på oss uten å skade oss, fått mye oppmerksomhet. Etter å ha jobbet iherdig med å kartlegge hvilke bakterier som holder til på forskjellige steder på kroppen, har forskere verden rundt samlet en god forståelse for hvilke bakterier som vanligvis utgjør vår normalflora.

Nå spekuleres det i om variasjoner i sammensetningen av normalfloraen kan bidra til at vi blir tykke, allergiske eller hvorvidt de kan påvirke sinnstilstanden vår.

Les også

Bakteriofagene: Verdens farligste rovdyr

Deprimerende bakterier

For ti år siden ville påstanden om at bakterier i tarmen påvirker sinnstilstanden vår vært gjenstand for latterliggjøring. Men i dag er dette sannsynligvis ikke lenger like latterlig. I en studie fra Belgia kan forskere være på sporet av et første vitenskapelig tegn på at bakterier i tarmen kan ha betydning for hvordan vi har det.

I studien brukte forskerne informasjon fra det belgiske forskningsprosjektet The Flemish Gut Flora project, der normalfloraen i tarmen hos flamlendere ble kartlagt. Så ble sammensetningen av bakterier i normalfloraen sammenlignet med deltagernes selvregistrerte sinnstilstand og diagnostisert depresjon. Da fant de at hos mennesker med diagnostisert depresjon, var det en lavere forekomst av to grupper av bakterier, nemlig Coprococcus og Dialister.

Det studien derimot ikke viser, er om den lavere forekomsten av disse bakteriene bidrar til å forårsake depresjon eller er et resultat av depresjonen.

Les også

Ingen baketerie er så godt undersøkt som denne. Hvorfor kan vi bli syke av den?


Et første hint

Til tross for at studien kun viser sammenhenger og ikke noen beviser for hvordan det skjer, gir studien et første hint om at vår normalflora kan spille en rolle i reguleringen menneskets sinnstilstand.

Styrken med studien er at den har et stort antall deltagere: 1054 belgiske flamlendere. I tillegg har forskergruppen i den samme studien sammenlignet resultatene fra Belgia med 1064 deltagere i et tilsvarende prosjekt i Nederland. I sammenligningen fant de at det var en lavere forekomst av de samme bakteriene hos nederlenderne som var diagnostisert med depresjon.

Nå fortsetter arbeidet med å finne ut om det faktisk ligger noe i at stoffer som bakteriene lager kan påvirke nervesystemet slik at et menneskes adferd eller risiko for å bli syk påvirkes. I det minste begynner det å etablere seg en større forståelse for at bakteriene har noe å si for vår sinnstilstand. Men det er fortsatt en lang vei å gå før vi finner ut hvorvidt bakteriene kan påvirke humøret, og hvordan de i så fall gjør det.

Teksten er en bearbeidelse av et delkapittel i boken «Vi må snakke om bakterier» av Jessica Lönn-Stensrud.


Referanser:

Nature Editorial. (4. februari 2019). Links between gut microbes and depression strengthened. Nature 566, 7 (2019)


Valles-Colomer, Mireia med flere. (4. februari 2019). The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression Nature Microbiology volume 4, pages 623–632 (2019). https://www.nature.com/articles/s41564-018-0337-x

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!
https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3b0fbce9239b3bf2888702aaa60080ca/Viten? 1560239141590

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Viten
  3. Sykdom
  4. Depresjon
  5. Kropp
  6. Helse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Virusenes hemmelige liv som spioner, leiemordere og martyrer

  2. VITEN

    Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser

  3. VITEN

    17 sykehjem kartlagt: 1 av 3 med demens har angst

  4. VITEN

    Kortreist raps i fôret gir bedre kjøtt og dyrehelse

  5. VITEN

    Hvorfor får barn emaljefeil?

  6. VITEN

    Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter