Viten

Friskmelding av villrein med gevær

Til høsten planlegges en flerdobling i antall villrein som må avlives for å få bukt med skrantesyken. Det skaper kontroverser.

Den ordinære høstjakten i 2018 ga altfor få prøver til å tilfredsstille krav for friskmelding av skrantesyken. Olav Strand

  • Atle Mysterud, professor, Universitetet i Oslo (UiO)
  • Hildegunn Viljugrein, seniorforsker, Veterinærinstituttet (NVI)
  • Olav Strand, forsker, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

I april 2016 annonserte Veterinærinstituttet funnet av skrantesyke (CWD) i ei reinssimle fra Nordfjella villreinområde. Det markerte starten på en unntakstilstand i norsk naturforvaltning der ingen i dag kjenner slutten.

Det er fremtiden til norsk villrein og annet hjortevilt som i verste fall står på spill.

Hele den infiserte villreinstammen i Nordfjella nord for Geiteryggen ble fjernet, men rakk smitten å spre seg? Nå skytes villrein i naboområder i den videre jakten på smittestoffet.

Atle Mysterud, professor, Universitetet i Oslo (UiO), Hildegunn Viljugrein, seniorforsker, Veterinærinstituttet (NVI) og Olav Strand, forsker, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).


Naturkatastrofe i sakte film

Ett av problemene i kampen mot skrantesyke er paradoksalt nok at smittestoffet sprer seg så sakte. Erfaringer fra USA og Canada tilsier at det kan ta et tiår eller to før det blir mange smittede individer i en bestand.

Dette gjør det vanskelig å oppdage smittestoffet i en tidlig fase. Har ett infisert reinsdyr rukket å smette ut før man tok ut den infiserte bestanden, vil det ulme en ny epidemi som det tar tid å oppdage. Om det har skjedd eller ikke, vet ingen. Hvis en bestand er infisert, er det viktig med rask smitteoppdagelse for å få satt i gang tiltak og hindre spredning.

Mattilsynet vil derfor ha sikkerhet om fravær av smitte i nærliggende villreinområder. Dette haster særlig for naboområdet rundt Hallingskarvet («Sone 2»), som igjen ligger vegg-i-vegg med Hardangervidda med sine snaut 8000 dyr, en tredjepart av all norsk villrein.

Sikkerhet om fravær av smitte er også nødvendig når andre bestander skal «levere villrein» til «sone 1» i Nordfjella når brakkleggingsperioden på minst fem år er over.

Hele bestanden på 2024 reinsdyr ble tatt ut fra Nordfjella sone 1 i kampen mot skrantesyke. SNO/Hjorteviltportalen

Hjernevev fra skutte dyr

Det tragiske er at testing for skrantesyke krever hjernevev og/eller lymfeknuter fra skutte dyr. Vil man ha flere prøver, må man skyte flere dyr. Ingen individer blir friske av å bli skutt, men en bestand kan «friskmeldes» om man tester nok individer.

  • Les også: Skrantesyke kan velte reinnæringen

Skal man klare målene om rask friskmelding, må man aktivt regulere jakten for å få flere prøver. Vi har utviklet et modellverktøy som kan beregne sjansen for å oppdage smitte i en bestand ved et gitt smittenivå og samtidig beregne konsekvensene for bestandsutviklingen.

Gitt rammene satt av myndighetene: Hvordan kan vi skyte mange nok dyr for å oppdage smitte, men samtidig unngå overbeskatning?

Vi utnytter to forhold:

1. Det er 2–3 ganger større sjanse for å finne smitte i voksne bukker enn simler.

2. Reinsdyr er en sterkt polygam art, der hver bukk kan pare mange simler. Det er derfor mulig å ha et veldig skjevt kjønnsforhold i stammen, uten at det går utover hvor mange simler som får kalv.

Se animasjonsvideo som forklarer skrantesyke her.

Rask friskmelding koster

Man oppnår dermed økt smitteoppdagelse og mindre nedgang i bestanden ved å dreie avskytingen over på bukker, men hva er kostnaden? I kvalitetsnorm for villrein er en høy andel voksen bukk angitt som et tegn på en god forvaltning. Store bukker er med på å sette i gang brunsten tidlig. Dette gir tidlig kalving neste vår, noe som igjen gir større kalver påfølgende høst og dermed økt sjanse for overlevelse gjennom vinteren.

En alternativ vei er høyere uttak etter vanlig fordeling på kalv, simle og bukk, men det vil bety en reduksjon i størrelsen på en villreinstamme. Rask friskmelding vil derfor enten «koste» i form av endret andel bukk i bestanden, eller i form av nedgang i antall.


Nye forvaltningsprinsipper

Den ordinære høstjakten i 2018 ga altfor få prøver til å tilfredsstille krav med tanke på friskmelding. Derfor gjennomfører Statens naturoppsyn (SNO) i vinter et ekstraordinært uttak av villreinbukker i Hallingskarvet.

Dette markerer et skifte i måten vi forvalter hjortedyr på i Norge. Man skyter dyr kun for å friskmelde en bestand. Vinterjakt i statlig regi med hjelpemidler som snøscooter og helikopter er en rød klut for mange villreinjegere og lokal forvaltning. Myndighetene ønsker nå også rask friskmelding av Norges mest ikoniske villreinbestand på Hardangervidda.

Det vil kreve mer enn en dobling i uttaket av voksen bukk de to nærmeste årene fremover.

Det har en tendens til å blåse friskt i kastene i diskusjoner rundt forvaltning av villrein på Hardangervidda. Stille rundt villreinforvaltningen bør det ikke bli så lenge trusselen om skrantesyke henger over oss.

Litteratur:

  • Mysterud, A., and Rolandsen, C.M. 2018. A reindeer cull to prevent chronic wasting disease in Europe. Nature Ecology and Evolution 2: 1343-1345.
  • Viljugrein, H., Hopp, P., Benestad, S.L., Nilsen, E.B., Våge, J., Tavornpanich, S., Rolandsen, C., Strand, O., and Mysterud, A. 2019. A method that accounts for differential detectability in mixed samples of long-term infections with applications to the case of Chronic Wasting Disease in cervids. Methods in Ecology and Evolution 10: 134-145.
  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Villrein
  2. Jakt
  3. Forskning og vitenskap
  4. Viten
  5. Dyr

Relevante artikler

  1. VITEN

    Mange norske villrein er ikke villrein

  2. A-MAGASINET

    I Jotunheimen veltes varder, og steiner med røde T-er på snus. Vet du hvorfor?

  3. VITEN

    Skolestreik for klimaet viser hvordan psykologi er viktigere enn kunnskap

  4. VITEN

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  5. VITEN

    Derfor klarer vi ikke å utrydde pneumokokkinfeksjoner

  6. VITEN

    I flere land kan man bestille øyenfarge og kjønn på barnet