Fem myter om ulv
Sist vinter var den felles svensk-norske bestanden på ca. 400 dyr. Her er noen vanlige misforståelser om ulven.
Norsk ulv fra Langedrag. Foto: Per Løchen/NTB Scanpix
- Evenstad
- Petter Wabakken Ved Høgskolen I Hedmark
- Av Journalist Mina Hauge Nærland I Samråd Med Førsteamanuensisene Barbara Zimmermann
1. Ulven er farlig
Ulv har i svært sjeldne tilfeller drept mennesker, men da oftest når all naturlig føde for ulv er utryddet eller den er syk med rabies. I nyere tid er barn påvist drept av ulv i India. Dette er skjedd under forhold som ikke kan sammenlignes med våre, i områder med svært høy befolkningstetthet, mangel på ville byttedyr og der folk sover under åpen himmel nattestid på grunn av varmen.
Rabies forekommer ikke i Norge.
I løpet av de 72 årene på 1900-tallet før ulven ble fredet, ble det ifølge offisiell jaktstatistikk avlivet mer enn 2000 ulver i Skandinavia. Ingen av disse angrep mennesker. Forskere som har jobbet med ulv i flere tiår sier de aldri har opplevd truende situasjoner med ulv.
2. Ulven i Norge er egentlig en russisk stamme
Dagens ulvebestand er etterkommere av finsk-russiske ulver. Ulver går naturlig fra Finland-Russland og ned til Sør-Norge og Sør-Sverige, akkurat som ulver født i Hedmark har vist seg å vandre tilsvarende avstander den andre veien. Også i gamle dager vandret ulven slik. Vi kjenner til at en ulv av finsk-russisk opprinnelse ble skutt rett øst for Oslo i Aurskog-Høland allerede i 1862.
Etter opprinnelig finskrussisk innvandring er det nå vokst opp ca. 15 generasjoner av ulv i sørøst-norske grensetrakter.
3. Ulven er lite sky
Forskningen i Norge viser at ulv generelt unngår mennesker, og den er svært sky. Men ungulv på vandring vår og forsommer, samt stasjonære ulver sent om vinteren når snøen er dyp og kollisjonene mellom elg og bil er på det høyeste, kan av og til påvises nær hus.
Elgen trekker da ned til mindre snø der folk bor. Med elgen som sin viktigste føde følger derfor ulven etter.
4. Ulvestammen er kommet ut av kontroll
Nei. Det finnes detaljerte oversikter over bestand og bestandsutvikling siden 1978. Hver vinter kartlegges alle ulveflokker, ulvepar, valpekull og et tilnærmet komplett stamtre for hele bestanden ved et nettverk av rapportører lokalt, sporing på snø, DNA-analyser og noen utvalgte radiomerkede dyr. I fjor ble førti valpekull påvist i Skandinavia og sist vinter var den felles svensk-norske bestanden på ca. 400 dyr.
Norge hadde ca. 10 prosent av disse ynglingene, og de fleste ulvene her til lands har også tilhold i Sverige (ca. 50 ulver). Antallet ynglende ulver holdes stabilt i Norge, men tillates fortsatt å øke i Sverige. Ulvestammens størrelse kan lett reguleres ved lovlig jakt på snø, men ulovlig jakt er et problem.
5. Man kan glemme å jakte elg der det er ulv
Dette er feil. En ulveflokk forsvarer et revir på gjennomsnittlig 1000 km2 og dreper i gjennomsnittet 120 elg i året. Med en av verdens tetteste elgbestander vil ca 10 prosent av elgene i et norsk ulverevir bli drept av ulv. For å holde elgbestanden stabil skytes årlig 30-40 prosent av all elg. Det vil altså fortsatt være gode muligheter til jakt om høsten, spesielt hvis kvotene legges om.
Nå er hver 6. elg som blir skutt under jakten en voksen elgku som kunne bidratt med kalver i flere år til. Kuene bør spares mer i områder med ulv. Ulven dreper i all hovedsak kalver (ca. 80 prosent) og bare i liten grad reproduktive dyr.
Flere artikler
Dommen har falt: 47 ulv skal skyte
Ny innsikt om ulvens formidable vandringskapasitet
Mange norske villrein er ikke villrein
Ulvejakt stanses etter at WWF fikk medhold i Oslo tingrett
Tør ikke slippe sauen på beite før det er garantert ulvefritt. Den garantien kan ingen gi.
Russerulv har styrket norsk ulvestamme