Viten

Russland, Storbritannia og USA er under gransking for krigsforbrytelser

Britiske styrker blir gransket for 1268 tilfeller av fangemishandling i Irak.

Russlands Vladimir Putin, Storbritannias James Cameron og USAs Barack Obama risikerer at landene deres blir siktet for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomsstolen. Ben Stansall / NTB Scanpix

  • Sofie A. E. Høgestøl
    Universitetslektor, Det juridiske fakultet, UiO

Norge er blitt bedt om å bidra militært mot IS samtidig som påtalemyndigheten ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) signaliserer at tre av landende som allerede har gått inn med militærmakt i Syria, er under gransking for krigsforbrytelser.

For etter syv år med innledende gransking, søkte sjefanklageren i høst om autorisasjon til å åpne en full etterforskning i Georgia-saken. Krigen mellom Georgia og Russland i Sør-Ossetia, fant sted over fem hektiske dager i august 2008. I løpet av få dager skal rundt 850 personer ha mistet livet, 2000 blitt skadet og 100000 sivile skal ha flyktet fra sine boliger.

  • Norske myndigheter er blitt bedt om å bidra militært mot IS. Det norske folk er skeptisk.
    Sjefanklageren mener at hun nå kan dokumentere at krigsforbrytelser fant sted under konflikten, og dersom søknaden blir godkjent av ICCs forhørsdommere, vil det kunne føre til siktelser av sentrale personer i både Russland og Georgia. I tillegg viser en ny statusrapport at to av ICCs granskinger nå er rettet mot angivelige britiske og amerikanske krigsforbrytelser i Midtøsten.

Domstolens fokus er tilsynelatende i ferd med å skifte fra Afrika, til Russland og vesten.

En ny generasjon med saker ved ICC

Georgia-konflikten markerer et toneskifte for ICC. Til nå har domstolen utelukkende iverksatt etterforskninger i Afrika (noe som har vært sterkt kritisert) og de ni afrikanske-konfliktene har i all hovedsak omhandlet internstrider.

Georgia-saken er derimot en betent territorialstrid mellom to naboland, hvorav den ene parten – Russland – ikke er medlem av domstolen. Dette betyr at Georgia-saken ikke bare ville blitt ICCs første utenfor Afrika, men det vill også blitt den første etterforskning som berører vestlige land, involverer flere stridende stater, samt mektige land som ikke er medlem av domstolen.

850 personer skal ha mistet livet i krigen mellom Georgia og Russland i Sør-Ossetia, i august 2008. George Abdaladze / NTB Scanpix

Georgia-saken deler i tillegg en rekke fellestrekk med de andre konfliktene under innledende gransking.

Fremtidige etterforskninger

Før ICC åpner en formell etterforskning, iverksetter påtalemyndigheten en innledende granskning. Der verifiserer de at hendelsen faller inn under domstolens mandat, og at det finnes nok bevis til å underbygge at enten folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten har funnet sted i løpet av konflikten.

Dersom de finner tilstrekkelig bevis, åpnes det en full etterforskning og da kan påtalemyndigheten sikte enkeltpersoner for internasjonale forbrytelser. Konfliktene under innledende gransking er derfor viktige pekepinner på hvilke konflikter domstolen kommer til å straffeforfølge i fremtiden.

Les også:

Les også

ICC: Bevis for mishandling av afghanere i alliert fangenskap

For øyeblikket er det åtte konflikter som blir gransket: Columbia, Nigeria, Guinea, Afghanistan, Irak, Palestina, Ukrainia og Georgia.

I skrivende stund virker det lite sannsynlig at domstolen kommer til å gå videre med de tre førstnevnte. Dette fordi myndighetene i Nigeria, Columbia og Guinea er godt i gang med å etterforske forbrytelsene selv, ifølge ICCs påtalemyndighet (ICC rapport, 2015). Såfremt de lokale myndighetene fortsetter å ta hånd om sakene gjennom det nasjonale rettssystemet, vil ICC neppe åpne disse sakene for etterforskning.

Georgia, Ukraina og Palestina

Ser man bort ifra de tre, står man igjen med fem konflikter under innledende gransking: Georgia, Irak, Afghanistan, Ukraina og Palestina.

Felles for alle fem er at de enten involverer Russland eller et vestlig land, hvis man Israel for å være en del av vesten. Et annet fellestrekk er at en av partene i konflikten ikke er medlem av domstolen.

Grensestrider mellom naboland står sentralt i Ukraina, Georgia og Palestina-konfliktene. Både Georgia og Ukraina omhandler forbrytelser som skal ha blitt forvoldt i territorielle konflikter med nabolandet Russland, i Sør-Ossetia og Krim. Palestinagranskingen omfatter mulige internasjonale forbrytelser begått etter 13. juni 2015 mellom Israel og Palestinske i Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem.

Russiske soldater sitter på et pansret kjøretøy på vei inn i Tskhinvali, hovedstaden i Sør Ossetia Mikhail Metzel / NTB Scanpix

Hverken Russland eller Israel er medlem av domstolen, men det er i utgangspunktet irrelevant ettersom ICC har hjemmel til å etterforske en internasjonal forbrytelse så lenge den har funnet sted på territoriet til et land som er medlem av domstolen. Georgia og Palestina er medlemmer av ICC og Ukraina har gitt ICC spesialtillatelse til å etterforske deres sak. Så lenge russiske eller israelske styrker har begått forbrytelser i Palestina, Georgia eller Ukraina, kan ICC ta saken.

Afghanistan og Irak

I Afghanistan ser aktoratet på mulige krigsforbrytelser forvoldt av amerikanske og internasjonale NATO-styrker, så vel som på forbrytelser til Afghanske styrker og Taliban. Påtalemyndighetens statusrapport fra 2015 vitner om at granskingen nå har en tydeligere fokus på USA enn den har hatt tidligere – da særlig på anklager om amerikansk mishandling og tortur av krigsfanger. I 2014 omhandlet bare ett av avsnittene i rapporten disse forbrytelsene (s. 22). I 2015 er en hel side dedikert til hendelsene (s. 30) og rapporten fastslår at «tilgjengelig informasjon tilsier at ofrene med overlegg ble utsatt for fysisk og mental vold, og at forbrytelser angivelig ble utført med særlig grusomhet, og på en måte som forringer den grunnleggende menneskelige verdigheten til ofrene».

Da George W. Bush var USAs president i 2002 signerte han en lov som gjør at USA kan ty til militærmakt for å frigjøre sine egne statsborgere, dersom de blir varetektsfengslet av ICC. Det virker lite sannsynlig at Obama kommer til å invadere Haag hvis domstolen går videre med Afghanistan-saken, men det understreker hvor politisk krevende denne etterforskningen kan bli for domstolen.

  • Shaker Aamer ble siste brite i det amerikanske fengselet på Cuba. Ennå venter over 100 fanger på å slippe fri.
    Også granskingen i Irak omfatter anklager om mishandling av krigsfanger. Irak er ikke medlem av domstolen, men ICC har allikevel lov til å granske britiske forbrytelser, da Storbritannia er et medlem.

Storbritannia blir gransket for 1268 tilfeller av fangemishandling i Afghanistan. ZOHRA BENSEMRA / NTB Scanpix

Britiske styrker blir anklaget for å mishandle krigsfanger i britisk-kontrollerte fengsler i Irak av to britiske NGOer. Påtalemyndigheten ved ICC åpnet granskingen i Irak i 2014, etter NGOene kom med anklagene og dokumentasjon som støttet dem. . Det fremkommer av årets rapport at organisasjonene har sendt inn enda mer bevis i løpet av 2015. NGOene mener nå at de kan dokumenter 1268 tilfeller av britisk fangemishandling i Irak. Dette er nesten tusen flere tilfeller enn det de kunne dokumentere i 2014.

Syria og IS

Samlet sett vitner de fem granskingene om at ICC nå har et tydelig fokus på vestlige og russiske konflikter, noe som nesten er betimelig gitt de pågående militære aksjonene mot IS.

Særlig granskingene i Irak og Afghanistan, av angivelige overgrep mot krigsfanger, er aktualisert gjennom situasjonen i Syria. Mye er fortsatt ukjent om organisasjonen IS, men en av de tingene vi vet, er at flere av ledere skal ha møttes som krigsfanger i et amerikansk fengsel i Irak. Det er også vanskelig å se bort ifra sammenhengen mellom invasjonen av Afghanistan og Irak, og grunnleggelsen av IS. I sommeren 2014 måtte president Obama innrømme at USA hadde «torturert noen mennesker» og «krysset en linje» i sitt forsøk på å bekjempe al-Qaida.

Debatten om et eventuelt norsk militært bidrag i Syria vil være i tråd med folkeretten er allerede i gang. I denne konteksten er ICCs granskinger av Russland, UK og USA lite tillitvekkende med tanke på deres evne til å følge krigens folkerett. Skal Norge begi seg ut på nok en militæraksjon i Midtøsten, burde vi da også kreve at de vi allierer oss med overholder krigsretten.

En storkoalisjon mot IS må påse at man denne gangen ikke begår handlinger som kan ende opp som en krigsforbrytersak ved ICC.

  1. Les også

    Nye Jezidi-massegraver funnet i Irak - IS står trolig bak

  2. Les også

    ICC-dommere krever ny etterforskning av israelsk angrep

  3. Les også

    FN krever straffeforfølgelse av krigen på Gazastripen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Domstol varsler full gransking av påståtte krigsforbrytelser i Palestina

  2. VERDEN

    ICC: Trump-sanksjoner er uakseptabelt

  3. DEBATT

    Krigsforbrytelsene i Syria må straffes | Joanna Nicholson og Jo Stigen

  4. VERDEN

    Justisministeren vil opprette en internasjonal domstol for IS-krigere. SV mener det nesten er umulig.

  5. VERDEN

    Trump vil sanksjonere internasjonale etterforskere

  6. VERDEN

    Russland blir ikke medlem i Den internasjonale straffedomstolen