Viten

Noen legger egg i sneglehus, andre har på seg «bukse». Norges bier er vidt forskjellige.

  • Henninge Torp Bie
    Henninge Torp Bie
    masterstudent i plante-pollinator interaksjoner, Universitetet i Oslo
Buksebien er ca. 12–14 mm stor. Den lever langs kysten i sandholdige områder og jobber her på en rødknapp. I Norge flyr den sent i juni/juli til august.

En bie er ikke en bie.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Det er tidlig april i Oslofjorden. Lystig, lunefull april, med løfter og løgn om sol og tøvær.

Det er tidlig april, og noen centimeter under bakken et sted der jorden er løs, har noe lite og gyllent begynt å røre på seg.

En villbie våkner.

A rose is a rose?

«A rose is a rose is a rose», skrev poeten Gertude Stein i 1913. Alle som har en mormor med hage, vet at det ikke er sant.

Roser er rosa, oransje og gule. De har ett eller to eller fem rader kronblad. De klatrer eller er i vase. De har torner, og de har ikke torner. Det finnes hundrevis av ulike roser.

En rose er ikke en rose – og like lite, eller faktisk enda mindre, er en bie en bie – en bie.

To bee or not to bee

Så hva er en bie? En bie er mer eller mindre et hårete insekt som lever av pollen og nektar.

Som andre insekter har bier tredelt kropp, seks bein og et ytre skjelett. Bier (sammen med veps og maur) skiller seg for øvrig ut ved å ha to par sammenkoblede vinger.

For at en bie skal bli en bie, er den først et egg. Egget blir til en larve som blir til en puppe, som til slutt klekker: Ut av puppen kryper en ferdig voksen bie.

Bier pollinerer blomster når de leter etter mat i form av nektar og pollen. Her er en lushatthumle og ridderspore.

Sosiale og solitære bier

Den ferdige voksne bien er enten en sosial bie eller en såkalt solitær bie. Sosiale bier – slik som humler og honningbier – lever i kolonier med kastesystem der ulike bier har ulike oppgaver.

Hos solitære bier, derimot, har hunnen alene ansvar for larvene sine. En ferdig utviklet solitær bie vil forlate reiret sitt, finne seg mat (pollen og nektar), pare seg, lage eller finne et reir, legge egg, dø: og således repetere bi-syklusen.

Slik er bienes liv blitt repetert i over 100 millioner år.

I dag er det registrert omtrent 20.000 bi-arter i verden. 208 av disse finnes i Norge.

De norske biene inkluderer 36 sosiale bier: 35 humler og én honningbie.

Det absolutte flertallet, i Norge og i verden, er solitære bier. Det er dem jeg skal fokusere på de neste minuttene.

For, i fare for å kjede lesere gjentar jeg meg selv: en bie er ikke en bie.

En tidlig sandbies første møte med verden - godt mulig av arten vårsandbie eller engsandbie.

Vårbiene og seljen

Ta for eksempel snøsandbien, den vesle, gylne bien som våknet i første avsnitt. Om du som meg, er vegetarianer uten jegerprøven, er et alternativ å lete etter bier.

Om det er snøsandbien du vil finne, kan du starte med å lete etter en selje i mars eller april.

Seljen, treet med gåsungene, er nemlig snøsandbiens – samt flere andre arter sosiale og solitære bier – viktigste næringskilde om våren.

Det er verdt å huske på seljens betydning for insekter nå i hagedugnadens tid.

De vevende ullbiene

Småullbien er mindre enn sin «bror», storullbien. Den er også mer vanlig og er utbredt på Østlandet.

Utover våren blir gåsungene erstattet med andre blomster, og snøsandbiene med andre bier.

Om du er på bi-jakt i juni og passerer en plante i slekten «svinerot», kan du møte ullbiene. I Norge har vi én storullbie og én småullbie, begge med karakteristiske, gulhvite flekker på kroppen.

Ullbiene har fått navnet sitt fordi de kan veve. Med «tenner» de har på bakkroppen, vever ullbi-mor sammen ørsmå hår fra planteblader. Det ullaktige resultatet bruker hun til tetningsmateriale i reiret sitt.

Gressmurerbien: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Om vevende ullbier får poeng som supermødre, møter de mulig konkurranse fra den rødrumpede gressmurerbien.

Gressmurerbien flyr på forsommeren og er én av tre norske bier som bygger reiret sitt i forlatte sneglehus. Etter å ha lagt fire-fem egg, fylt sneglehuset med småstein og sandpartikler, tettet det med en slags bladmasse og snudd det opp ned, gjemmer bi-mor til sist sneglehuset under gresstrå som hun flyr inn.

Gresstråene er gjerne flere ganger biens lengde, hvilket gir henne en viss likhet med en lodden heks på sopelime.

Damer i bukser

Forsommer blir til høysommer, og gressmurerbienes sesong er over. Om du er ute i juli eller august, gjerne rundt gule planter fra kurvplantefamilien, kan du møte en bi-art der damene går i bukser.

Buksebier, som de så passende heter, har gylne, lange gullhår på bakbena.

Hårene, også kalt scopa, anvendes for å samle pollen. I tillegg bruker buksebien dem til å sparke vekk sand når hun baklengs graver ut reiret sitt.

En bie er ikke en bie

Buksebien, gressmurerbien, ullbien og snøsandbien er kun fire eksempler.

I løpet av 100 millioner år med evolusjon er tusenvis av bi-arter blitt til. Hver representerer en unik kombinasjon av reirstrategi, utseende, flyvetid og blomsterpreferanse.

Hver art vi ser i dag er en seierherre, en vinner etter millioner av år med evolusjon og seleksjon, perfekt tilpasset sin nisje og sitt leveområde.

Å ivareta biomangfoldet vårt betyr å ivareta og tilrettelegge for artene som eksisterer – både bier, men også andre dyr, planter, fugler og fisk. En rose er ikke en rose, og en bie er ikke en bie.

Ikke én art kan erstatte en annen.

Les også

  1. Behandling mot kreft har varierende effekt. Slik kan vi tilpasse medisinen til hver person.

  2. Fullmånen er en illusjon

Les mer om

  1. Vår
  2. Insekter
  3. pollinering
  4. Forskning og vitenskap
  5. Viten