Viten

Nordlyset er viktigere for dagliglivet vårt enn du tror

Og trodde du at nordlyset bare er grønt? Det er feil.

Det er mulig å se nordlys, eller Aurora Borealis som er det vitenskapelige navnet, i perioden september til mars. Bjørge, Stein / Aftenposten

  • Alexander Biebricher, forsker og fysiker ved Romskip Aurora, Andøya Space Center
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Egentlig er det nordlys hele året. Men det er nå, når dagene blir kortere og nettene lengre, at nordlyset igjen er synlig for oss. Kanskje burde vi stoppe iblant og se nærmere på det.

Farger som mennesker ikke kan se

Jeg bor på Andenes, på nordspissen av Andøya, lengst nord i Nordland. Jeg er fysiker og forsker. Jeg jobber med vitenskapsformidling i det som heter «Romskipet Aurora» ved Andøya Space Center.

Når man bor såpass langt nord, er høsten en fin tid av mange grunner.

– Hvorfor er det grønt, spør femåringen min meg en kveld mens han kikker opp på himmelen.

– Nordlys kan ha mange flere farger enn det. For eksempel kan det være rødt og blått, og nordlyset kan til og med ha farger som vi mennesker ikke kan se. Men det er mest vanlig med grønt og rødt.
– Ja, men hvorfor er dette grønt?

Fysikk, verdensrommet og kaos

Jeg forklarer at det er partikler fra solen - som oftest i hvert fall, men det er en lang historie - som kommer mot jorden, og som får luften til å lyse lengst oppe i atmosfæren. Og plutselig er det en samtale der jeg prøver å forklare det som ikke kan forklares til en femåring, nemlig fysikk, verdensrommet og kaoset i det.

Alexander Biebricher. Jan Holmgård

Det handler om magnetfelt, såkalt «solvind», stormer på solen, og krefter som ikke engang jeg som en voksen fysiker kan forestille meg.
Det er ikke helt enkelt å forske på disse tingene. Selv om mennesker er gode til å observere på avstand - tenk bare på hva astronomer finner ut av når de peker sine teleskop mot stjernene - så er det best å få måleinstrumentene inn i fenomenet som skal undersøkes.

Og nordlyset oppstår vanligvis fra 100 til 150 kilometer over jordoverflaten, og oppover. Hvordan kommer man seg dit?

Den beste måten å få måleinstrumentene opp og inn i nordlyset, er å bruke raketter. I Norge har vi brukt raketter i over 50 år for å undersøke nordlys, og for å bygge videre på det de norske nordlysforskerne Kristian Birkeland, Carl Størmer, Lars Vegard og deres kolleger har funnet ut på 1900-tallet.

Sønnen min lytter og tar til seg det han ser og hører, de dansende lysene over. Så overrasker han meg:

– Så nordlyset danser ikke egentlig? Det er som om man slår av og på lyspærer på forskjellige steder, slik at det ser ut som om lyset beveger seg?

Ja og nei, tenker jeg.
Atomer i luften er ikke lyspærer, og elektronene som kolliderer med dem kan godt ha nok fart i seg for flere kollisjoner.
Jeg tar nivået i forklaringen opp et hakk.

Hundre tusen år

Innerst inne i solen fusjonerer ioniserte atomer, såkalte hydrogenkjerner, på forskjellig måte, og frigjør energi som bruker lang tid, flere hundre tusen år, for å komme seg lenger og lenger ut. Energien forlater solen som lyset vi kan se, annen elektromagnetisk stråling, men også som partikler. Disse partiklene spres utover solsystemet, og mange treffer også jorden.

Der greier noen partikler, heldigvis kun noen få relativt sett, og kun under litt spesielle omstendigheter, å komme seg inn i jordens magnetfelt og jordens atmosfære, der de kolliderer med oksygen og nitrogen i luften. Energien som frigjøres i disse kollisjonene ser vi som nordlys.

Solenergi. Magnetfelt. Atmosfære. Det kan bli nordlys ut av det. Disse tre tingene står også for varme, beskyttelse, luft. Det er faktisk slik at tar du en av disse bort, så er jorden en død planet.

Slik som det er, er det farlig nok.

Solpartiklene som er knyttet til nordlyset kan ødelegge satellittene som vi bruker til daglig med mobiltelefonene våre, TV eller til navigasjon. De kan skade astronauter eller føre til strømbrudd på noen steder på jorden der kraftnettet ikke tåler belastningen dersom for mange partikler finner veien inn i jordens atmosfære.

«Romvær»

Forskningen i dag fokuserer derfor på disse problemstillingene. «Romvær», som vekselvirkningen mellom solen og jorden kalles, er av stadig større interesse.

Så vi vet mye om nordlyset allerede, men vi vet ikke ennå nok.

For selv om det skjer høyt oppe i atmosfæren, har det stor innflytelse på oss som bor her nede på bakken.

Om artikkelforfatteren: Alexander Biebricher er tidligere forsker. Han jobber nå som Chief Science Officer i besøkssenteret Romskip Aurora ved Andøya Space Center, og som fysiker og faglærer ved det Nasjonale senteret for romrelatert opplæring.

Her er flere spennende saker fra Viten:

Slik kan du trene opp hukommelsen din: Les forskerens tips om husketeknikker

Dinosaurene dominerte verden i 135 millioner år - men kanskje er bare halvparten av artene funnet

Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Nordlys
  3. Fysikk
  4. Astronomi
  5. Energi
  6. Solenergi
  7. Vær

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Sibir er i ferd med å vinne kampen om den magnetiske polen. Det kan gi et fantastisk skue flere steder i Norge.

  2. A-MAGASINET

    Hit bør du dra for å se nordlys i fremtiden

  3. VITEN

    Hva gjorde Kristian Birkeland som var så genialt at han kom på samme liste som Newton og Einstein?

  4. REISE

    Brudeparet dro for å jakte på nordlyset i Norge – de ble ikke skuffet

  5. VITEN

    Derfor ser man mot skrittet

  6. VITEN

    Øyvind Østerud i Uviten: Å tro at jo mer vi gir i bistand, jo mer reduserer vi verdens fattigdom, er rett og slett feil