Viten

Kan torsk føle smerte?

Alle som har fisket har sikkert lurt på hvordan de i den andre enden av snøret har det.

sz15fc4d_doc6melg4ek0hf1l59as2hd.jpg
  • Øyvind Aas-hansen
  • Jared Eckroth
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

En ny studie viser at torsk i liten grad viser negativ adferd når den blir utsatt for skade. Vi vet allerede at skadet fisk kan vise adferd som vi mennesker vil oppfatte som tegn på ubehag eller vantrivsel, som unnvikende oppførsel eller tap av matlyst når de blir utsatt for smerte.

Smerteopplevelse hos fisk er fortsatt sterkt debattert innen vitenskapen, med forskjellige syn og tolkninger i ulike vitenskapelige kretser.

Studier har vist at flere fiskearter har nerveapparatet som trengs for å påvise skader, sånn som de som oppstår ved fiske.

Denne evnen til å registrere og oppfatte skader blir kalt nosisepsjon , og nervene som oppdager og sender beskjed til hjernen om slike skader kalles nosiseptorer (ofte litt feilaktig kalt smerte-reseptorer).

Prøver å unngå det som er skadelig, men gjør det vondt?

Flere forskere har naturlig nok tolket negativ adferd hos fisk som en indikasjon på at fisken opplever smerte. Mange av dem som forsker på hvordan følelsene spiller inn når pattedyr og mennesker opplever smerte er ikke enige.

Evnen til å prøve å unngå skade er en evolusjonær egenskap som finnes hos nær sagt alle levende organismer. Ifølge forskerne krever en reell opplevelse av smerte at dyret har utviklet en hjerne som gjør at skaden også oppfattes som et følelsesmessig ubehag.

Hva skjer når torsken blir utsatt for skade?

For å komme et lite skritt nærmere hvordan en av våre vanligste fiskearter eventuelt oppfatter smerte ble det gjennomført en studie på atlantisk torsk.

Målet var å se på eventuell negativ adferd og stressindikatorer i blodet hos torsk som ble utsatt for ulike skadelige påvirkninger.

Studien ble utført i små akvarier ved Universitetet i Oslo, og var på forhånd godkjent i henhold til forskningsetiske krav for dyreforsøk.De potensielt smertefulle, skadelige påvirkningene som ble testet var standardisert injeksjon av eddiksyre eller virkestoffet i chilipepper (capsaicin) inn i fisken, og det ble satt en fiskekrok i torskens leppe.

Brukt i tidligere studier

Injeksjon av eddiksyre er tidligere brukt i flere kjente studier av mulig smerteoppfattelse hos noen andre fiskearter.

torsk1_doc6mg41kc437b11rbhe2hh-DUki1rSn8d.jpg

Capsaicin er ikke brukt i slike studier hos fisk tidligere, men er regnet som en klassisk metode for aktivering av nosiseptorer, nervene som gir hjernen beskjed om skader, i studier på pattedyr og mennesker.Bruken av fiskekrok er også ny for denne typen studie, og muligheten for å sammenlikne dette med andre kjente metoder som eddiksyre og capsaicin gjør studien mer omfattende.

Dette var også den første studien som så på hvordan ulike vanlig skadelige påvirkninger påvirker atferd og stressindikatorer hos en viktig kommersiell saltvannsfisk.

Torsken viser få reaksjoner på smerte

Resultatene viste at torsk i liten grad viste negativ adferd når de ble utsatt for disse skadelige påvirkningene. Nivåene av stressindikatorer i torskenes blod og fiskenes pusteaktivitet skilte seg ikke fra det man så hos fisk som ikke fikk skadelig påvirkninger, men ellers ble behandlet helt likt.

Ved stimulering med eddiksyre og capsaicin reagerte torskene med å svømme mer i nærheten bunnen av akvariet og viste mindre interesse for å søke skjul, men ingen panikkadferd eller såkalt stereotype responser ble observert.

Hos kroket fisk så vi ikke noen slike adferdsendringer, men vi observerte episoder med rask hoderisting, som om torskene av og til irriterte seg over kroken og prøvde å kvitte seg med den.

Kan dietten gjøre torsken sløvere?

Det er interessant å se at torsk viste så beskjedne responser til skadelige stimuli i denne studien. Tidligere studier, blant annet ved Havforskningsinstituttet i Bergen, har vist at torsk kan anses som relativt intelligent fisk, med god hukommelse.

Vi kan ikke utelukke at de beskjedne responsene hos torsk kan ha sammenheng med torskens diett, siden den naturlig spiser krabber, kråkeboller, sjøstjerner og lignende som inneholder skarpe eller ødeleggende komponenter og at den derfor kanskje er mindre følsom for skadelige påvirkninger i munnregionen.

For å finne ut av det må man gjøre en studie hvor skaden blir påført en annen del av torskekroppen. I det samme prosjektet som denne vitenskapelig publiserte studien var del av, ble det også gjort studier av nosiseptorer og hjernebildetaking (MRI) av torsk ved NTNU i Trondheim, samt av hjerneaktivitet ved Universitetet i Tromsø.

Av disse er foreløpig kun studien fra Tromsø publisert, og denne viser at måten torskehjernen bearbeider skadelige påvirkninger skiller seg fra hvordan den arbeider med svakere, ikke-skadelige påvirkninger.

Ikke mulig å avgjøre debatten nå

Selv om torsk ser ut som de ikke reagerer like hardt på skadelig påvirkning sammenlignet med mennesker, kan vi ikke avskrive at de føler smerte. Smerte er ikke lett å forstå, selv ikke for vitenskapsfolk, og når vi snakker om dyr som ikke har like komplekse hjerner som oss blir det enda vanskeligere.

Hvis vi skal kunne slå fast om fisk føler smerte eller ikke, trenger vi en større innsikt i hvordan dyrenes hjerner oppfatter verden rundt seg. Dette er ikke gjort over natten, men slik kunnskap kan også hjelpe oss å bedre forstå hvordan vår egen, menneskelige hjerne fungerer.

Vi vil spesielt takke professor Kjell B. Døving som ledet denne studien, men som dessverre gikk bort i februar 2014.

  • Vil du lese mer spennende vitenskapsstoff skrevet av forskere? Følg Aftenposten Viten på FacebookogTwitter!
    Uviten-spaltist Kristian Gundersen mener dyreforsøk er helt nødvendige:

Les også

  1. Det amerikanske helsedepartementet mener at dyreforsøk har forlenget livslengden for mennesker med mer enn 20 år

  2. Hvor farlig er muggen mat? Og hvorfor mugner noe mat raskere enn annen?

  3. Vestlendinger fikk verdens dyreste fisk ved et uhell