Viten

Delbar juggel

- Det er jakten på lesere og delinger som er årsaken til at stolte og kriserammede aviser har begynt med referatskriving, skriver Nina Kristiansen.

Leserne liker og deler de grundige sakene. Forskningsjournalistikken kan og bør være en motvekt til den fnugglette underholdningen som serveres i mediene.

  • Nina Kristiansen
    Nina Kristiansen
    ansvarlig redaktør, forskning.no
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Kristian Gundersen, Øyvind Østerud og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    Vi faller for dem, men er lei. Vi klikker oss inn, selv om vi vet at vi blir skuffet: «Det denne mannen kan gjøre med navlen er helt sinnssykt!» Og: «Hun holder om sin døende valp. Det hun gjør etterpå, vil få deg til å gråte.» Helst med store bokstaver.

Dette er medieinnholdet som går best for tida. Det er knapt nok journalistikk, men oppsummeringer av småfilmer på Youtube. Det fordrer ikke høyskoleutdanning eller journalistiske ferdigheter.

Det er jakten på lesere og delinger som er årsaken til at stolte og kriserammede aviser har begynt med referatskriving. Men pisser de ikke i buksa for å holde varmen? Underminerer de ikke tilliten til journalistikken? Er flyktige lesere bedre enn de som kommer tilbake igjen og igjen for oppdatering og innsikt?

Én kilde er ikke nok

I forskningsjournalistikken har vi vår egen versjon av det fnugglette stoffet. Flere medier brakte i sommer nyheten om at flere folk dør i orkaner med kvinnenavn. Ifølge forskerne, som feiltolket værdata og oversolgte eksperimenter på studenter, skulle folk være mindre redd i «kvinnelige» stormer. Derfor lot de være å ta forholdsregler og kom oftere til skade. Journalistene lot være å ta forbehold og kom i skade for å viderebringe tull.

I forrige uke kom pressemeldingen som satte melk på lista over ting vi kan dø av. De svenske forskerne fant ut at kvinner som drakk mye melk, døde tidligere og ble ikke beskyttet mot benbrudd. I aviser over hele verden ble pressemeldingen gjengitt, nesten ord for ord. Her til lands var det bare VG og NRK som behandlet saken med journalistisk vett og flere kilder, blant annet forskeren selv som ikke ville advare mot melkedrikking. Vi andre publiserte en knapp NTB-melding som proklamerte melkefaren. Vi er blitt så vant til at forskning viser stadig nye helsefarer, at vi ikke engang tok bryet med å ringe en ekstra kilde når melkeglasset plutselig ble livsfarlig.

I norske medier, forskning.no inkludert, publiserer vi nok av saker basert på én kilde: forskeren som står bak det nye resultatet. Dette er en lang og lettbeint tradisjon i forskningsjournalistikken. Slike saker er ikke nødvendigvis dårlige, men de oftest ukritiske. De presenterer forskerens egen omtale av egen forskning som sant nok.

Grundighet blir oftest delt

Men de sakene som virkelig går godt hos oss, er de grundige sakene som gir ny innsikt fra flere kilder og perspektiver. Vår dyptgående artikkelserie om historien til bydeler i Oslo, blir for eksempel delt av tusenvis. Kjappissakene med én kilde blir lest av mange, men delt av færre.

Deling er selvprofilering. Vi framstår som smarte når vi deler smart stoff. Men jeg tror at det også handler om hva vi vil gi bort til de rundt oss. Juggel er gøy, men det tar opp plass og går fort i stykker. Det er flaut å gi bort i lengden. Det kjennes bedre å gi bort holdbare gaver som gir mottakeren lengre gleder.

På Kurer i NRK ble kommentator og mediekritiker Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad nylig spurt om journalistikken er bedre nå enn før. Han svarte et skråsikkert ja. Det er ikke vanskelig å være enig med ham. Dagens journalister er proffere, mer kritiske, mer uavhengige enn noen gang før i pressehistorien. Dagens medier er mye bedre enn før, men det virker bare ikke sånn. Lettbeintheten overskygger grundigheten.

Forskningsjournalister har et valg. Vi kan bli med på «Dette dør du av» og «Se på denne rare greia her». Eller vi kan satse på kvalitet, kritikk og grundighet. Forskningsjournalistikken kan og bør være en solid motvekt i denne letthetens tid.

Les også

  1. Jakten på den gode delekulturen

  2. Han er nesten like stor som Dagens Næringsliv på nett