Viten

Hvorfor har ikke Kuna-folket hjertesykdom? Svaret bør glede sjokoladeelskere.

Så mange som én av to nordmenn vil utvikle kronisk hjertesykdom i løpet av livet. Ny hjerteforskning kan finne svar på uventede steder.

Kuna-folket er et urfolk som lever langs kysten av Panama, og de har nesten ti ganger så lite hjertesykdom som resten av befolkningen i Mellom-Amerika. Det har vekket forskernes interesse. Dario Lopez-Mills / ASSOCIATED PRESS/NTB scanpix

  • Jonas Skogestad
    Lege, forfatter og forsker, Universitetet i Oslo

Gjennom hele livet er det bare ett hjerteslag som skiller livet fra døden, men naturen viser seg fra sin beste side hver gang hjertet slår. Et menneskehjerte slår 2,5 milliarder ganger i løpet av et gjennomsnittlig liv, og hvert eneste hjerteslag er omtrent som et mirakel å regne.

Et hjerte består av 4 milliarder hjerteceller, og for at hjertet vårt skal slå må alle cellene trekke seg sammen helt samtidig. Det er så mye som kan gå galt, det er så ørsmå marginer.

Rørende vakkert

Elektriske signaler fra hjertets forkamre må følge riktig spor og treffe alle de 4 milliarder cellene på nesten nøyaktig samme tid. Og cellene, når de får signalet, må trekke seg sammen, ikke for kraftig, men ikke for svakt. Hvis alt går som det skal, alle cellene samarbeider godt og signalene som farer hit og dit er presise, så får vi et hjerteslag.

Det er en nesten rørende vakker tanke at dette skjer 70 ganger i minuttet, hver time, hvert døgn, hvert år, gjennom et helt liv. Og samtidig nesten uforståelig at dette kan gå så bra, gang etter gang.

Jonas Skogestad er lege, forfatter og forsker, Universitetet i Oslo, og er aktuell med boken «Hjertet ditt».


Så er da også hjertesykdommer blant de aller vanligste sykdommene i den norske befolkningen, og noe av grunnen til dette er nettopp at det er så lite som skal til før hjertets finstemte balanse kommer i ulage. Et friskt hjerte er bokstavelig talt et slående eksempel på naturens skaperkraft, mens et sykt hjerte minner oss om livets sårbarhet.

Flere lever med hjertesykdom

Det har vært en kraftig nedgang i dødeligheten av akutt hjerteinfarkt siden 1970-tallet. Noe av nedgangen skyldes at færre røyker, noe skyldes et lavere inntak av usunt fett og noe skyldes bedre behandling, særlig i akuttfasen. Men når vi blir flinkere til å hindre at folk dør akutt, fører det til at stadig flere lever med en kronisk hjertesykdom.

Les også

Les også: På tide å droppe adrenalin ved hjertestans?

Faktisk kommer så mange som én av to nordmenn til å utvikle kronisk hjertesykdom i løpet av livet. Derfor trenger vi den kreative og nysgjerrige hjerteforskningen, for kanskje finnes svarene på uventede steder. Den mangefasetterte hjerteforskningen tar oss fra urfolk og sjiraffer til ren magi på laboratoriebenken.


Bør glede sjokoladeelskere

Kuna-folket er et urfolk som lever langs kysten av Panama, og de har nesten ti ganger så lite hjertesykdom som resten av befolkningen i Mellom-Amerika. Det er ikke noe genetisk, for når kunaer flytter fra hjemstedet inntil storbyen, får de like mye hjertesykdom som alle andre.

Forskere har naturligvis lett etter noe som kan forklare den oppsiktsvekkende lave forekomsten av hjertesykdom hos Kuna-folket, og det de fant, bør glede sjokoladeelskere.

For Kuna-folket drikker nemlig enorme mengder kakao. På grunn av dårlig tilgang på rent vann må de koke alt vannet før det kan drikkes. De som har smakt avkjølt kokt vann, vet at det ikke er spesielt godt, derfor tilsetter Kuna-folket kakaoblader i vannet for å gi det en bedre smak.

Kakao inneholder mye av et stoff som heter fenoler, et stoff som også blant annet finnes i bær, frukt, te og olivenolje, alle matvarer som er vist å beskytte mot hjertesykdom. Forskere har også funnet gunstige effekter av mørk kokesjokolade, som også støtter antagelsen om at fraværet av hjertesykdom hos Kuna-folket skyldes kakao.

Les også

Les også: «Smartpumpe» kan hjelpe hjertesyke


Hva kan vi lære av sjiraffen?

En annen gruppe med oppsiktsvekkende lite hjertesykdom er sjiraffen. For å få dyttet blodet opp den lange halsen har sjiraffen et blodtrykk som er to-tre ganger så høyt som hos et menneske. Hos oss ville et så høyt blodtrykk raskt ført til alvorlig hjertesykdom, men sjiraffen har ikke spor av sykdom i hjertet til tross for at den lever hele livet med det høye blodtrykket.

Forskerne vet faktisk ikke helt hvorfor sjiraffens hjerte tolererer det høye blodtrykket. Kanskje er det noe i sjiraffens gener? Og kanskje svaret kan hjelpe oss med å behandle hjertesykdommer i fremtiden?


Kan dyrke hjerteceller

Når vi snakker om fremtidens hjertebehandling, kommer vi ikke utenom vinneren av nobelprisen i medisin i 2012, japaneren Shinya Yamanaka. Han fant en måte å «reprogrammere» hudceller til å bli hvilken som helst annen celletype, blant annet hjerteceller. Det betyr at vi nå kan dyrke hjerteceller i laboratoriet!

I syke hjerter er det et problem at hjertecellene dør, og jo færre hjerteceller vi har, desto dårligere fungerer hjertet. Forskere fra Harvard har laget et helt nytt menneskehjerte ved hjelp av hjerteceller de dyrker i laboratoriet og fått det til å slå.

Selv om vi fortsatt er et stykke unna å kunne bruke laboratoriedyrkede hjerter i pasienter, viser teknikken et enormt potensial for fremtiden. En fremtid, som takket være kreativ hjerteforskning, ser lysere ut for alle med hjertesykdom.

Artikkelen er basert på bearbeidede utdrag fra boken «Hjertet ditt», av Jonas Skogestad.

Les mer om

  1. Medisin
  2. Sykdom
  3. Kakao
  4. Kropp
  5. Viten
  6. Helse

Relevante artikler

  1. SPREK

    Terje fikk hjerteinfarkt i en alder av 35 år. Dette er signalene du må ta på alvor.

  2. VITEN

    På et laboratorium i Ås dyrker de frem kjøtt. Vil det erstatte kua?

  3. KULTUR

    Tre bøker om hjertet: Slik blir du hjertegod til jul

  4. VITEN

    Kan fasteimitasjon bremse aldring og hjelpe kronisk syke?

  5. NORGE

    Disse forskerne følger et av våre indre organer tett. Målet er å forsinke aldring.

  6. SPREK

    Slik tar du vare på kroppens viktigste muskel