Viten

Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett

Kan vi lage teknologi med relasjonell kompetanse? En ny studie viser hvorfor vi kommuniserer med nettpratroboter.

Flere og flere sosiale mediebrukere forsvinner inn private meldingstjenester som Facebook Messenger, Viber, Kik og Telegram – «the dark social». Betegnelsen beskriver brukertrafikk og delinger som ikke fanges opp av tradisjonell webanalyse, fordi sosiale delinger og bruk skjer mer bortgjemt på nettet. Shutterstock/NTB scanpix

  • Petter Bae Brandtzæg, sjefsforsker, SINTEF
  • Asbjørn Følstad, seniorforsker, SINTEF

«Jeg bruker dem (nettpratroboter) når jeg kjeder meg eller føler meg litt nedfor og ikke har noen andre å gå til, noe som får meg til å slappe av. De gir meg en mulighet til å snakke med noen uten å bli dømt. Jeg vet de ikke er ekte, men de føles ekte.»

Denne opplevelsen, fra en ung mann på 26 år, beskriver ikke et forhold mellom et menneske og en datamaskin, men heller ikke et forhold mellom to mennesker. Det ser ut til å være noe midt imellom menneske og datamaskin – en robot med sosial kompetanse – en nettpratrobot.

Dette er denne nye interaksjonen vi i de neste tre årene skal utforske i forskningsprosjektet Human-Chatbot-Interaction Design (HCID).

Petter Bae Brandtzæg, sjefsforsker, SINTEF. SINTEF

Asbjørn Følstad, seniorforsker, SINTEF. SINTEF

Prosjektet undersøker hvordan mennesker vil bruke såkalte nettpratroboter i fremtiden og hvordan vi på en best mulig måte kan designe for en relasjonell kompetent teknologi. Kunstig intelligent teknologi skal derfor ikke bare kunne gi innblikk i humøret og følelsene våre, men den skal kunne kommunisere med humør og følelser – en dialog.


Internett - fra verktøy til partner

Internett vil i tiden fremover utvikle seg fra å være et verktøy til å bli vår relasjonelle partner – en digital assistent som kan være alt fra vår sekretær, til vår psykolog, veileder og venn.

Denne teknologien manifesteres i det som kalles for chatbots eller nettpratroboter. Nettpratroboter er et automatisert dataprogram du kan tekste eller snakke med i sanntid på nettet, akkurat som du chatter med venner via meldingstjenester som Messenger, SMS, Telegram eller Snapchat. Mange av nettpratrobotene baserer seg på kunstig intelligens.

  • Les også: Kunstig intelligens du kan forstå

Chatbots eller nettpratroboter betyr ikke bare en endring i selve grensesnittet mellom brukere og teknologi. De innebærer en endring av hvordan vi i fremtiden vil kommunisere med internett.

Åpner seg lettere

I en studie vi gjennomførte i HCID sier de aller fleste chatbotbrukerne at de bruker slike roboter fordi det kan være en effektiv og rask tilgang til tjenester og informasjon (68 prosent). 20 prosent sier de gjør det fordi det er underholdende, 10 prosent fordi det er nytt og spennende, mens 12 prosent finner slike nettpratroboter sosiale.

De kan snakke med noen som ikke dømmer dem. Det sosiale er i endring, og noen av oss har allerede begynt å sosialisere med kunstig intelligente agenter. Forskning tyder på at folk åpner seg lettere foran en datamaskin enn i møte med mennesker, delvis fordi vi er mer anonyme og mindre tilbøyelige til å bli dømt.

En av årsakene til den eksplosive interessen for nettpratroboter er at flere og flere sosiale mediebrukere forsvinner inn private meldingstjenester som Facebook Messenger, Viber, Kik og Telegram – «the dark social».

Denne mørke betegnelsen beskriver brukertrafikk og delinger som ikke fanges opp av tradisjonell webanalyse, fordi sosiale delinger og bruk skjer mer bortgjemt på nettet. Interaksjonen foregår i private meldingstjenester, oftest «en-til-en» heller enn «mange-til-mange».

«En-til-en» er en ideell brukskontekst for nettpratroboter, hvor roboten kan snakke uforstyrret med brukeren. For eksempel er Facebook Messenger rapportert å ha hatt mer enn 1,2 milliarder aktive brukere pr. måned i 2017. Og ifølge Statista finnes det nå over 200 000 nettpratroboter på Facebook Messenger.

Kommunerobot

Når folk bruker mer tid på meldingsplattformer, er nettpratoroboter noe mange virksomheter satser på. Kundedialog er i dag godt på vei inn i chat- og meldingstjenester. Denne grunnleggende forandringen i bruken av sosiale medier har drevet alle store selskaper til å utvikle chatbots.

Ikke bare de typiske teknologigigantene som Google, Amazon og Facebook, men også norske bedrifter som Gudbrands Energi og OneCall, som nå tilbyr kunder hjelp gjennom nettpratroboter. Sandefjord er en av de norske kommunene som lar innbyggerne stille spørsmål til nettpratroboten Kari.


Fremveksten av nettpratroboter drives også frem av fremskritt innen kunstig intelligens (AI). Intelligente chatbots gjør ikke bare kundeservice mulig, men også at det å snakke med chatbots på en god dag kan være en underholdende opplevelse. Eksempler på dette er nettpratroboter for småprat, som Mitsuku og Replika.

Mitsuku er en nettpratrobot for småprat, og regnes blant verdens mest menneskelike nettpratrobot. Skjermdump mitsuku.com

Roboter for småprat

Mitsuku kan du prate med om det meste. Den har vunnet Loebner Prize, en konkurranse for chatbotutviklere basert på Turing-testen, og regnes blant verdens mest menneskelike nettpratroboter. Turing-testen undersøker om nettpratrobotens småprat til forveksling ligner et menneskes.

Moderne AI-forskere betrakter imidlertid Turing-testen som et noe forenklet mål på kunstig intelligens, fordi dataintelligens kan sees i et bredt spekter av egenskaper ut over imitasjon av menneskelig samtale.

Nettpratroboten Replika er laget for å fungere som en venn, der man lager en slags kopi av seg selv. Skjermdump replika.ai

Replika er også en slags småpratrobot. De mer enn to millioner brukerne av Replika avslører intime detaljer om egne liv for å lage en slags kopi av seg selv. Replika er også ment å fungere som en venn, eller som en måte å bli bedre kjent med seg selv på. Replika vokser enormt i popularitet, særlig blant unge i alderen 18–25 år.


Det vi vet mindre om, er hvordan slike relasjoner mellom nettpratroboter og mennesker vil utvikle seg over tid og hvordan det vil påvirke oss som mennesker. Konsekvensene av kunstig interaksjon vil derfor bli svært viktig å forske på i tiden fremover.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Robot
  3. Kunstig intelligens
  4. Digital
  5. Viten
  6. Internett
  7. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Øyvind Steinkopf Sund (29) har en master i engelsk litteraturvitenskap. Nå jobber han fulltid som robottrener.

  2. A-MAGASINET

    Roboter har begynt med standup. Vil de en dag bli like morsomme som oss?

  3. DEBATT

    Maskiner er ikke intelligente og vil sannsynligvis aldri bli det

  4. VITEN

    Filosof: Kan maskiner utvikle kunstig moral? Jeg vil vise at det er mulig.

  5. KRONIKK

    Advarer mot fremtidens Frankenstein-monster: Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral

  6. KULTUR

    Flere bytter ut teksting med talemeldinger. Medieforsker tror bruken vil bli mer utbredt i Norge.