Viten

Forskere kan skille årsak fra statistisk sammenheng

Vi kan gjøre mer med statistikk enn å vise at to tall beveger seg i takt, vi kan også forklare hvorfor de gjør det.

Selv om det kan være vanskelig å skille årsak fra statistisk sammenheng har forskerne verktøyene til å gjøre det. Foto: Eric Risberg / NTB Scanpix

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Hver uke skriver våre Uviten-spaltister, Nina Kristiansen, Simen Gaure, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes og Magne Mogstad , om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
    For en tid siden kom jeg over påstander om at kvantitativ forskning kun kan påvise korrelasjon, ikke årsakssammenhenger. Jeg har sett og hørt lignende utlegninger flere steder, det er en gjenganger i kommentarfelt og får ofte mange likes . Utbredt uvitenhet.

Simen Gaure, forsker ved Frisch-senteret.

Kvantitativ forskning er altså analyse av data med statistiske metoder, slikt som Statistisk sentralbyrå bedriver, og som vi også pusler ganske mye med på min arbeidsplass, Frischsenteret. Korrelasjon er slike sammenhenger som at fuglene får kvitredilla samtidig med at russen begynner å forberede seg til eksamen, uten at det ene nødvendigvis forårsaker det andre.

Kausalitet

La meg kort bemerke at statistikk som fag er delt i to, deskriptiv statistikk, som handler om å beskrive data med begreper som gjennomsnitt og standardavvik. Dernest er det statistisk inferens , som handler om hvor sikre konklusjoner man kan trekke om fenomener som har et innslag av tilfeldighet, for eksempel fordi man ikke måler helt nøyaktig eller ikke har tilgang til all informasjon, slikt som valgdagsmålinger og klimaberegninger.

En viktig del av praktisk statistisk inferens er kausal inferens, å skille statistisk sammenheng fra årsak. Det ville jo ikke være riktig klokt å prøve å få fuglene til å pare seg i november i håp om at dét skal få russen til å lese til tentamen. Eller omvendt.

Så hvordan kan man gjøre kausal inferens? Vi ser på et tenkt eksempel, si vi skal prøve å finne ut om røyking øker sannsynligheten for lungekreft. Vi vil ikke gjøre medisinske eksperimenter på mennesker, men vi er en eller annen type samfunnsforskere som bruker statistiske metoder på innsamlede data. Da er det et problem med å telle opp lungekreft og røykere og se om det er en korrelasjon, altså statistisk sammenheng, for det kan for eksempel tenkes at folk med begynnende lungekreft begynner å røyke fordi de føler seg bedre av det. Det vil gi en korrelasjon, uten at den nødvendigvis skyldes at røyking er årsak til lungekreft.

Hvis vi nå er heldige har myndighetene økt tobakksavgiften, men forskjellig fra kommune til kommune, etter mynt og kron-metoden. Hvis vi påviser at økning av tobakksavgiften sammenfaller med nedgang i lungekreft er vi et stykke på vei. Avgiften har jo neppe noen direkte virkning på lungene til folk, og ingenting har noen virkning på avgiften som jo er tilfeldig innført. Så effekten går antageligvis via at folk røyker mindre når det blir dyrere.

Strev blir matematikk

Men ... kanskje røykere har en hang til andre ting som faktisk forårsaker lungekreft, som de har kuttet ned på istedenfor røyken? Eller skyldes nedgangen at kommunene har fått mer avgiftspenger å bruke på helsetjenester? Kanskje er vi fornøyde med at høyere tobakksavgift gir mindre lungekreft, enten det skyldes den ene eller andre mekanismen?

Det er slike ting forskere sysler med, og det er selvfølgelig utarbeidet metoder hvor kausalstrevet er systematisert matematisk; instrumentvariabler, kausal mediering, naturlige eksperimenter.

Ikke slik å forstå at forskere alltid bruker disse metodene, eller at de er ufeilbarlige, men det kan være greit å ha i mente før man buser ut med at de ikke kan sin egen ABC.

  1. Les også

    Forskning handler ikke lenger om å gjøre oppdagelser, men om å søke forskningsmidler

  2. Les også

    Norge bruker 40 milliarder i året på barnehageplasser

  3. Les også

    Kampanjejournalistikk om klima

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    95.000 nordmenn kan unngå kreft de neste 30 årene ved total røykeslutt

  2. VITEN
    Publisert:

    Kan humøret påvirke vaksineeffekt? Jeg er ikke overbevist.| Atle Fretheim

  3. VITEN
    Publisert:

    Endelig ser vi effekten av røykekutt

  4. VITEN
    Publisert:

    «Forskning på barn som vokser opp uten far, forteller oss ikke sannheten om å vokse opp uten far»

  5. NORGE
    Publisert:

    Sterk økning i antallet som stumper røyken

  6. NORGE
    Publisert:

    Leietaker? Da kan du kreve radonsjekk av leiligheten