Viten

Så galt kan det gå

Dessverre har sommeren vært høytid for spekulative forskningsnyheter.

Sommeren magre tilfang av nyheter gir rikelig med boltreplass til dårlig forskning og spekulativ formidling, skriver Magne Mogstad og Tarjei Havnes.
  • Universitetet I Oslo
  • Førsteamanuensis Ved Økonomisk Institutt
  • Tarjei Havnes
  • University Of Chicago
  • Førsteamanuensis Ved Department Of Economics
  • Magne Mogstad
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • I Uviten skriver Nina Kristiansen, Simen Gaure, Kristian Gundersen, Tarjei Havnes og Magne Mogstad hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.
Magne Mogstad
Tarjei Havnes

Sommerens magre tilfang av nyheter gir rikelig med boltreplass til dårlig forskning og spekulativ formidling. Et gjentagende problem er at det ikke skilles mellom korrelasjon og kausalitet. La oss ta en oppfrisker.Korrelasjon oppsummerer hvordan to faktorer (variabler) beveger seg sammen: Når nettene blir lange, setter kulden inn. Kausalitet handler om årsak og virkning. Én variabel (årsaken) forårsaker en annen (virkningen): Når solens vinkel mot vår del av jorden blir skarp, så sollyset spres over et stort område, setter kulden inn. Da blir også nettene lange.

Stor oppmerksomhet

En ny artikkel fra USA gir et godt eksempel på hvor galt det kan gå. Artikkelen har fått myeoppmerksomhet etter at den ble publisert i Demography, et ledende tidsskrift i sosiologi og demografi.

Artikkelen viser at barn med høyere utdanning har foreldre med bedre helse og lengre liv. Ikke bare er foreldrenes levealder korrelert med barnas utdanning, korrelasjonen er faktisk sterkere enn med foreldrenes egen utdanning.

Etter å ha dokumentert den statistiske sammenhengen, altså korrelasjonen, går forskerne i den klassiske fellen: Å gi sammenhengen en kausal fortolkning. Deres tolkning er at utdannede barn stimulerer sine foreldre til bedre kosthold og livsstil. Barnas utdanning bedrer dermed foreldrenes helse. Derfor konkluderer forskerne med at politikk som forlenger barns utdanning samtidig forlenger foreldrenes liv.

Motsatt vei?

Om vi etter dette bruker ressurser på å fremme barns utdanning, med forventning om bedre helse hos foreldrene, kan vi lett bli skuffet.

En grunn er at kausaliteten kan gå motsatt vei. Heller enn at utdannede barn gir foreldrene god helse, kan foreldre med god helse bedre fremme barnas utdanning. Enten fordi de direkte stimulerer dem, eller fordi familielivet legger spesielt godt til rette for suksess i skolen.

En annen grunn er at en tredje faktor kan påvirke både foreldrenes helse og barnas utdanning. Kanskje er foreldre som gjør gode livsstilsvalg mer tålmodige og fremadskuende enn andre. I så fall er det ingen overraskelse om de investerer mer i barna, med større press på utdannings— og karrièrevalg.

Artikkelen er dessverre ingen ensom svale. Den er representativ for mye som formidles både i media og i vitenskapelige tidsskrifter. I det siste har vi for eksempel lært at barn med dårlige karakterer oftere blir uføre, at barn som skriver for hånd i stedet for på tastatur har lettere for å huske, og at ungdommer som røyker dropper ut av videregående tre ganger oftere enn ikke-røykere.

Krever andre studier

Slike korrelasjoner sier ingenting om konsekvenser av individers valg eller hvordan vi bør innrette politikk. Til det kreves studier som kan avsløre kausale sammenhenger. At barn med dårlige karakterer oftere blir uføre kan like gjerne komme av genetikk eller sosial bakgrunn. Og likedan med barn som skriver for hånd og husker godt, og med tidlige røykere som dropper ut av videregående.

Les også

  1. Forskere er gjerrige med kunnskapen sin

  2. Betenkelige motiver bak «allergimat»-trenden

  3. Et livsfarlig eksperiment