Viten

Biodrivstoff av trær er ingen god idé

Hvis vi begynner å lage mer biodrivstoff fra trevirke, vil Norges CO2-utslipp øke betraktelig. Først om rundt 300 år vil det gi positiv effekt for klimaet.

Etter sjokkbeskjeden om at biodrivstoff vi bruker i Norge er laget av palmeolje og skader klimaet, har flere tatt til orde for å lage mer norsk biodrivstoff fra skog. Det er ingen god idé hvis målet er å bidra til lavere utslipp. Johannessen, Sara

  • Bjart Holtsmark, forsker Statistisk sentralbyrå

Dagens biodrivstoff er i all hovedsak laget av matavlinger som mais, hvete, sukker, rapsolje og palmeolje. Men er det egentlig klokt å bruke store mengder mat til å lage biodrivstoff i en tid der verdens jordbruksarealer fortrenger stadig mer av de tropiske regnskogene?

En rekke modellstudier finner at dagens biodrivstoffsatsing forsterker avskogingen i tropene og samlet sett øker CO2-utslippene.

Denne alvorlige kritikken mot dagens biodrivstoff som har vært særlig sterk de siste ukene, har fornyet interessen for våre hjemlige skoger og mulighetene for å lage biodrivstoff av trevirke. Her hjemme er nemlig tilveksten i skogen langt større enn hugsten. Og siden nye trær vil fange tilbake den CO2-mengden som forbrennes med biodrivstoffet, kan dette høres lurt ut fra et klimaperspektiv.

Statkraft vil derfor starte produksjon av biodrivstoff i den nedlagte treforedlingsfabrikken på Tofte. Andre aktører ser på tilsvarende muligheter.

Reduserer skogens fangst av CO2

Kunnskap om skogens karbondynamikk tilsier imidlertid at fra et klimaperspektiv er dette trolig ikke lurt. Noen bakgrunnstall kan være nyttige: Norske CO2-utslipp fra forbrenning av olje, gass og kull er på rundt 44 millioner tonn CO2 pr. år. Samtidig fanger skogen nå hele 26 millioner tonn CO2 fra atmosfæren årlig, noe som betyr at norske netto utslipp er på 18 millioner tonn CO2 pr. år. Skogens fangst og lagring av CO2 er med andre ord av stor betydning.

Problemet er at hvis vi øker hugsten for å lage biodrivstoff, vil det svekke skogens fangst av CO2. I 2011 presenterte Miljødirektoratet i rapporten Skog som biomasseressurs et scenario der hugsten økes fra 10 til 15 millioner kubikkmeter pr. år. Basert på en modellstudie utført ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viste denne rapporten at en slik økning av hugsten vil redusere skogens netto CO2-fangst med rundt 7 millioner tonn CO2/år i gjennomsnitt over resten av århundret.

Ettersom hver kubikkmeter trevirke vil kunne gi anslagsvis 120 liter biodiesel, vil hugstøkningen årlig kunne gi oss rundt regnet 600 millioner liter biodiesel. Dette tilsvarer syv prosent av Norges forbruk av fossil olje.

Hver liter fossil diesel gir utslipp av 2,7 kg CO2. Det betyr at den økte hugsten kan redusere fossile utslipp med rundt 1,6 millioner tonn CO2/år. Men som jeg påpekte over, vil skogens CO2-opptak blir redusert med syv millioner tonn CO2/år i gjennomsnitt. Tiltaket vil altså øke Norges årlige netto CO2-utslipp med rundt 5,4 millioner tonn CO2/år gjennom resten av århundret.

I dette regnestykket har jeg ikke tatt hensyn til at man kan bruke deler av stammevirket til bygningsmaterialer for varig lagring i bygg, til erstatning for stål og sement, at man kan utnytte spillvarme, og at man kan få bioenergi ved å ta ut hugstavfall som grener og topper. Tar man hensyn til slike faktorer, øker Norges CO2-utslipp som følge av tiltaket med anslagsvis 3 – 4 millioner tonn CO2/år.

Birger Svihus skapte stor debatt:

Les også

«Økologisk» og «naturlig» er bakstreversk - ja til moderne industrilandbruk!

Bekreftet av nye studier

Modellstudien fra NIBIO overrasket meg da jeg i sin tid ble klar over den. I de senere årene har jeg derfor gjennomført en rekke ulike modellstudier av hugst for energiformål. Studiene bekrefter funnene fra NIBIO-modellen. Konklusjonen er at storskala hugst for å lage biodrivstoff ikke er et klimatiltak, men snarere det motsatte.

Dette er et sentralt funn i min ferske doktoravhandling.

Jeg ble selv overrasket over disse resultatene. Jeg trodde også at det må være bedre å bruke biodrivstoff fra trær enn fossilt drivstoff, ettersom trærne vokser opp igjen og fanger tilbake CO2-utslippene fra forbrenningen av biodrivstoffet. Og, ja, på veldig lang sikt vil man kunne få redusert mengden CO2 i atmosfæren ved å la biodrivstoffet erstatte fossilt drivstoff. Problemet er at i det lange tidsrommet imellom, som mine modellstudier finner kan være på mer enn 300 år, vil tiltaket gi mer CO2 i atmosfæren.

Hva er så forklaringen på dette resultatet? Hovedpoenget er at med økt hugst blir det flere ferske hugstflater eller flater med relativt ung skog. Slike arealer lagrer mindre karbon enn eldre skog, spesielt når man tar hensyn til at gammel skog akkumulerer betydelige mengder død biomasse.

Les også:

Les også

Biodrivstoff forsterker klimaproblemet | Bjart Holtsmark

Viktig ressurs

Skogen gir oss mange viktige produkter, ikke minst papir og bygningsmaterialer. Her vil skogen fortsatt spille en stor rolle. Og restavfall fra skogindustrien bør fortsatt utnyttes til energiformål. Men skal vi lage biodrivstoff av trevirke i mer enn et marginalt omfang, må hugsten økes betydelig.

Og selv en sterk økning av hugsten vil gi oss begrensede mengder med biodrivstoff. Fra et klimaperspektiv, for å få ned norske netto CO2-utslipp, er det derfor etter alt å dømme smartere, gjennom god skogskjøtsel, ytterligere å stimulere skogens evne til å fange og lagre CO2.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Bioenergi fra skog vil føre til økte utslipp | Øyvind Kvernvold Myhre

  2. NORGE

    «Tidenes klimabudsjett» koster milliarder for bilistene og kan øke utslippene

  3. DEBATT

    «Biodrivstoff er klimavennlig»

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 14. februar

  5. DEBATT

    Forbikjørt på biodrivstoff | Erik Lahnstein og Erland Lundby

  6. DEBATT

    Klimakampen vinnes i samarbeid med et konstruktivt næringsliv som ønsker endring | Thomas Hansen