Viten

Disse er mest utsatt på boligmarkedet

Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er blant gruppene som kan trenge målrettede tiltak.

Det å bo trangt, å være leietager og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater, viser ny rapport om boforhold.
  • Kristine von Simson, Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Janis Umblijs, Forsker, Institutt for samfunnsforskning
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Mer enn 170 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. Dette er personer med lav inntekt som i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning.

Gode boforhold er et viktig velferdsgode med stor betydning for livskvaliteten vår. Bolig regnes som «den fjerde velferdspilaren», sammen med helse, utdanning og arbeid. Likevel har det lenge vært store huller i kunnskapen om voksne og barn som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvem er de, og hvordan går det med dem på skole og i jobb?

Kristine von Simson, forsker, Institutt for samfunnsforskning.
Janis Umblijs, forsker, Institutt for samfunnsforskning.


Kan påvirke skoleresultater

I en ny forskningsrapport har vi koblet opplysningene fra Statistisk sentralbyrås nye boforholdsregister med informasjon om jobbstatus og trygdemottak, samt om bosted, sivilstatus, alder, etnisk bakgrunn og mer. Slik kan vi identifisere noen kjennetegn ved de vanskeligstilte og også si noe om hvem som lykkes med å komme seg ut av denne gruppen over tid. En bedre forståelse av dette kan bidra til å utvikle bedre tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest.

Les også

Boligprisene kan bli stående på stedet hvil i årevis. Det er gode nyheter, skriver Øystein K. Langberg


Det vil blant annet kunne hjelpe de rundt 65 000 barna som ifølge SSBs anslag er i denne gruppen. Analysene våre viser at det å bo trangt, å være leietager og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater. Boforholdene ser ut til å bli viktigere for skoleprestasjonene jo eldre barna blir. Én årsak kan være at det å ha et rolig og stabilt sted til å gjøre lekser blir viktigere når barna blir større.


Mange ikke-vestlige innvandrere

Så hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Et helt sentralt funn er at det er stor utskiftning i gruppen. I aldersgruppen 25–65 år er halvparten av dem som er registrert som vanskeligstilt i ett år, ikke lenger i denne gruppen året etter. 30 prosent av de vanskeligstilte i 2015 var fortsatt i denne kategorien målt to år etter.

Det er derfor to ulike spørsmål som er viktige å stille når vi ser på de vanskeligstilte i boligmarkedet: Hvilke grupper er særlig utsatt for å havne i denne kategorien? Og hvem er det som forblir der over tid?
Ikke-vestlige innvandrere har langt høyere risiko for å være utsatt på boligmarkedet enn gjennomsnittet. Denne gruppen utgjør 8 prosent av den norske befolkningen, men hele 37 prosent av de vanskeligstilte.

De ikke-vestlige innvandrerne blir også i stor grad værende i denne kategorien, slik at de faktisk utgjør så mye som halvparten av de vedvarende vanskeligstilte.

Les også

Her øker segregeringen mest i Norge

Mer midlertidig for unge

Unge personer er tydelig overrepresentert blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, men samtidig kommer mange unge seg ut av denne kategorien igjen relativt raskt. De litt eldre er færre, men forblir i større grad vanskeligstilte over tid. For de yngre er dette altså oftere en midlertidig tilstand.

De vanskeligstilte har også en del andre kjennetegn man kan forvente fra grupper med dårlig økonomi: De er oftere lavt utdannet, arbeidsledige og stønadsmottagere. En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn. Samtidig ser vi at enkelte store livshendelser som skilsmisse og tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet.

Les også

Debatt: Hva skaper god boligkvalitet?

Hva kan gjøres?

Hva kan disse tallene si oss om gode tiltak for å hjelpe de som er vanskeligstilt på boligmarkedet? Aller først er det verdt å merke seg at Norge, sammenlignet med de andre nordiske landene, har en ganske liten andel offentlige boliger og et privatisert og uregulert leiemarked. Dette begrenser en del av mulighetene for typisk sosial boligpolitikk.

Det er uansett et viktig poeng at mange av dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet, kommer seg ut igjen av denne kategorien ganske raskt. Det kan derfor være grunn til å målrette tiltak mot grupper som oftere er vanskeligstilte over tid, som blant annet ikke-vestlige innvandrere. Det at boligleie, trangboddhet og støy ser ut til å være forbundet med svakere skoleprestasjoner, gjør også at det er flere gode argumenter for å prioritere tiltak rettet mot barnefamilier.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Boligpolitikk
  3. Bolig
  4. Leiemarkedet
  5. Viten