Vet vi egentlig om fysisk aktivitet er bra for helsen?
Ingen legemidler ville blitt tillatt solgt hvis helseeffekten var like svakt dokumentert som effekten av fysisk aktivitet.
Vi kan ikke stille lavere krav til dokumentasjonen av helseeffekter av levevaner enn vi stiller til dokumentasjonen av legemidler. For levevaner er mye viktigere for folkehelsen enn legemidler.
Dokumentasjonen av legemidler er oftest basert på studier med mange tusen deltagere, noen studier inkluderte over 20 000 deltagere. En omfattende litteraturgjennomgang gjennomført i 2016 (The Cochrane Collaboration) viste derimot av studier av fysisk aktivitet etter hjerteinfarkt i gjennomsnitt bare inkluderte 126 pasienter.
Dårlig dokumentert
Kortvarige studier har vist at trening har gunstige helseeffekter, og mange observasjonsstudier har vist at det finnes en sammenheng mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for mange sykdommer. Men vi vet ikke om det er en årsakssammenheng.
Gjennomgangen fra 2016 viste altså at langtidseffektene av fysisk aktivitet er forbausende dårlig dokumentert.
Hjerteinfarkt er en hovedårsak til død både i Norge og globalt. Men vi vet ikke om trening fører til at pasienter som har hatt hjerteinfarkt lever lenger, eller om trening beskytter mot å bli syk på nytt. Vi vet heller ikke om trening beskytter mot hjerneslag eller andre alvorlige sykdommer.
Om fysisk aktivitet forebygger sykdom hos friske personer, vet vi heller ikke.
Det har ikke vært utført kontrollerte studier for å teste om trening forebygger sykdom.
Kosthold, røyk og gener
En rekke observasjonsstudier av friske personer har funnet en assosiasjon mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for å bli syk. Slike studier har vist at pasienter som er fysisk aktive, har redusert risiko for tilbakefall.
Problemet med disse studiene er at de ikke har klart å skille effekten av fysisk aktivitet fra andre forhold som påvirker helsen, som kosthold, røyking og ikke minst genetikk.
De som er fysisk aktive skiller seg ofte fra dem som er inaktive ved at de har et sunnere kosthold og røyker mindre. I tillegg kan det være genetiske forhold som gjør at de som har lett for å trene også har mindre risiko for å bli syk.
I dag anbefaler Helsedirektoratet voksne å være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Den samme anbefalingen gis som hovedregel også til pasienter som har hatt hjertesykdom når de skrives ut fra sykehuset.
Forskere ved UiO fant at: «Injeksjoner av melkesyre har samme positive effekt på hjernen som intens trening»
Men bare 20 prosent av pasientene følger rådene, ifølge norske og amerikanske studier. Dette kan skyldes at rådene er svakt fundamentert. Hvis vi hadde bedre dokumentasjon for helsegevinst, kunne vi få flere pasienter til å trene, og vi kunne fått helsepersonell til å gi mer konkrete råd og faktisk følge opp pasientene slik at flere var fysisk aktive.
Sjekker 12.000 pasienter
For å få et klart svar på om fysisk aktivitet beskytter hjerteinfarktpasienter mot å bli syk på nytt, planlegger nå forskere ved St. Olavs Hospital og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) en stor studie med 12.000 pasienter.
Studien vil strekke seg over seks år og den enkelte pasient vil være med i tre år. Den ene halvparten av deltagerne vil få vanlige råd, mens den andre halvparten får et strukturert treningsopplegg med tett oppfølging.
Den store gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget om trening og helse, som ble utført i 2016 (The Cochrane Collaboration), konkluderte med at alle tidligere studier hadde vesentlige mangler.
Studiene hadde blant annet for kort varighet og omfattet ikke tilstrekkelig mange pasienter til å kunne gi klare svar. Dessuten var forskjellen i fysisk aktivitet mellom treningsgruppen og kontrollgruppen ofte for liten til å gi sikre konklusjoner.
Vil få tett oppfølging
I den nye studien vil treningsgruppen få tett oppfølging gjennom hele studieperioden. For første gang tar forskerne i bruk avanserte elektroniske hjelpemidler som registrerer fysisk aktivitet og hjertefrekvens.
Dermed kan de raskt oppdage om deltagerne ikke trener nok og iverksette individtilpassede tiltak for å hjelpe den enkelte pasient til å gjennomføre treningen.
Les også: «Nei, du dør ikke av å løpe mye og hardt»
Helsegevinst
Den potensielle helsegevinsten er stor. Vi studerer et tiltak – fysisk aktivitet – som kanskje både kan forebygge sykdom slik at færre blir syke, og som kan forhindre pasienter i å bli syke på nytt. Dette vil ha stor betydning for den enkelte.
Men et positivt resultat vil også kunne få stor betydning for samfunnet. Bare tenk på hvordan dette kan bidra til å dempe behovet for sykehustjenester i en spesialisthelsetjeneste som er i ferd med å drukne under eldrebølgen.
Samarbeidsprosjekt
Planene for den nye studien har vært vurdert av en internasjonal ekspertkomité. Komiteen skriver at vi endelig vil få en studie som kan gi svar på om det er en årsakssammenheng mellom fysisk aktivitet og helse. Fordi studien er så stor, vil resultatene også ha betydning for rådgivning om trening til friske personer.
Studien skal gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom sykehus og kommunale helsetjenester, helsedirektoratet, universiteter, selvstendige forskningsinstitutt og kompetansesentre
Vi har særdeles gode forutsetninger for å gjennomføre en slik studie i Norge. Vi har en god helsetjeneste der pasientene har tillit til leger og forskere.
De aller fleste pasienter sier ja til å delta i forskning, selv om de vet at de selv kanskje ikke vil ha direkte utbytte av å delta. De deltar ut fra et ønske om å bidra til at behandlingen kan bli enda bedre.
I tillegg har vi gode helseregistre. Dermed får vi sikrere informasjon om hvordan det går med dem som er med i studien enn man kan få i mange andre land.
Norge har solide forskningsmiljøer innen fysisk aktivitet og spisskompetanse når det gjelder organisering og gjennomføring av store behandlingsstudier.
